© 2005 Simon Ellefsen		Opdateret 28 Aug 2005.

Steinar Ellefsen
Født 15 jan. 1934, Balteskar, Astafjord sokn, Ibestad prestegjeld, Norge¹.
Død 29 jun. 1999, Amager hospital, København, Danmark..
Stilling: Air-Purser i Scanair 1964-94.

[Gift 11 apr. 1966 med Eva Tilly Fredin (f. 7 aug. 1939)].

2.1.

Ove Andreas Eberg Ellefsen
Født 26 jun. 1890, Grov, Skånland, Troms, Norge.², døbt 24 aug. 1890.
Død 29 aug. 1963, Grov, Skånland, Troms, Norge., begravet 3 sep. 1963, kirkegården i Grov.
Stilling: Skips-Stewart, Kok, Hotel og gjestgiver på Annamo.
Konfimert (i Ibestad kirke) i oktober 1905, anm: »Meget god!«. Stewart på skipene »Malangen« og »Salangen». Gjestgiver på Annamo i Astafjord, som han overtok efter Nikolai Iversen.

[Gift 19 jul. 1924, Grov, Skånland med Gudrun Johanna Simonsen Balteskard (30 aug. 1900 - 3 okt. 1958)].

3.1.

Gudrun Johanna Simonsen Balteskard
Født 30 aug. 1900, Balteskard, Skånland, Troms, Norge.².
Død 3 okt. 1958, Grov, Skånland, Troms, Norge.², begravet _____, kirkegården i Grov.

[Gift 19 jul. 1924, Grov, Skånland med Ove Andreas Eberg Ellefsen (26 jun. 1890 - 29 aug. 1963)].

4.2.

Eilev Berteus Strøm
Født 26 apr. 1844, Djupvik, Skånland, Troms, Norge.², døbt 27 mai 1844, Ibestad kirke.
Død 1897².
År 1865 er Ellef Olsen ugift fisker og bor sammen med foreldrene på Dypvik, Ibestad.³
År 1875 er Ellef Berteus Olsen ugift «dagarbejder og fisker» og logerende hos sin søster Nikoline Marie Olsdatter, der samme år ble enke på Grov (gårdsnr. 362a, bostedsnr. 17), Ibestad, Troms.⁴

[Gift 4 aug. 1882^5,2 med Pernille Karoline Ovidia Olsdatter (15 sep. 1849 - 4 jul. 1916)].

5.2.

Pernille Karoline Ovidia Olsdatter
Født 15 sep. 1849, Sørrollnes, Trondenes, Troms, Norge.^2,5, døbt 5 mai 1850, Trondenes kirke..
Død 4 jul. 1916, Grov, Astafjord, Troms, Norge.², begravet _____, kirkegården i Grov.
     Hennes første ekteskap var barnløst.
     År 1875 hjelper Pernille Olsen foreldrene hjemme på Roldnæs øvre (gårdsnr. 145b, 149b, bostedsnr. 50), Trondenes, Troms.⁴
     År 1900 er Pernille Olsdatter gårdbrukerenke med «selveiendom» på Grov (gårdsnr. 65, bruksnr. 1), Ibestad. Hun ernærer sig ved «jordbrugsarbeide, husgjerning og kreaturstel» sammen med sine børn: Nils, Ottilie, Nikoline Emelie, Ove og Peder Ellevsen.⁶

[Gift 1° 15 okt. 1878 med Nils Olai Thomassen (28 aug. 1849 - 11 mai 1879); Gift 2° 4 aug. 1882^5,2 med Eilev Berteus Strøm (26 apr. 1844 - 1897)].

6.3.

Simon Harr Markussen
Født 22 mai 1866, Balteskard, Astafjord, Troms, Norge..
Død 6 apr. 1951.
En af de 28 medlemmer af Ibestad Heradstyre. Han og naboen Bernt Johansen budde altid hos Per Krogvåg, Hamnvik når der var møte i heradstyret (der på den tid varte 2 dager). Etter møtet ble der ofte holdt et referat for bygdens andre beboere hjemme hos Simon Markussen. Sammen med Martinus Bertheussen på Myklevold, kjøpte han fembøring.
Simon Markussen er år 1900 i «moderens tjeneste som Høvedsmand paa fiskeri», samt «jorbrugsarbeide» på moderens gård (nr. 74, bruksnr. 4) på Balteskar, Ibestad herred, Ibestad kommune, Troms. Hustruen Antonetta hjælper med «kreaturstel, jorbrugsarbeide og husgjerning». En datter, Gudrun Markussen, er nevnt i 1900-tellingen.⁶

[Gift 1899 med Antonette Andrea Bendiksdatter (2 feb. 1875 - 10 mar. 1927)].

7.3.

Antonette Andrea Bendiksdatter
Født 2 feb. 1875, Fornes, Skånland, Troms, Astafjord., døbt 15 aug. 1875, Ibestad.
Død 10 mar. 1927.

[Gift 1899 med Simon Harr Markussen (22 mai 1866 - 6 apr. 1951)].

8.4.

Ole Andreas Strøm
Født 1797, Innigarden på Strømfors i Hemnes, Nordland.^7,8, døbt 19 mar. 1797, Hemnes, Nordland., 3. søndag i faste..
Død 19 mai 1868⁹, begravet 1 jun. 1868⁹.
     Antagelig på foranledning af sin morbror Christen Larssen flyttet han nordpå til Astafjord.
     Gårdbruker på Dybvik i Astafjord. Antok antagelig navnet Strøm efter sit fødested, Strømfors i Hemnes.
     Om Ol'Strøm er det å fortelle at da han kom nordover, gikk det rykte om at han skulle ha vært i slåsskamp med en helgelender og at han trodde at han hadde slått han ihel. Han bar derfor det han hadde av jordgods i sin fembøring og stakk til havs. Han segla utenskjærs og kom inn Vågsfjorden. Han tok land på Andørja mellom Jektevika og Årbostad i Mjøsundet.⁹
     Sommeren 1867 døde Iverina, og fra da av gikk det fort tilbake med Ol'Strøm. Sommeren 1868 hadde han forvillet seg ned på Klubben i en forrykende synnavindskuling. Hvorledes det hendte er det ingen som vet, men klompan hans sto igjen på Klubben, og han var borte; det var åpenbart at havet hadde tatt han. På Årbostad bodde en mann som hette Otte Jørnsa [Otto Jørgensen], der hadde en vedteig nær jektevika. Han og en nabo rodde dit for å hente ved. De så et lik i fjæra. Det var Ol'Strøm. Han hadde rekt dit hvor han landa med fembøringen for mange år siden.⁹
     Overtrua var stor den gang, og ingen måtte nærme seg et lik den gang uten først å stålsette liket, det vil si, å kaste stål over liket. Otte Jørnsa tok derfor øksa med seg, og da han kom på passe hold, kasta han den. Kastet var for kort, øksa traff han Ol'Strøm i kne, og det ble merke etter øksa.⁹
     Ut på høsten var Otte i fjæra for å bre tran. Han hadde levra opp i et stort jernkar og la varme under. Det tok lang tid å dampe opp trana, så han Otte gikk og la seg under seglet i båten. Da så han en båt komme roende. Det var to kjerringer, og de la åt i støa hans. Da de gikk på land, hadde den ene ei øks med seg. De gikk rett opp til båten, trakk seilet til side og ho med øksa hogg han Otte i kne. Om det ble noe merke etter den øksa veit jeg [Arthur Elvenes] ikke, men en ting er sikkert: Otte var halt på en fot resten av livet. Det var en alminnelig mening den gang at det var begge konene til Ol'Strøm som hadde vært og hevnet seg for øksekastet.⁹
     I folketellingen år 1865 er Ole Strøm og Evrine Ellefsdatter føderådsfolk hos sønnen (av 1ste ekteskap) Erik Olsen på Dybvik, Ibestad. Hos dem er også deres (felles) sønn Ellef Olsen.³

[Gift 1° 9 aug. 1829, Åndervåg, Ibestad⁹ med Nikolina Maria Eriksdatter (1802 - 21 mar. 1838); Gift 2° 23 okt. 1839, Ibestad kirke^5,2 med Iverina Antonetta Ellevsdatter (1805 - 28 jun. 1867)].

9.4.

Iverina Antonetta Ellevsdatter
Født 1805².
Død 28 jun. 1867⁹.

[Gift 23 okt. 1839, Ibestad kirke^5,2 med Ole Andreas Strøm (1797 - 19 mai 1868)].

10.5.

Ole Tygesen
Født 2 feb. 1816, Sørrollnes, Trondenes, Troms, Norge.¹⁰, døbt 1816, Trondenes.
Død 1889, Sørrollnes, Trondenes, Troms, Norge.¹⁰.
Fisker og gårdbruker på øvergården, Sør-Rollnes i Trondenes. Ble 26. sept. 1849 første selveier på bruket for en kjøpesum av 70 spd. I 1856 delte han eiendommen med sin yngre bror Ingebrikt.

[Gift 30 okt. 1848 med Pauline Kirstine Sørensdatter (28 nov. 1821 - 1892)].

11.5.

Pauline Kirstine Sørensdatter
Født 28 nov. 1821, Sama, Trondenes.¹⁰, døbt 26 dec. 1821, Trondenes.
Død 1892, Sørrollnes, Trondenes.¹⁰.

[Gift 1° 4 okt. 1841 med Mads Walberg Andersen (8 feb. 1814 - 16 aug. 1845); Gift 2° 30 okt. 1848 med Ole Tygesen (2 feb. 1816 - 1889)].

12.6.

Markus Gram Nilssen
Født 12 sep. 1829, Renså, Skånland, Troms, Norge..
Død 29 apr. 1897.
Gårdbruker, selvejer på Balteskard i Astafjord. Han har efterladt sig en huspostil »Husandagtsbog - Betragtninger for hver Dag i Aaret af C.O.Rosenius«, der indvendig på første blad er signeret »Til ...... Markus Gram Nilsen Balteskar 1878«.

[Gift 28 okt. 1856 med Barbro Maria Hansdatter (7 aug. 1833 - 1917)].

13.6.

Barbro Maria Hansdatter
Født 7 aug. 1833, Balteskard, Skånland, Troms, Norge., døbt 13 okt. 1833, Ibestad, 19. søndag e. Trin..
Død 1917².
Barbro Hansdatter er år 1900 «gaardbrugerenke med selveiendom» på Balteskar (gårdsnr. 74, bruksnr. 4), Ibestad herred, Ibestad kommune, Troms. Barbro driver også med «husgjerning» og børnene Nanna Rebekka, Haakon og Simon Markussen hjælper til på gården.⁶

[Gift 28 okt. 1856 med Markus Gram Nilssen (12 sep. 1829 - 29 apr. 1897)].

14.7.

Bendik Martin Hanssen
Født 11 jan. 1843, Fornes, Skånland.², døbt 23 apr. 1843, Ibestad..
Død 1920².
Gårdbruker, selveier på Sør-Fornes i Astafjord.

[Gift 1° _____^11,2 med Ingeborg Anna Nilsdatter (1845 - 1915); Gift 2° 3 okt. 1872, Ibestad² med Elen Bergitta Johnsdatter (8 mai 1846 - 1916)].

15.7.

Elen Bergitta Johnsdatter
Født 8 mai 1846, Marskard, Skånland.², døbt 28 jun. 1846, Ibestad.
Død 1916².

[Gift 3 okt. 1872, Ibestad² med Bendik Martin Hanssen (11 jan. 1843 - 1920)].

16.8.

Anders Israelsen
Født 1755, Innigarden på Strømfors i Hemnes, Nordland.⁸.
Død 18 nov. 1820⁸.
     Stilling: Gårdbruker og fisker på Strømfors i Hemnes
     Fikk bygselbrev dateret 4. nov. 1788, tinglyst 6. mai 1789 på bruk nr. 2 Innigarden på Strømfors (Straumfors) i Hemnes, Nordland.⁸
     Skifte 1821Ved skiftet etter Anders 1821 var boets brutto 216-3-18 (rd-mark-skil), avgang 36-2-7. Sølv for 1 Rd. Bøker: Müllers postill og 2 andre. 2 seksringsbåter, Lofot-bruk. Husdyr: 1 hest, 7 kyr, 2 markkviger, 2 dalkviger, 1 kalv, 4 sauer, 3 jømmer, 1 risbit vær, 4 lam, 2 hanegeiter, 1 risbit bukk.⁸.

[Gift 1791⁸ med Else Larsdatter (19 mai 1765 - 22 mai 1848)].

17.8.

Else Larsdatter
Født 19 mai 1765, "Grannstua" på Medstrøm i Hemnes.¹².
Død 22 mai 1848⁸.

[Gift 1791⁸ med Anders Israelsen (1755 - 18 nov. 1820)].

18.9.

Ellev Ediassen
Født 1762, Sørrollnes, Trondenes.^2,10, døbt 1762¹³.
Død 1817².
     Eilif kjøpte halvparten av gården Dybvik i 1791 for 115 riksdaler. Dette var den første jord i Sørgårdene i Astafjord - og blant de første i hele distriktet - som ble kjøpt av brukerne. Betalte i 1816 5 rbdlr. i sølvskatt, hvilket var dobbelt opp av gjennomsnittet for fiskebøndene.
     Eilif var fader til Ole Andreas Ellevsen (1795-1872) «Ol' Eyløvsa med sitt svarte skjegg, han kan vel båten vende» (andre verset i astøingsvisa), hvorom der er fortalt i «Håløygminne 1941».
     Skifte 10 jul. 1818¹⁴.

[Gift 17 jul. 1791, 7de søndag efter pinse 1791. med Berit Kirstina Olsdatter (1770 - 1848)].

19.9.

Berit Kirstina Olsdatter
Født 1770, Gamvik, Lavangen.
Død 1848.

[Gift 17 jul. 1791, 7de søndag efter pinse 1791. med Ellev Ediassen (1762 - 1817)].

20.10.

Tyge Olsen
Født 1784, Sørrollnes, Trondenes, Troms, Norge.^15,13,10.
Død 1848, Sørrollnes, Trondenes, Troms, Norge.¹⁰.
Gårdbruker på øvergården, Sør-Rollnes i Trondenes.

[Gift 20 okt. 1809¹⁶ med Pernille Olsdatter (1786 - 1849)].

21.10.

Pernille Olsdatter
Født 1786, Grov, Astafjord, Norge.^2,10, døbt 1786, Ibestad kirke.
Død 1849, Sørrollnes, Trondenes, Norge.¹⁰.

[Gift 20 okt. 1809¹⁶ med Tyge Olsen (1784 - 1848)].

22.11.

Søren Hågen Johannesen
Født okt. 1762, Høgforsen, Trondenes.¹³, døbt 1762, Trondenes.¹³.
Død 1832, Sama, Trondenes.¹⁰.
Gårdbruker på øvre Sama i Trondenes. Oppfostret hos sin faster (Anne Sørensdatter) på Berg, hvor han også fikk jord av sine fosterforeldre. Eiendommen ble imidlertid tatt fra ham ved odel, og han flyttet derfor til Sama i 1807, og bodde her til sin død.
Søren levde i trange kår. For å komme gjennom hungerårene 1809-12 måtte han kjøåpe korn til blodpriser fra kongens magasin, og han stiftet smågjeld på handelsstedene på Sandtorg, i Forhamn, på Røkenes og på Borkenes. Da han døde, ble boet til siste skilling spist opp av gjeld. Han oppga 1822 halvparten av sitt bruk.

[Gift 1° _____ med Berthe Olsdatter (d. 1808); Gift 2° _____ med Ingeborg Marie Benjaminsdatter (_____ - 1832)].

23.11.

Ingeborg Marie Benjaminsdatter
Født _____, Vollstad¹³, døbt 1784¹³.
Død 1832.
Konf. 1803.¹³

[Gift _____ med Søren Hågen Johannesen (okt. 1762 - 1832)].

24.12.

Nils Schamfer Olsen
Født 1792, Sørrollnes, Trondenes.^17,18, døbt 1792^19,13.
Død 1849².
Gårdbruker, selveier på Renså i Astafjord. Den bekjendte båtbygger og konstruktør af »Skandferskøytene«, Nils Skandfer var hans sønnesøn.

[Gift 1821² med Sara Helena Hansdatter (1795 - 1851)].

25.12.

Sara Helena Hansdatter
Født 1795, Renså, Skånland.².
Død 1851².

[Gift 1821² med Nils Schamfer Olsen (1792 - 1849)].

26.13.

Hans Olsen
Født 1796, Balteskard, Skånland, Troms, Norge..
Død 1877.
Gårdbruker, selveier på Balteskard i Astafjord.
Kgl. skjøte dat. 30. apr. 1833, tgl. 10. juli s.å. til Hans Olsen på 1 pd. i Balteskar for 80 spd. og mot påhefte av årlig jordavgift til Trondenes kirke og prest av 4 kyr, 1 1/3 tønne bygg.

[Gift 31 okt. 1831 med Rebekka Andersdatter Schjelderup (1803 - 1880)].

27.13.

Rebekka Andersdatter Schjelderup
Født 1803, Tovik, Skånland, Troms, Norge.^20,10.
Død 1880, Balteskard, Astafjord, Troms, Norge.¹⁰.

[Gift 31 okt. 1831 med Hans Olsen (1796 - 1877)].

28.14.

Hans Petter Paulsen
Født 1792, Fornes, Skånland.².
Død 1869².
Gårdbruker, selveier på Sør-Fornes.

[Gift 16 okt. 1834²¹ med Mikol Maria Sørensdatter (1806 - 1867)].

29.14.

Mikol Maria Sørensdatter
Født 1806, Hesjeberg, Gratangen.², døbt 20 apr. 1806.
Død 1867.

[Gift 16 okt. 1834²¹ med Hans Petter Paulsen (1792 - 1869)].

30.15.

John Gabriel Eriksen
Døbt 12 sep. 1813, Mo kirke, Nordland., 13de søndag efter Trin..
Død 1888.
     Bøxelmann, båtbygger, gårdbruker på Marskar. I 1875 var hans besetning: 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer, 2 geiter og 1 svin. Utsæd: 1 tønne bygg, 5 tønner poteter.
     I folketellingen år 1865 er John G. Eriksen, 50 år gl. (enkemann), født i Ibestad sogn og «gaardbruger og baadebygger» på Marskard (matr. nr. 375), Ibestad sogn og prgj., Ibestad kommune, Troms. På gården er også sønnen Hans M. Johansen og døttrene Elen B., Anna M. Sara Jørgine, og Bendigte K. Johnsdatter. Alle nevnte børn er ugifte. Besetning på gården var: 1 hest, 3 stort kveg, 12 får. Utsæd: 1½ (tønne) bygg og 2 (tønner) poteter.³
     I folketellingen år 1875 er John Gabriel Eriksen, f. 1813 i Moe prgj. i Helgeland, enkemann, gårdbruker (bykselmann) og bådebygger på Marskar (gård/matr. nr 375) i Ibestad herred, Ibestad kommune, Troms.⁴

[Gift 20 okt. 1843 med Johanna Katrine Hansdatter (1822 - 1863)].

31.15.

Johanna Katrine Hansdatter
Født 1822, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
Død 1863².

[Gift 20 okt. 1843 med John Gabriel Eriksen (d. 1888)].

32.16.

Israel Anderssøn
Født 1725, Berg i Nord-Rana^22,8, døbt 6 jan. 1725, Mo kirke, Nord-Rana, Fest Epiph. 1725..
Begravet 30 okt. 1791, 19de søndag efter Trin.⁸.
     Stilling: Gårdbruker og fisker på Strømfors i Hemnes
     Gårdbruker på bruk nr. 2 Innigarden på Strømfors i Hemnes, som han han overtok ved at gifte sig med enken etter forrige brukere.
     Skifte 1792⁸: «Ved skiftet etter Israel 1792 var boets brutto 203-3-6 (dlr-mark-skil), avgang 36-3-13. Penger: 10 Rd. Sølv for 3-1-4. Bøker: Müllers postill og 4 andre. Liten åttringsbåt med fullt utstyr, 2 firerømmingsbåter, 2 kastenøter. Husdyr: 1 hoppe, 6 kyr, 1 markokse, 1 ett-fôrs okse, 8 sauer, 2 jømmer, 1 vær, 3 geiter, 1 hanegeit, 1 risbit bukk.».

[Gift 22 sep. 1754, 15de søndag efter Trin.²³ med Dordi Jonsdatter (f. _____)].

33.16.

Dordi Jonsdatter
Født _____, Utland, Hemnes.⁸, døbt 21 apr. 1717, 1ste påskedag 1717.⁸.
Begravet 28 feb. 1796, 3de søndag i faste..

[Gift 1° 1739²⁴ med Peder Nielsen (1713 - 1754); Gift 2° 22 sep. 1754, 15de søndag efter Trin.²³ med Israel Anderssøn (f. 1725)].

34.17.

Lars Jonsøn
Født 1739, "Grannstua" på Medstrøm, Hemnes.⁸.
Død 1811⁸.
Bruker på bruk nr. 2 "Grannstua" på Medstrøm i Hemnes fra 1760, kanskje sammen med mora inntil 1767. Hans andre ekteskap var barnløst.⁸

[Gift 1° 1763⁸ med Weronicha Christensdatter (1736 - 12 apr. 1780); Gift 2° _____ med Kirsten Andersdatter (1709 - 1 okt. 1797)].

35.17.

Weronicha Christensdatter
Født 1736, Røsså, Hemnes.⁸.
Død 12 apr. 1780⁸.
Skifte 1780⁸: «Boets brutto 217-4-8 (dlr-mark-skil.), avgang 35-1-10. Sølv for 1-1-14 (mrk. ELD). Husdyr: 1 hoppe, 9 kyr, 1 toårs okse, 1 toårs kvige, 1 kalv, 12 sauer, 1 vær, 6 lam, 3 hanegeiter, 1 bukk.».

[Gift 1763⁸ med Lars Jonsøn (1739 - 1811)].

36.18.

Edias Jenssen (Bagge ? Erboe ?)
Født 1730, Sørrollnes, Trondenes.^25,10.
Død 1802, Sørrollnes, Trondenes.¹⁰.
Gårdbruker på øvergården i Sør-Rollnes, Trondenes. Familien levde «af Haand i Mund», som fogden uttrykker det.
Edias Jenssen (1730-1802) på Sørrollnes, kaldes OGSÅ i Tore Meyers Astafjord Bygdebok for Edias Jenssen Bagge (1730-1802) på Sørrollnes, og er da gift 1753 med Anne OLUFSDATTER.

[Gift 1753² med Anna Ellevsdatter (1728 - 1801)].

37.18.

Anna Ellevsdatter
Født 1728^26,2,10.
Død 1801, Sørrollnes, Trondenes.¹⁰.
Er ifølge Hilmar Eriksen "Det gamle Astafjord og Ibestad", datter af Ellef Pedersen på Indre Å i Astafjord. Men i den nye udgave "Astafjord Bygdebok" forfattet af Tore Meyer kendes hendes foreldre ikke. Tore Meyer har kun kendskab til et barn af Ellev Pedersen (1680-1741), og det er Hans Ellevsen (1715-1763) på Å.

[Gift 1753² med Edias Jenssen (Bagge ? Erboe ?) (1730 - 1802)].

38.19.

Ole Anderssen
Født 1731, Gamvik, Lavangen.².
Død 1795².
Bygselmann i Gamvik, Lavangen. Da han døde var boet uden gjeld og verdsatt til 906 rd.
Skifte 1788-1798, Gamvik, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 146, folio 468b.».

[Gift 1761 med Anne Maria Olsdatter Trane (1735 - 1814)].

39.19.

Anne Maria Olsdatter Trane
Født 1735, Igeland, Ibestad².
Død 1814².
Kom hardt i klemme på tinget for brennevinsbrenning. Gang på gang neglisjerte hun retten ved å utebli for sin svakhets skyld, som det ble sagt. Sorenskriveren var uvanlig tålmodig og tilbød til slutt avhøret foretatt i Gamvik. Man får det inntrykk at hun måtte ha spilt på sin posisjon som lensmannssøster.

[Gift 1761 med Ole Anderssen (1731 - 1795)].

40.20.

Ole Tygesen (Trane)
Født 1755, Lilleskog, Astafjord, Troms, Norge.^28,2.
Død 1825, Sørrollnes, Trondenes, Troms, Norge.¹⁰.
Stilling: Gårdbruker (leilending) og fisker på Sørrollnes i Trondenes
Gårdbruker på øvergården i Sør-Rollnes. Overtok bruket efter svigermoren i 1778. Ole Tygesen satt som fisker og leilending i fattige kår.

[Gift 1778, Sørrollnes, Trondenes.² med Ingeborg Olsdatter (1748 - 1810)].

41.20.

Ingeborg Olsdatter
Født 1748, Sørrollnes, Trondenes, Troms, Norge.^29,2,13,10.
Død 1810, Sørrollnes, Trondenes, Troms, Norge.^2,10.
Konfirmert 1766.¹³

[Gift 1778, Sørrollnes, Trondenes.² med Ole Tygesen (Trane) (1755 - 1825)].

42.21.

Ole Bårdsen
Født 1756, Foldvik, Gratangen, Norge.².
Død 10 jan. 1828, Grov, Ibestad prgj., Norge..
Stilling: Gårdbruker på Grov, Skånland

[Gift 27 dec. 1785 med Karen Davidsdatter (1759 - 26 jan. 1837)].

43.21.

Karen Davidsdatter
Født 1759, Tortenvik, Skånland, Norge.², døbt mar. 1759, Ibestad.
Død 26 jan. 1837, Grov, Astafjord, Norge..

[Gift 27 dec. 1785 med Ole Bårdsen (1756 - 10 jan. 1828)].

44.22.

Johannes Sørensen
Født 1726, Sama, Trondenes.³⁰.
Død 1787, Høgforsen, Trondenes.³⁰.
     Bygslet hele Høgforsen (under Bergseng i Trondenes) i 1762. Johannes brukte først en jordepart i presteenkesetet Sama, men ble utsagt derfra da Simon Kildal d.e. døde, og enken, Mette Marie Lassen, flyttet til gården. Det oppsto et bittert fiendskap mellom madame Kildal og Johannes etter dette. På tinget 1762 ble både han og kona innkalt for «skjellsord». Bl.a. skulle kona ha sagt til madame Kildal: «I har handlet med oss som vi var Hunder.» Dette uvennskapet forplantet seg også til den nye presten til Trondenes, Hans Falster, og ble til stor ulykke for Johannes. Presten hadde bygselrådigheten over Bergseng, og det oppsto uenighet om hvorvidt Høgforsen var å betrakte som gammel bygsel eller ny rydning. Gang på gang fra 1775 ble han stevnet til tings av Falster for tre saker, og presten forsøkte å oppnå utkastelsesdom over ham. Den første saken gjaldt landskyldsrestanser, som Johannes nektet å betale fordi han mente skylda var for høy. Det andre ankepunktet var at Johannes hadde beskyldt presten for å lyve i kirken. Johannes ble dømt til å betale vel 15 rdlr. i restanser og 10 rdlr. i bot til Skolekassen for æreskjelling, men Falster fikk ham ikke ut fra bruket. Endelig ble kona til Johannes stevnet for kirkeforsømmelse. Enda det ble bevist i retten at hun hadde mange små barn, mye sykdom i huset og ingen tjenerhjelp, ble hun likevel dømt til å betale 3 lodd sølv i bot.
     Johannes har sikkert vært en dyktig og vital personlighet, men noe kranglevoren. Det var stadig strid om grensen mellom Høgforsen og Tofta. Lensmann Sparboe gikk opp en grense 1766, men Johannes respekterte den ikke og pløyde opp en åkerlapp på naboens eiendom. Retten måtte derfor 1768 tilkalles for å få grensen oppgått på nytt, og den ble nå markert med skjellsteiner. Johannes ble dømt til å betale omkostningene.
     Det fantes ikke hus på Høgforsen da Johannes flyttet dit i 1762. Han bygde stue, fjøs, høylade og stabbur, og i Storforsen i Bergselva oppførte han, sammen med broren, Gabriel Sørensen, Sama, en stor kvern, som de kunne male på året rundt. En skyldsetningskommisjon så på den 1776, men fant det ikke riktig å skyldsette den særskilt, for drifta var helt avhengig av «eierens interesse og økonomiske evne». Kverna ble kostbar i drift p.gr.a. de lange rennene på bukker som førte vatnet til kvernkallen, og som ofte ble ødelagt av isen om vinteren.
     Efter første kone, viste boet alminnelig velstand, men da andre kone døde 1778, var boet fallit, og selv døde han i stor fattigdom.
     Skifte 1785-1789, Bergseng, Sand timglag, Senja og Tromsø sorenskriveri²⁷: «protokollnr. 144, folio 542.».

[Gift 1° 4 nov. 1757, «12. aug. 1757 bleve welagte og forstandige karl Johannes Sørensen av Sama og dyds- og Gudselskende pige Bergitte Bye med hinanden trolovet, og forat intet strider mot indgåelse af dette ægteskab caverer: Erich Normand, Erich Fogsen.» med Berthe Haagensdatter Bye (1727 - okt. 1762); Gift 2° 1763 med Maria (Marit) Johansdatter (omkr. 1738 - 1778); Gift 3° 1778 med Elisabeth Kirsebom Karstensdatter (omkr. 1748 - 1784)].

45.22.

Berthe Haagensdatter Bye
Født 1727, Trondhjem.³¹.
Død okt. 1762, Trondenes.³².
     Det er ikke kjent hvor Berthe Bye kom fra, da hun første gang er nevnt som fadder 1756 (Berthe Bye af Trones). Dette året er hun fadder på 5 barn og tilsammen i de få år hun levde her finnes hun som fadder minst 15 ganger. Dette tyder på at hun var både avholdt og aktet i bygda. Hun kom trolig til prestegården i Trondenes ca. 1755, kanskje som guvernante for prost Kildals barn.
     I 1757 sto Berthe og Abigael Kildal, prost Kildals datter, fadder på et barn fra Sandtorg, og i 1759 sto prostinne Kildal og hennes stesønn Christian Kildal fadder på det første barnet til Berthe og Johannes. Det viser at forholdet mellom Johannes og prost Kildals familie var godt så lenge prosten selv levde.
     Skifte 26 jun. 1763³³: «Boet viste alminnelig velstand. Berthe etterlot seg en arv på 133 rdlr. Blant eiendelene var en rød og hvit damaskes kåpe, fóret med gråverk (takst 15 rdlr.) og av fiskeredskaper: en saltværingsåttring, en færing og halvpart i seinot.».
     Skifte 1753-1767, Bergseng, Sand timglag, Senja og Tromsø sorenskriveri²⁷: «protokollnr. 141, folio 220b.».

[Gift 4 nov. 1757, «12. aug. 1757 bleve welagte og forstandige karl Johannes Sørensen av Sama og dyds- og Gudselskende pige Bergitte Bye med hinanden trolovet, og forat intet strider mot indgåelse af dette ægteskab caverer: Erich Normand, Erich Fogsen.» med Johannes Sørensen (1726 - 1787)].

46.23.

Benjamin Hartvigsen
Født 1734, Halsebø, Trondenes.¹⁰.
Død 1797, Vollstad, Trondenes.¹⁰.
Stilling: Fisker, smed og snekker (?på Vollstad i Trondenes?)
Benjamin var dyktig fisker og flink smed og snekker og ble etter forholdene en velstående mann. Benjamin hadde i flere år tjent hos klokker Henning Normann på Harstad.

[Gift 18 nov. 1771, Harstad³⁴ med Margrethe Nielsdatter (1745 - 1804)].

47.23.

Margrethe Nielsdatter
Født 1745, Harstad, Trondenes.¹⁰, døbt 1745¹³.
Død 1804, Vollstad, Trondenes.¹⁰.
Hun etterlot seg 212 rdlr. i arv til barna

[Gift 18 nov. 1771, Harstad³⁴ med Benjamin Hartvigsen (1734 - 1797)].

48.24.

Ole Larssen
Født 1750, Sørrollnes, Trondenes.^35,13,2,10.
Død 1831, Sørrollnes, Trondenes.^2,10.
Gårdbruker på nergården, Sørrollnes. Som sin fader må Ole også ha vært dyktig på sjøen. Han opprettholdt velstanden på bruket, og ble ilag 10 spd. i sølvskatt til Norges Bank i 1816, det høyeste beløpet som ble betalt innenfor det området som nå omfatter Skånland herred.

[Gift 1° 1778² med Berit (Birgitte) Mortensdatter (1752 - 1800); Gift 2° 1802¹⁰ med Maren Olsdatter Gram (1754 - 1827)].

49.24.

Berit (Birgitte) Mortensdatter
Født 1752, Bolla Ytre, Astafjord.^2,10.
Død 1800, Sørrollnes, Trondenes.¹⁰.
Skifte 1804-1805, Rollnes søndre, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 149, folio 627b.».

[Gift 1778² med Ole Larssen (1750 - 1831)].

50.25.

Hans Sakariassen
Født 1761, Sørrollnes, Trondenes.³⁶.
Død 1822, Renså, Astafjord.³⁶.
Konfirmert 1778.
Gårdbruker, selveier og fisker på Renså i Astafjord. Hans Zachariassen var sin tids fremste bonde i Astafjord. I 1810 kjøpte han halvparten av gården Renså for 250 rdlr. (Kgl. skjøte dat. 30. april, tgl. 4. nov.). Året etter solgte han halvdelen av sin halvpart til sin stesønn Rasmus Harr for 500 rdlr. (Skjøte dat. og tgl. 12. okt. 1811 - Kurantdaleren rutsjet nedover mot katastrofen). Hans Zachariassen fulgte altså godt med konjunkturene under krigstida 1807-1814. Til valgmannstinget for valg av representanter til det overordentlige storting i 1814 skulle fra hver menighet velges to menn, og en av dem skulle være bonde. Provst Gunnar Berg utvirket at Hans Zachariassen ble valgt sammen med Jens Bing Dons. Dermed ble Hans Zachariassen den fremste bonde, selvom han ikke kom til å sitte på tinget.

[Gift 1° 1786² med Synnøve Andersdatter (1748 - 1820); Gift 2° _____^37,2 med Johanna Olsdatter].

51.25.

Synnøve Andersdatter
Født 1748, Balteskard, Skånland.².
Død 1820².
Skifte 15 aug. 1820: «Tinglyst 31. juli 1822.».

[Gift 1° 1771² med Anders Rasmussen Harr (1741 - 1784); Gift 2° 1786² med Hans Sakariassen (1761 - 1822)].

52.26.

Ole Anderssen
Født 1755, Balteskard, Skånland.².
Død 1800².
Gårdbruker på Balteskar i Astafjord.
Skifte 1804-1805, Balteskar, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 149, folio 640.».

[Gift 1782² med Olavina Hansdatter (1762 - 1828)].

53.26.

Olavina Hansdatter
Født 1762, Hesjeberg, Gratangen².
Død 1828².

[Gift 1° 1782² med Ole Anderssen (1755 - 1800); Gift 2° 1803, Balteskard, Skånland² med Morten Sørensen (1771 - 1844)].

54.27.

Anders Nielsen Schjelderup
Født 1771, Tovik, Trondenes, Troms, Norge.¹⁰, døbt 4 aug. 1771, Trondenes kirke.^38,39.
Død 5 sep. 1847.
Fisker og gårdbruker på ytre Tovik i Trondenes. Fikk skjøte av faren 26. april 1800 på halve ytre Tovik for 119 rdlr.
Han var medlem af bygdekommisionen og amtsskattekommisionen og nøt stor tillit i bygda.

[Gift 1794² med Ingeborg Marie Israelsdatter (1771 - 2 sep. 1848)].

55.27.

Ingeborg Marie Israelsdatter
Født 1771, Sørrollnes, Trondenes.¹⁰.
Død 2 sep. 1848, Tovik, Trondenes.¹⁰.

[Gift 1794² med Anders Nielsen Schjelderup (1771 - 5 sep. 1847)].

56.28.

Paul Anderssen
Født 1760, Balteskard, Skånland.².
Død 1817².
Jordbruker og fisker på Sør-Fornes i Astafjord, som han i 1786 kjøpte efter Nils Rasmussen Rasks død. Under 14. aug. 1816, tgl. 15. aug., skjøtet han halvparten l.nr. 382, 6 mrk. i Fornes søndre til sin sønn Hans Peter Poulsen for 60 spd. Speciedaleren hadde altså holdt sitt inntog i Astafjord tinglag allerede før sølvskatten ble utskrevet.⁴⁰
Skifte 20 jul. 1818⁴¹: «Tgl. 31. juli 1819.»: «Resten av gården (l.nr. 381) ble utlagt med halvparten (3 mrk.) til enken Barbro Hansdatter og den andre halvparten til tre sønner med 1 mrk. på hver.».

[Gift 1788² med Barbro Maria Hansdatter (1764 - 1833)].

57.28.

Barbro Maria Hansdatter
Født 1764, Hesjeberg, Gratangen.².
Død 1833².

[Gift 1788² med Paul Anderssen (1760 - 1817)].

58.29.

Søren Hanssen
Født 1769, Hesjeberg, Gratangen².
Død 1812².
Krøpling. Bosat hos foreldrene på Hesjeberg i Astafjord.⁴²

[Gift 31 okt. 1804 med Berit Maria Andersdatter Harr (1774 - 1838)].

59.29.

Berit Maria Andersdatter Harr
Født 1774, Renså, Skånland.².
Død 1838².

[Gift 1° 31 okt. 1804 med Søren Hanssen (1769 - 1812); Gift 2° 1818² med Mikkel Benjaminsen (1782 - 1854)].

60.30.

Erik Andersen
Født 1766, Hauknes, Mo prgj..
Død 8 mai 1859.
Gårdbruker på Hougness (Hauknes) i Mo prgj. Solgte jorden høsten 1833 og fikk til kår: For til 2 kyr og 4 småfe og åker til 1 tønne utsæd i Vedhogg- og Sjåbergåkern.

[Gift 1° 1796 med Doreth Ivarsdatter (1763 - dec. 1811); Gift 2° 1812 med Beret Karine Jonsdatter (12 feb. 1777 - 6 apr. 1835)].

61.30.

Beret Karine Jonsdatter
Født 12 feb. 1777, Ørtfjellet, Mo prgj..
Død 6 apr. 1835.
Gift i Røvatnet ?

[Gift 1° _____, Uekteskapelig !⁴³ med Nils Monsson (3 feb. 1774 - 1813); Gift 2° 1812 med Erik Andersen (1766 - 8 mai 1859)].

62.31.

Hans Johannesen
Født 1789, Sandstrand, Trondenes.^13,10.
Død 1855, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
Innløste etterhvert sine søsken og sat på nedre Sandstrand i Trondenes, som fisker og bonde til sin død.⁴⁴

[Gift 1817 med Margrethe Sørensdatter (1796 - 1867)].

63.31.

Margrethe Sørensdatter
Født 1796, Sandstrand, Trondenes.^13,10.
Død 1867, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
Hun overdro (som enke) bruker på nedre Sandstrand til to sønner.

[Gift 1817 med Hans Johannesen (1789 - 1855)].

64.32.

Anders Anderssøn
Født omkring 1659⁴⁵.
Død 1736, begravet 20 mai 1736⁴⁶.
     Jordbruker på Berg, Nord-Rana.
     År 1701 er Anders Anderssen, 42 år gl., og bruker på Langfield med sønnene Olle, 5 år og Anders, 4 år.
     Skifte 1736, Langfjeld, Mo i Rana.^47,48: «Avdøde Anders Andersen. Arvinger: ektefelle Marithe Mogensdatter; sønn av 1. ekt. Ole Andersen, Stenbechhoug; sønn av 1. ekt. Anders Andersen, Tapperschar; sønn av 1. ekt. Zacharias Andersen, Biørnbechmoen; datter av 1. ekt. Dordi Andersdatter, g.m. Ellend Andersen, Sund; datter av 1. ekt. Anne Andersdatter, g.m. Lars Israelsen, Vilden; datter av 1. ekt. Abelune Andersdatter, g.m. Lars Henrichsen, Nedre Gruben; datter Marithe Andersdatter, g.m. Hans Jensen, Røerapen; datter av 1. ekt. Guro Andersdatter, g.m. Gabriel Eliasen, Busteraaen; sønn av 2. ekt. Christen Andersen, Stenbechhougen; sønn av 2. ekt. Hans Andersen, 19 år, formynder Zacharias Olsen, Langfjeld; sønn av 2. ekt. Erich Andersen, 13 år, formynder Lars Henrichsen, Nedre Gruben; sønn av 2. ekt. Elias Andersen, 11 år, formynder Ole Andersen, Stenbechhaougen; sønn av 2. ekt. Israel Andersen, 10 år, formynder Gabriel Eliasen, Busteraaen; sønn av 2. ekt. Ole Andersen, 9 år, formynder Ole Andersen, Røerapen; datter av 2. ekt. Berithe Andersdatter, 16 år, formynder Ole Andersen, Røerapen; sønner av 3. ekt. Mogens og Lars Andersen, hvis begges formynder er morfar Mogens Mogensen, Røevatne.».

[Gift 1° før 1696 med Maritte; Gift 2° 8 sep. 1709⁴⁹ med Kirsten Israelsdatter (f. omkr. 1688); Gift 3° 1733 med Marithe Mogensdatter (1696 - 1781)].

65.32.

Kirsten Israelsdatter
Født omkring 1688.
Begravet 26 apr. 1733⁵⁰.
Muligvis datter af jordbruker på Ner-Gruben Israel Eliassøn (o.1664 - 1726) eller Israel Eliassøn, Skonseng (f. o. 1641).
Skifte 1733, Langfjeld, Mo i Rana⁴⁸: «Avdøde Kiersten Israelsdatter. Arvinger: ektefelle Anders Andersen; sønn Christen Andersen, 21 år; sønn Hans Andersen, 16 år; sønn Erich Andersen, 10 år; sønn Elias Andersen, 8 år; sønn Israel Andersen, 7 år; sønn Ole Andersen, 6 år; datter Berethe Andersdatter; datter Maren Andersdatter, døde like etter moren.».

[Gift 8 sep. 1709⁴⁹ med Anders Anderssøn (omkr. 1659 - 1736)].

66.33.

Jon Johansøn
Født omkring 1681, Utland i Hemnes^51,52.
Død 1758⁵².
Var 1712-50 bruker av 4 pund på Utland i Hemnes, og seinere av 2 pund til sin død. Jon hadde latt sønnen Ole overta bykselen på halvparten av garden 1758.⁵²
Ved skiftet etter Jon 1758 var boets brutto 167-0-6 (dlr-mark-skil), avgang 13-2-13. Sølv for 6-4-0 (mrk.: MOSCAD-IPS). Bøker: 1 gl. bibel, 1 gl. Brochmands postill. Husdyr: 1 hoppe, 12 kyr, 1 gl. kvige, 1 markkvige, 1 dalkvige, 1 dalokse, 2 kalver, 6 sauer, 2 jømmer, 2 værer, 2 geiter, 2 hanegeiter, 1 bukk, 2 kje, 1 svin.⁵²

[Gift 1713⁵² med Anna Mathiasdatter (omkr. 1690 - 25 mar. 1769)].

67.33.

Anna Mathiasdatter
Født omkring 1690, Medstrøm (Medstraum) i Hemnes, Nordland⁸.
Død 25 mar. 1769⁸.
Som enka satt hun med bykselen på den ene halvparten til 1758. Sønnen Ole hadde 1750 overtatt den anden halvparten (2 pund).

[Gift 1713⁵² med Jon Johansøn (omkr. 1681 - 1758)].

68.34.

Jon Mathiassøn
Født omkring 1696, Medstrøm i Hemnes^53,8.
Død 1757⁸.
     Stilling: Gårdbruker på Medstrøm i Hemnes
     Bruker av 5 pund i Medstrøm, Hemnes fra 1718 til sin død 1757. 1757 ble garden delt i to like store bruk.⁸
     Ved skiftet etter Jon 1758 var boets brutto 454-5-4 (dlr-mark-skil), avgang 28-5-0. Sølv for 6-3-0 (mrk.: ATSKHD-IMSELD). Bøker: Povel Anderssøns postill og 2 andre. Husdyr: 2 gl. hester, 18 kyr, 4 markkviger, 2 dalkviger, 1 markokse, 1 dalokse, 5 kalver, 19 sauer, 15 jømmer, 10 lam, 6 geiter, 2 bukker, 3 kje, 2 svin, 2 smågriser.⁸

[Gift 1723⁸ med Else Larsdatter (omkr. 1693 - 14 nov. 1767)].

69.34.

Else Larsdatter
Født omkring 1693, Luktvaslis nedre, Hemnes⁸.
Død 14 nov. 1767⁸.

[Gift 1723⁸ med Jon Mathiassøn (omkr. 1696 - 1757)].

70.35.

Christen Iversøn
Født 1709, Røsså, Hemnes⁸.
Død 9 mai 1773⁸.
Fikk bykselbrev på 2 pund i Røsså (bruk nr. 3), dateret 10. mar. 1733, tinglyst 6. mai 1734. Allerede 21. april 1735 bykslet han 18 mark av Bruk II, tinglyst 9. juli 1736.⁸
Ved skiftet etter Christen 1773 var boets brutto 181-1-0 (dlr-mark-skil), gjeld og avgang 79-1-4. Sølv for 3-3-0. Bøker: Brochmands postill, salmebok. Husdyr: 1 hest, 10 kyr, 1 markkvige, 1 dalkvige, 1 markokse, 1 dalokse, 2 kalver, 4 sauer, 4 jømmer, 2 værer, 8 lam.⁸

[Gift 1735⁸ med Marite Hansdatter (1706 - 27 nov. 1793)].

71.35.

Marite Hansdatter
Født 1706, Utigarden på Meland, Hemnes⁸.
Død 27 nov. 1793⁸.

[Gift 1735⁸ med Christen Iversøn (1709 - 9 mai 1773)].

72.36.

Jens Nilssen Bagge
Født 1687, Astafjord.^54,55.
Død 1752, Sørrollnes, Trondenes.^2,10.
Gårdbruker på Sør-Rollnes i Trondenes.⁵⁵
Han overtok først ½ våg i 1720 av Sør-Rollnes øvre, og siden en tilsvarende jordepart etter svigerfarens død.⁵⁶

[Gift _____ med Berit (Berthe) Ediasdatter (f. 1684)].

73.36.

Berit (Berthe) Ediasdatter
Født 1684, Sørrollnes, Trondenes.¹⁰.
Hendes fødselsår sættes til 1684 i bogen "Folk og Slekt i Trondenes". Det betyder at hun skulle være 44 år gl. ved sin ældste søns fødsel, og 46 år gl. ved yngste søns fødsel.

[Gift _____ med Jens Nilssen Bagge (1687 - 1752)].

74.37.

Ellev

[Gift _____ med ? Berthe el. Malene ?].

75.37.

? Berthe el. Malene ?

[Gift _____ med Ellev].

76.38.

Anders Jenssen
Født omkring 1687, Gamvik, Lavangen, Astafjord, Troms⁵⁷.
Død 1769².
Bosat på Gamvik, Lavangen i Astafjord.

[Gift _____ med Marit Hansdatter (1700 - 1780)].

77.38.

Marit Hansdatter
Født 1700².
Død 1780².
Skifte 1776-1785, Rollnes nordre, Astafjord Tinglag. - samme person ???²⁷: «protokollnr. 143, folio 355b.».

[Gift _____ med Anders Jenssen (omkr. 1687 - 1769)].

78.39.

Ole Anderssen
Født 1697, Igeland, Ibestad.⁵⁸.
Død 1741².
Tore Meyer, Astafjord Bygdebok skriver at han er født år 1679 og sønn av Anders Olsen, Igeland - men årstallet mår være forkert, en ombytning af cifrene 9 og 7.
Gårdbruker på Igeland, Ibestad i Astafjord.

[Gift omkring 1730, Igeland, Ibestad² med Anna Maria Olsdatter Trane (1710 - 1782)].

79.39.

Anna Maria Olsdatter Trane
Født 1710, Selset Øvre, Ibestad.².
Død 1782².
Skifte 1785-1789, Selset øvre, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 144, folio 30, etter «Jens Kristensen og Anna Olsdatter»».

[Gift 1° omkring 1730, Igeland, Ibestad² med Ole Anderssen (1697 - 1741); Gift 2° _____ med Jens Kristensen (1711 - 1782)].

80.40.

Tyge Rasmussen Trane
Født 1729, Lilleskog, Ibestad, Norge.².
Død 1805².
Gårdbruker på Lilleskog, Ibestad i Astafjord.

[Gift omkring 1747, Skog, Ibestad² med Karen Ellevsdatter (1726 - 1786)].

81.40.

Karen Ellevsdatter
Født 1726².
Død 1786².
     Antages? af Hilmar Eriksen i hans "Det gamle Astafjord og Ibestad" at være datter af Ellev Pedersen (1680-) på Indre Å. I det nyere værk "Astafjord bygdebok" af Tore Meyer er hendes forældre ukendte. Hun kan kanskje være en søster til Anne Ellevsdatter (1728-1801) gift med Edias Jenssen (1730-1802) på Sørrollnes, Trondenes.
     1787. Lest extrakt av skjøte fra Tyge Rasmussens hustru avg. Karen Eylevsdatter på stervboets odelsjord i Lilleskog 2 pd. 18 mrk.⁵⁹
     Skifte 28 dec. 1787, Lilleskog, Astafjord Tinglag.^60,61,27: «protokollnr. 144, folio 286.».

[Gift omkring 1747, Skog, Ibestad² med Tyge Rasmussen Trane (1729 - 1805)].

82.41.

Ole Ediassen
Født omkring 1700, Sørrollnes, Trondenes, Troms, Norge.^62,63.
Død 1773, Sørrollnes, Trondenes, Troms, Norge.¹⁰.
     Stilling: Gårdbruker på Sørrollnes i Trondenes
     I 1728 efter sin faders død, fikk han bykselbrev på ½ våg i Sørrollnes. I 1745 overtok han også ½ vog som søsteren Berthe el. Gjertrud (enke efter Nils Berntsen, død 1725) oppga.⁶⁴
     Skifte 1767-1776, Rollnes søndre, Astafjord.²⁷: «protokollnr. 142, folio 436b.».

[Gift omkring 1740¹⁰ med Berthe (Berit) Steffensdatter (1719 - 1789)].

83.41.

Berthe (Berit) Steffensdatter
Født 1719¹⁰.
Død 1789, Sørrollnes, Trondenes, Troms, Norge.¹⁰.
? GÆT - muligvis datter af Steffen Steffensen (f. 1679), Å i Lavangen ?.

[Gift omkring 1740¹⁰ med Ole Ediassen (omkr. 1700 - 1773)].

84.42.

Bård Olsen
Født 1730, Hesjeberg, Gratangen.².
Død 1804².
     Gårdbruker (1766) på Foldvik, Gratangen i Astafjord. Betaler 1770 ledingskatt i Foldvik på 12 mrk.⁶⁵
     I 1767 bodde Bård på Lia, i 1768 på Skjelnes begge i Lavangen.⁶⁵
     Han var seilingskar til Bergen i mange år, en sværlemmet mann og så sterk at ingen våget å erte ham.⁶⁵

[Gift 1° _____⁶⁶ med _____; Gift 2° 1755, Foldvik, Gratangen² med Helvig Rasmusdatter Trane (1736 - 1804)].

85.42.

Helvig Rasmusdatter Trane
Født 1736, Foldvik, Gratangen.².
Død 1804².

[Gift 1755, Foldvik, Gratangen² med Bård Olsen (1730 - 1804)].

86.43.

David Hanssen
Født _____, Grov, Skånland, Norge.^67,2.
Død 1777².
     Rydningsmann på Tortenvik, Grovfjord i Astafjord. Han var for fattig til å betale ekstraskatten 1770.⁶⁸
     David Hanssen hadde øyensynlig slektninger i Salagen. Faddere på hans eldste sønn var Hans Christensen, Rongså; Torløf Reinholtsen, Schiveien og Tørris Svendsen, Indregården.⁶⁸
     Skifte 1771-1778, Tortenvik, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 139, folio 450.».

[Gift 1753² med Elisabet Pedersdatter Falk (1725 - 1777)].

87.43.

Elisabet Pedersdatter Falk
Født 1725².
Død 1777, Tortenvik, Astafjord, Norge.².
Skifte 1771-1778, Tortenvik, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 139, folio 450.».

[Gift 1753² med David Hanssen (_____ - 1777)].

88.44.

Søren Johansen
Født 1687, Sama, Trondenes.^69,30.
Død 1749, Sama, Trondenes.^69,30.
Gårdbruker på Sama i Trondenes.
I 1714 avsto moderen, der hadde forsat bruket (øvre Sama) efter hun var blevet enke, halvparten til Søren. Søren drev denne vågsleien til sin død, og var i mer enn 20 år prestens medhjelper.

[Gift _____ med Ingeborg Gabrielsdatter (1689 - 1767)].

89.44.

Ingeborg Gabrielsdatter
Født 1689, Lavangen S., Trondenes.¹⁰.
Død 1767, Sama, Trondenes.^70,10.
Som enke var hun fortsat den offisielle bruker af øvre Sama til 1766, men det var hennes sønn Gabriel (1732-1789), og svigersønn, Rasmus Enevoldsen Stenholdt (1709-1759), som brukte jorda.
Hun nevnes sammen med sine søskende i skiftet på Liland i Ofoten efter nevøen Erik Asbjørnsen år 1785. Da hun selv var død forinden, gikk arvedelen til hennes 4 barn hhv. på Sama, Harstad og Høgforsen.

[Gift _____ med Søren Johansen (1687 - 1749)].

90.45.

Haagen Larsen Bye
Født omkring 1683⁷¹.
Død 15 mar. 1743, Trondhjem, Vor Frue kirke^70,71.
     ?? Han er muligvis søn af Lars Haagensen der nevnes som jekteskipper i Trondheim 1714/15, 1722 (i Ihlen, Trondheim). - Iflg. Trondhjems Skifteprotokoll nr. 10 (1725-33) ble der avholdt skifte etter jægtskipper Lars Haagensen i Trondheim. ??⁷²
     Manntall over Trondhjems borgere 1722: «Haagen Larsen inrolleret Matros. Farer med Mathias Ribes Jegt og bruger øltap. Eget huus og grund.»⁷³
     Hadde gård på Vaterland, omtrent i landskapet der Kjøpmannsgata i Trondheim ligger i dag. Han eide sammen med Tøge Didrichsen Sand en liten jekt som gikk langs Trøndelagskysten og til og fra Møre med varer. Så en gang i storm forliste jekta og gikk til bunns sammen med varer som var lastet inn i Kristiansund og skulle til Sr. Johan Mathermand i Trondhjem.⁷⁴
     Skifte 12 jun. 1743, Trondhjem^75,76: «(Haagen Watterland).».

[Gift 1° _____ med Berethe (Birgitte) Olsdatter (1699 - jan. 1725); Gift 2° 1727, Trondhjem ?⁷⁷ med Agnis Olsdatter (omkr. 1688 - 22 mai 1743)].

91.45.

Agnis Olsdatter
Født omkring 1688.
Død 22 mai 1743, Trondhjem, Vor Frue kirke^78,76.
Skifte 12 jun. 1743, Trondhjem^75,76.

[Gift 1727, Trondhjem ?⁷⁷ med Haagen Larsen Bye (omkr. 1683 - 15 mar. 1743)].

92.46.

Hartvig Paulsen
Født 1695.
Død 1775.
     Gårdbruker på Halsebø i Trondenes.
     Overtok 1724 bruket (½ våg) på Halsebø i Trondenes efter moderen og ga hende kår.
     Fjerde pinsedag 1725, «medens alle Folkene var et stykke Vei fra Gaarden paa deres Udager at pløye, hacke og saae», brøt det ut brann i Hartvigs «Siddestue med Senge-Kammer, dernest et Ildhuus, med Fordør mellem begge, saa og en Madstue med en Stabursjaa, alle husene under et Tag». Hele innboet strøk med, og Hartvig stod helt ribbet, «saa det var meget ynkeligt at see paa». Han søkte til København og fikk to års skatte- og landskyldsfrihet, men det ser ikke ut til at Hartvig noen gang kom over den ulykke som dette betydde for ham økonomisk. Han levde i stor fattigdom resten av sitt liv.

[Gift _____ med Karen Arentsdatter (1704 - 1774)].

93.46.

Karen Arentsdatter
Født 1704⁷⁹.
Død 1774¹⁰.

[Gift _____ med Hartvig Paulsen (1695 - 1775)].

94.47.

Nils Mikkelsen
Født omkring 1714.
Død 1791, Harstad, Trondenes., 77 aar gl.^10,34.
     Stilling: Gårdbruker på Harstad i Trondenes
     Brugte fra 1740 først 18 mk. senere ½ wog af neder Harstad. Opgives i 1778 at være inderst og arm.³⁴
     Fikk bygselbrev på jordparten Seljestad, nedre Harstad mot å «drage en kristelig Omsorg for sin Moder». Niels drev som fisker og bonde, og hadde såvidt utkomme.⁴⁴
     I fogd Tønders skattenotater ca. 1739-43 er Niels Michelsen, nedre Harstad i Fauskevåg tinglag skyldig «ekteskapsbøter».⁸⁰
     Skifte 1788-1798, Harstad, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 146, folio 407.».

[Gift omkring 1740¹⁰ med Kirsten Nilsdatter (1715 - 1792)].

95.47.

Kirsten Nilsdatter
Født 1715¹⁰.
Død 1792, Harstad, Trondenes.¹⁰.
Hvem er hun ? - hvor kommer hun fra ?

[Gift omkring 1740¹⁰ med Nils Mikkelsen (omkr. 1714 - 1791)].

96.48.

Lars Olsen (Skamfer)
Født 1707-1710, Lia, Lavangen i Astafjord.^81,2,10.
Død 1770, Sørrollnes, Trondenes.^2,10.
     Overtok Sørrollnes 1741 efter Margrethe Pedersdatter, mot å nyte 2 kufor og 1 våg kornutsæd i årlig kår. Lars Olsen tilhørte innvandrerslekten Schamfer fra Rennebu i Sørtrøndelag. Lars brukte slektsnavnet enkelte ganger.
     Lars svingte seg opp til å bli en rik fiskerbonde. Da han døde 1770, etterlot han en formue på 700 rd., bl.a. 306 rd. i kontanter (sølv). Blant eiendelene var 20 sølvskjeer og et sølvstaup som veide 82 lodd eller 1,2 kilo, verdsatt til 46 rd. eller verdien av 15 kyr. Han eide rorbuer i Torsken, og i naustet hans stod fembøring, åttring og 6 mindre båter, alle med fullt utstyr. Lars var den første på Sørrollnes som hadde mølle i Mølnelva.
     Skifte 1767-1776, Rollnes søndre, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 142, folio 348.».

[Gift omkring 1739, ? Hilleshamn, Gratangen ?² med Anne Andersdatter (d. eft. 1770)].

97.48.

Anne Andersdatter
Død efter 1770.
Ifølge Tore Meyer "Astafjord bygdebok" var Lars Olsen Skamfer og Anne Andersdatter bosat på Hilleshamn, Gratangen før de bosatte sig på Sørrollnes - kanskje var Anne Andersdatter fra Hilleshamn ?

[Gift omkring 1739, ? Hilleshamn, Gratangen ?² med Lars Olsen (Skamfer) (1707 - 1770)].

98.49.

Morten Sørensen
Født 1721, Bolla Ytre, Ibestad i Astafjord.².
Død 1787².
Ytre Bolla. Begge brødrene (Peder og Anders) til Morten karakteriserte presten i 1770 med fattig og slett tilstand, mens han derimot ga Morten topp rangering. Uten den eventuelle støtte fra Gamvik (gennem hans ekteskap), ville nok Morten ha kommet seg frem likevel. Han satte i gang ei storstilt rydding i Holtet, og han ble bonden som kunne yte lån til handelsborgere. Ga det seg høve, prøvde han å kjøpe og kjøpte opp jord både innen- og utensokns, kanskje i konkurranse med Jens Olsen fra Lia, en brorsøn av hustru Synnøves far. Begge la de grunnlaget for to tidlige lokale godsdannelser i Astafjord. På tinget var han aktiv, men trakk seg når han skjønte det kunne gå galt. Men ambisjonene kosta. En av naboene verdiget han ikke engang (stå)plass i kirkedøra, sies det på tinget. Da han døde var der i boet 1265 rdl. til deling på Bolla.
Skifte 1785-1789, Bolla, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 144, folio 325b.».

[Gift omkring 1747, Bolla, Ibestad² med Synnøve Andersdatter (1723 - 1812)].

99.49.

Synnøve Andersdatter
Født 1723².
Død 1812².

[Gift omkring 1747, Bolla, Ibestad² med Morten Sørensen (1721 - 1787)].

100.50.

Sakarias Hanssen Mørch
Født 1723, Lille-Venje, Dyrøy, Norge.^82,2,10.
Død 1793, Sørrollnes, Trondenes, Norge.^2,10.
     Gårdbruker på øvergården i Sørrollnes, Trondenes. Sakarias Hanssen sendte stora kvanta fisk til Bergen, og alle barna fikk hjemmegaver da de giftet seg.
     Ved sønnen Hans' dåb 1761 og datteren Marits dåb 1766 skrives hans navn «Zakarias Hansen Mørch».⁸³
     Skifte 1788-1798, Rollnes søndre, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 146, folio 361b.».

[Gift 1757² med Anne Marie Jakobsdatter (1734 - 1786)].

101.50.

Anne Marie Jakobsdatter
Født 1734, Brokvik, Trondenes, Norge.^2,10.
Død 1786, Sørrollnes, Trondenes, Norge.^2,10.
Skifte 1785-1789, Rollnes søndre, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 144, folio 136b.».

[Gift 1757² med Sakarias Hanssen Mørch (1723 - 1793)].

102.51.

Anders Paulsen
Født 1716, Grov, Skånland.².
Død 1786².
     Gårdbruker på Balteskard i Astafjord.
     Bygslet 1741 halvdelen av Balteskard (1 pund) i Astafjord, «bbr. utg. av hr. Lorentz Dass, sokneprest til Trondenes, i den Trones kirke og prestbenefiserede jord Balteskar, som Edies Toersen godvillig for ham har opplatt.» 1748 bygslet han den siste halvdel, «bbr. utg. av hr. Simon Kildal, sokneprest til Trondenes, som Hans Erichsen har brukt. Vilkår: 1 kufor, 10 smaler og 1 våg sædeland.»
     Anders Povelsen bygde nye hus på gården. Det gamle stabburet på høge føter og med blyramer kring vindusglasa sto på gården til det vart riven ein gong i 1920-åra, då både det og tømret frå Anders Povelsen si stovelån vart teken med i det huset som no står på gården. Fjøset vart først riven etter siste verdskrig. På stabbursdøra sto skoren inn med store snirklar: A.P. 1741.
     Det har vore fortalt frå slekt til slekt at Anders Povelsen hadde ein fin rifle, som han måtte gi frå seg til samen som hadde gamma si der Anders Povelsen ville bygge dei nya husa. Då samen fekk rifla, flytta han gammen, truleg til ein stad der det budde andre samer.
     I skifteprotokollen etter Anders Povelsen er nemnt klede som vitner om at han både hadde selskabs- og kyrkjeklede: 1 brun kledning med 24 sølvknapper (kjøpt av lensmann Jon Olsen Trane), 1 blå kledes trøye med 16 sølvknapper, 1 brystduk med 12 sølvknapper, 1 sort kjol, 1 rød nattrøye med tøyknapper.
     Anders Povelsens viktigste velstandskilde var 4 kopperkjeler som ble solgt til Hesjeberg. Brennevinssalget til samene satt grovt fast både i Grovfjorden og i Gratangen. Boet ga til deling 211 rd. 4 ort 8 sk. Der var ingen gjeld. Foruten kopper var der en rekke sølvgjenstander, mange med initialer.⁸⁴
     Anders Povelsen ble ofte benyttet som fadder, og som forlover skrev han selv navnet sitt, tydelig og vakkert, altså en meget rikt utrustet bondemann.⁸⁵
     Skifte 1785-1789, Balteskar, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 144, folio 236b.».

[Gift omkring 1741, Balteskard, Skånland² med Berit Andersdatter (1713 - 1778)].

103.51.

Berit Andersdatter
Født 1713².
Død 1778².
Skifte 1776-1785, Balteskar, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 143, folio 44b.».

[Gift omkring 1741, Balteskard, Skånland² med Anders Paulsen (1716 - 1786)].

104.52.

Anders Paulsen
Født 1716, Grov, Skånland.².
Død 1786².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 102.

105.52.

Berit Andersdatter
Født 1713².
Død 1778².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 103.

106.53.

Hans Sørensen
Født 1730, Ånstad, Ibestad.².
Død 1803².
Bygslet 1760 en ½ våg i Hesjeberg.⁸⁶
Skifte 1803-1805, Hesjeberg, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 150, folio 98.».

[Gift 1760, Hesjeberg, Gratangen² med Golla Olsdatter (1733 - 1817)].

107.53.

Golla Olsdatter
Født 1733, Hesjeberg, Gratangen².
Død 1817².

[Gift 1760, Hesjeberg, Gratangen² med Hans Sørensen (1730 - 1803)].

108.54.

Niels Andersen Schjelderup
Født 1746, Tovik, Trondenes, Troms, Norge.^13,86.
Død feb. 1802, Vågan, Nordland, Norge.^87,88.
     Konfirmert 1763.¹³
     Fisker på ytre Tovik i Trondenes.
     Trondenes kirkebok 1802 anføres under søndag septuagesima (21. febr.): "Niels Anderson Schelderup, Toevigen, omkom på henreise til fiskeriet i Vaagen i hans 68. Aar".⁸⁷
     Skifte 1804-1805, Tovik, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 149, folio 738b.».

[Gift 1769¹⁰ med Elisabeth Nielsdatter Kiær Kinapel (1747 - 1793)].

109.54.

Elisabeth Nielsdatter Kiær Kinapel
Født 1747, Kastnes i Dyrøy, Norge.⁸⁹.
Død 1793, Tovik, Trondenes, Norge.¹⁰.
Skifte 1788-1798, Tovik, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 146, folio 301b.».

[Gift 1769¹⁰ med Niels Andersen Schjelderup (1746 - feb. 1802)].

110.55.

Israel Kristensen
Født 1735, Breistrand, Trondenes.^90,2,36.
Død 1807, Medkila, Trondenes.^2,36.
Bygslet 2 våg på Sørrollnes, Nergården, efter Erik Pedersen (1717-67), der måske har været en bror til hans første hustru Ingeborg.
Israel var en av de få på Sørrollnes som fogden ikke karakteriserte som fattig. Han drev ganske stort gårdsbruk og førte sin egen åttring. Da første kona døde, var arven etter henne 150 rd. Senere gikk det nedover, og ved den annen kones død var boet fallitt. I 1797 oppgav han jorda og flyttet til datteren i Mekila. Jordeparten ble nå fordelt mellom flere som provst Sten på Trondenes ville plasere.

[Gift 1° 1759, Sørrollnes, Trondenes.² med Ingeborg Pedersdatter (1734 - 1776); Gift 2° 1782¹⁰ med Birgitte Marie Pedersdatter (1752 - 1790)].

111.55.

Ingeborg Pedersdatter
Født 1734^2,10.
Død 1776, Sørrollnes, Trondenes.^2,10.
     Ingeborg Pedersdatter var sikkert født i Astafjord. Det første barnet, Else Maria, var født der før hun og Israel gifta seg, og de hadde henne med til Sørrollnes, så det kan neppe være tvil om at det er samme pike som han i ugift stand fikk barn med.⁹¹
     Lysaker (Trondenes bygdebok) antyder at ho kanskje var en søster av Erik Pedersen (Falk), som Israel overtok jord etter.⁹¹
     Skifte 1776-1785, Rollnes søndre, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 143, folio 19b.».

[Gift 1759, Sørrollnes, Trondenes.² med Israel Kristensen (1735 - 1807)].

112.56.

Anders Paulsen
Født 1716, Grov, Skånland.².
Død 1786².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 102.

113.56.

Berit Andersdatter
Født 1713².
Død 1778².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 103.

114.57.

Hans Sørensen
Født 1730, Ånstad, Ibestad.².
Død 1803².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 106.

115.57.

Golla Olsdatter
Født 1733, Hesjeberg, Gratangen².
Død 1817².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 107.

116.58.

Hans Sørensen
Født 1730, Ånstad, Ibestad.².
Død 1803².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 106.

117.58.

Golla Olsdatter
Født 1733, Hesjeberg, Gratangen².
Død 1817².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 107.

118.59.

Anders Rasmussen Harr
Født 1741, Renså, Skånland.².
Død 1784².
Dødsboets midler etter Anders Harr beløp seg til 219 rd. 1 ort 19 sk. Skiftet finnes i en skiftepakke for Senja år 1784.⁹²
Skifte 1776-1785, Reinså, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 143, folio 309b.».

[Gift 1771² med Synnøve Andersdatter (1748 - 1820)].

119.59.

Synnøve Andersdatter
Født 1748, Balteskard, Skånland.².
Død 1820².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 51.

120.60.

Anders Mikkelsen
Født 1732, Leiren nedre, Hemnes.⁹³.
Død mai 1807.
Bruker på Utigarden, Hauknes i Mo prgj. fra omkr. 1760. Lagrettesmann 1790. I 1795 gav Anders frå seg jorda til sønnen Erik og fikk til kår: 1 tønne åkerland til utsæd, i åkrane Vedhogget, Stødismyra og Brusåkern (Burs-?), foring til 2 kyr og 4 småfe og ei forsvarleg stue.

[Gift 1761 med Kirsten Eriksdatter (1730 - jun. 1808)].

121.60.

Kirsten Eriksdatter
Født 1730, Tverrå, Hemnes.⁹⁴.
Død jun. 1808.

[Gift 1761 med Anders Mikkelsen (1732 - mai 1807)].

122.61.

Joen Gabrielsen
Født 1737.
Død 1784.
Var bruker på Ørtfjeldet i Rana ikr. 1764-1784.
Skifte 1785, Urtfjeld, Moe.⁹⁵: «Avdøde Joen Gabrielsen. Ektefelle Maren Kirstina Larsdatter. Arvinger av 1. ekt.: sønn Iver Joensen, 23 år; sønn Gabriel Joensen, Meløen; sønn Haagen Joensen, 17, Nævernes; sønn Niels Joensen, 16, tj. Lars Larsen, Torbechmoen; datter Mallena Joensdatter, 21, tj. Iver Larsen, Torbechmoen. Arvinger av 2. ekt.: sønn Lars Joensen, 10 år, hjemme (Urtfjeld); sønn Michel Joensen, 6, hjemme; sønn Fordel Joensen, 3, hjemme; sønn Christen Joensen, 2, hjemme; datter Bereth Carina Joensdatter, 8 år. Formynder for de umyndige barna er Christen Larsen, Aaenget.».

[Gift 1° 1761 med Beret Nilsdotter (1736 - 1772); Gift 2° 15 nov. 1772⁴³ med Maren Kristine Larsdatter (omkr. 1751 - eft. 1804)].

123.61.

Maren Kristine Larsdatter
Født omkring 1751, Ørtfjellet, Nord-Rana ?.
Død efter 1804.

[Gift 1° 15 nov. 1772⁴³ med Joen Gabrielsen (1737 - 1784); Gift 2° _____ med Haagen Fordelsen (1747 - 1792); Gift 3° 16 sep. 1794⁴³ med Ole Østensen (1764 - omkr. 1805)].

124.62.

Johannes Steffensen
Født 1764, Sandstrand, Trondenes.^13,10.
Død 1811, Sandstrand, Trondenes.^44,10.
Konfirmert 1782. Efter at faren tidlig i 1790-åra søkte til København om at hans eldste sønn måtte få kjøpe bruket (nedre Sandstrand), og 19. april 1797 ble Johannes den første selveier på Sandstrand. Prisen var 40 rdlr.⁴⁴

[Gift 1° 1789 med Mette Gabrielsdatter (1761 - 1799); Gift 2° 1803² med Maren Andersdatter (f. 1758)].

125.62.

Mette Gabrielsdatter
Født 1761, Sandstrand, Trondenes.^13,10.
Død 1799, Sandstrand, Trondenes.^44,10.
Skifte 1798-1804, Sandstrand, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 148, folio 339.».

[Gift 1789 med Johannes Steffensen (1764 - 1811)].

126.63.

Søren Jørgensen
Født 1754, Sandstrand, Trondenes.^13,10.
Død 1818, Sandstrand, Trondenes.^44,10.
Flyttede til Tovik ?. Jordbruker på nedre Sandstrand. Søkte med svigermorens hjelp at kjøpe bruket for 4o rdlr. Rentekammeret i København forlangte 100 rdlr., og da Søren erklærte seg villig til å betale, fikk han kongeskjøte 29. aug. 1806 på sitt bruk. Søren døde på bruket som en velsituert mann.

[Gift 1796⁴⁴ med Anne Rasmusdatter (1774 - eft. 27 jan. 1847)].

127.63.

Anne Rasmusdatter
Født 1774, Sandstrand, Trondenes^13,10.
Død efter 27 jan. 1847.
Konfirmert 1791.
Flyttet fra Sandstrand til Steinsland da hun ektede Lars Larsen. Anne overlevede også sin anden mann og kjøpte leilendingsjorda på søndre Steinsland for 100 spd., men overdro den straks til sin stesønn, Arnt Falkor Larsen.

[Gift 1° 1796⁴⁴ med Søren Jørgensen (1754 - 1818); Gift 2° 1824¹⁰ med Lars Larssen (1766 - 1842)].

130.65.

Israel Eliassøn
Født omkring 1664⁹⁶.
Død 1726.
Jordbruker på Nordigarden, Ner-Gruben omk. 1690 til 1726.
År 1701 er Israel Eliassen 45 år gl., med sønnen Elias 12 år, på Ner-Gruben, Mo i Rana.

[Gift 1707 med Kirsti Langstrand].

132.66.

Johan Jørgensøn
Født omkring 1634^97,98.
Død 1704⁵².
En Johan Jørgensen, 32 år gl. 1666, med sønnen Ivar var bruker fra seinest 1665 til 1695 av den seinare Håjen gard (bnr. 4, lnr. 285) på Jamtjorden i Hemnes. - Han må være identisk med den Johan Jørgensøn der ses som bruker av Utland 1697-1704.
Var bruker av 4 pund på Utland i Hemnes 1697-1704.⁵²

[Gift _____⁵² med Golla Iversdatter (_____ - 1720)].

133.66.

Golla Iversdatter
Født _____, Øverdal i Nord-Rana.⁵².
Død 1720⁵².
Som enke drev hun bruket på Utland i Hemnes til 1711.⁵²
Skifte 1720, Utland, Hemnes.⁹⁹: «Arvinger er barnene: Iver Johansen, Bierchlie; Jørgen Johansen, Moe; Joen Johansen, Utland; Lars Johansen, Svalingen; Mallena Johansdatter og avdøde datter Dynethe Johansdatters barn Iver Joensen, Peder Joensen; Giertrue Johansdatter på Husøen i Træna. Joen Johansen, Utland er formynder for Dynethes 2 sønner Iver og Peder.».

[Gift _____⁵² med Johan Jørgensøn (omkr. 1634 - 1704)].

134.67.

Mathias Olsøn
Født omkring 1651¹⁰⁰.
Død 1731¹⁰⁰.
     Bruker av Medstrøm (Medstraum) i Hemnes fra 1690. Han kan evt. være sønn av den Ole Olsøn der var bruker på Medstrøm 1680-1689.¹⁰⁰
     Om hans familietilhørighet vet vi følgende fra et skifte på Valla [i Hemnes] 1721: Han hadde en bror Nils på Valla bnr. 2 og to søstre, en gift i Nesna og en i Lurøy.¹⁰⁰
     Skifte 1731¹⁰⁰: «Boets brutto 411-2-10 (dlr-mark-skil), netto 354-1-10. Bøker: Det Nye Testamente, Huus og Kierche Bibel, ilde conditioneret. Husdyr: 2 gamle hester, 15 kyr, 1 dalkvige, 1 markkvige, 14 sauer, 4 jømmer, 2 værer, 1 hanegeit, 2 risbit bukker.».

[Gift _____ med Giertrud Amundsdatter (d. 1744)].

135.67.

Giertrud Amundsdatter
Død 1744¹⁰⁰.
Kanskje datter av Amund Thurssøn (f. o. 1626-30, d. etter 1701), der brukte en ½ våg 1661-1709 på Midtigarden, Bjerka Store i Hemnes.

[Gift _____ med Mathias Olsøn (omkr. 1651 - 1731)].

136.68.

Mathias Olsøn
Født omkring 1651¹⁰⁰.
Død 1731¹⁰⁰.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 134.

137.68.

Giertrud Amundsdatter
Død 1744¹⁰⁰.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 135.

138.69.

Lars Jonsøn
Født omkring 1662¹⁰¹.
Død 1726¹⁰¹.
Bruker av nedre Luktvasli i Hemnes 1696-1726. Lagrettesmann. Etter hans død ble bruket delt i to like store bruk.¹⁰¹
Skifte 1726¹⁰¹: «Boets brutto 403 Rd., avgang 151 Rd. Sølv for 24-5-10. Husdyr: 1 hest, 1 hoppe, 1 føll, 20 kyr, 3 første kalvs kviger, 5 dalkviger, 2 dalokser, 1 markokse, 8 kalver, 15 sauer, 4 værer, 12 lam, 9 geiter, 3 hanegeiter, 3 risbit bukker, 6 kje, 1 galte, 1 purke.».

[Gift _____ med Kirsten Pedersdatter (omkr. 1668 - 1740)].

139.69.

Kirsten Pedersdatter
Født omkring 1668¹⁰¹.
Død 1740¹⁰¹.
Brukte som enke nedre Luktvasli (lnr. 137 a og b, 18 mk.) i Hemnes.¹⁰¹
Hendes andet ekteskap var barnløst.¹⁰²

[Gift 1° _____ med Lars Jonsøn (omkr. 1662 - 1726); Gift 2° 1733¹⁰² med Nils Nilssøn (omkr. 1673 - 1748)].

140.70.

Iver Olsøn
Født omkring 1661^103,104.
Død 1722¹⁰⁴.
Bruker av 1 våg 1 pund i Røssåen i Hemnes 1690-1722.¹⁰⁴
Skifte 1727¹⁰⁴: «Boets brutto 271-4-1, netto 205-0-0. Bøker: Nils Hemmingsøns postill og 6 andre. Husdyr: 1 hest, 14 kyr, 2 markkviger, 1 markokse, 2 dalkviger, 1 dalokse, 2 sauer, 8 jømmer, 2 værer, 1 geit, 1 hanegeit.».

[Gift 1° _____ med (Elen?) Nilsdatter; Gift 2° 1705¹⁰⁴ med Weronicha Jacobsdatter (omkr. 1681 - 21 jan. 1756)].

141.70.

Weronicha Jacobsdatter
Født omkring 1681¹⁰⁴.
Død 21 jan. 1756¹⁰⁴.
Fra Leirskaret Bruk I.

[Gift 1° 1705¹⁰⁴ med Iver Olsøn (omkr. 1661 - 1722); Gift 2° 1727¹⁰⁴ med David Mathiassøn (omkr. 1677 - 1755)].

142.71.

Hans Jonsøn
Født omkring 1681^105,106.
Død 1750¹⁰⁶.
Bruker av 1 pund fra 1701, og fra 1705 av 12 mark på Meland (Utigarden) i Hemnes.¹⁰⁶
Skifte 1750, Meland, Hemnes.⁴⁸: «Avdøde Hans Joensen. Arvinger: ektefelle Beret Nielsdatter; sønn Otte Hansen, Mellingsjordet; avdøde sønn Joen Hansens datter Beret Christhina Joensdatter, 4; datter Marith Hansdatter, Rysaaen; datter Johanna Hansdatter, Solhaug; datter Karen Hansdatter, Brendberget; datter Magnel Hansdatter, Solbachen.».

[Gift før 1704¹⁰⁶ med Beret Nielsdatter].

143.71.

Beret Nielsdatter
! GÆT - Beret Nielsdatter er muligvis identisk med Niels Halstensen datter !
Hun kalles i Hemnes Bygdebok, s. 871, for Marit Carstensdatter (død 1762), men det må vist skylde en forveksling, eller ?

[Gift før 1704¹⁰⁶ med Hans Jonsøn (omkr. 1681 - 1750)].

144.72.

Niels Jensen (Erboe?, Ærboe?, Bagge?)
Født omkring 1660^107,108,109.
Død 1728, Astafjord.¹⁰⁹.
     !! O.M.Kinnapel omtaler ham som Niels Jensen Erboe, men findes der egentlig en kilde hvori han er omtalt med dette slægtsnavn?
     Hvor Niels Jensen Erboe var fra har ikke vært mulig å finne ut og heller ikke hva tid han kom til Astafjord. I 1692 kjøper han jord på Breivoll. Og dette viser at han ikke var noen vanlig almuemann. Han var utvilsomt handelsborger. I prestens manntall av 1701 står det: «Niels Jensen, bondelensmann og odelsbonde. Hjelper seg temmelig vell». Han var altså meget velstående.¹⁰⁹
     Niels Jensen er år 1701, 41 år gl., «bonde Lensmand og Oddelsbonde paa 1 W lige, han hielper sig temmelig vell» på Brevold i Astafjord med sønnene: Jens Nielsen, 12 år; Olle Nielsen, 10 år; Thommes, 8 år; Jon Nielsen, 6 år; og Hans Nielsen, 5 år. Tjenestekarle/drenge: Niels Ellefsen, fra Syndfiord, 60 år; Olle Nielsen, 20 år.
     I 1716? betalte han sammen med Edies Michelsen, øvre Ibestad, høyeste krigstyr i Astafjord, 1 skilling om dagen hver.
     Sommerting på Selseth 1726. Nils Jensen, Brevold har latt stevne Hans Johansen, Storskog for en lånt (brennevins-)kjel som han ikke har villet levere tilbake.¹¹⁰
     Nils Jensen skjøte til madam Danchers, Bergen på 277 rd. rede penger som Nils Jensen er skyldig. Dat. Bergen 11/9 1726. Det er med dette klart at Nils Jensen hadde jekt og seilte til Bergen.¹¹¹
     Høstting 13. dec. 1728. Sr. Peter Henrichsen Fasmer har latt innstevne Nils Jensen, Brevold for gjeld. Nils Jensen ble to ganger påropt, men ingen innfant seg at svare til saken. Lensmannen og Jacob Olsen (Trane) bekreftet stevnemålet med ed og (fikk) «opagte sagen». Hans Nilsen (Nils Jensens sønn) var også innstevnet for gjeld til Sr. Peter Henrichsen Fasmer. Men faren Nils Jensen opplyste at han var dragen til Trondheim, og efterlot til sin kjøpmann (i Bergen) sin jekt og eiendeler.¹¹⁰

[Gift _____² med Maren Olsdatter (Ærbo?, Bagge?) (omkr. 1660 - 1706)].

145.72.

Maren Olsdatter (Ærbo?, Bagge?)
Født omkring 1660, Senjen¹⁰⁹.
Død 1706, Astafjord.¹⁰⁹.
     !! O.M.Kinnapel fører hende op som datter af Me(d)fjord presten Ole Joensen (d. 1669), men hvad er kilden til det?
     Hun ble begravet foran alteret i Ibestad kirke, og klokkeren ringte over henne. Gravstedet og ringingen kotset tilsammen 2 rd. og 3 mrk. Ved skifte etter henne i 1709 viser det stor velstand.¹⁰⁹
     Maren Olsdatter etterlot seg også et fløyels snørliv, 1 kjole, 1 stakk, en hermelinshalskrave og hermelinsmuffe, en staselig madame når hun kom til kirke.¹¹²
     Sammenlagt gir boets aktiva- og passivaposter et klart bilde av livet hos det gamle Astafjords mest velstående bondehandler (knape) omkr. 1700. Brennevinsbrenningen og salget av drikkevarer var lovlig, og linanglene var almuen på tinget ikke blitt oppmerksom på. Eller kanskje de var til gangvad. «Der fanges på Senniens grunder og hav de flyndrer og kveiter som smager så brav», sier Petter Dass.
     Skifte 1709, Breivoll.^113,109: «Boet hadde sølvskjeer og sølvbegre for 13 rdlr. 2 mrk. 10 sk.; 10 tinnfat, 7 tinntallerkener, 3 ølkanner av tinn m.m. for 14 rdlr. 4 mrk. 5 sk.»: «Av blikktøy: 2 osteformer, 1 durtslag og 1 rivikvern og en lykt.»: «Av messing: 2 åttekantede staker, 2 mindre staker og 1 gammel liten, 1 liten morter med støter og 3 bordringer (til å sette gryta på).»: «Av kopper: 1 brennevinspanne på 2½ pund (15 (kilo), 1 brennevinskjel, 3 brennevinskjeler, den største på 2 ankere, 1 nytt fyrfat. Tilsammen for 20 rdlr. 2 mrk. 5 sk.»: «Av jernsaker: 7 gryter, 1 liten stekepanne, 1 liten grindstaur, 7 skjerringer, 1 liten stekerist, 1 brødjern, 9 høvler, 2 gamle ploger, 1 bandkniv, 3 keipnavere, 2 stallbandsnavere, 3 store bjeller, 2 ljåer, 2 økser, 1 plogjern med ristel, 1 grev, 1 slipestein. Tilsammen jernvarer for 11 rdlr. 1 mrk. 4 sk.»: «Trevarer: 3 bryggekar, 3 furustoler, noen kister, 2 læster tette tønner. Sum 6 rdlr. 1 mrk. 12 sk. Sengklær for 6 rdlr. 5 mrk. 8 sk. Av lin 2 laken, 2 putevar med smale kniplinger, 1 bordduk 2½ alen lang.»: «Kreaturer: 5 fullvoksne kyr, 9 voksne sauer, 16 voksne geiter, 2 gamle gjalkehester, 2 vår-lei-kyr hos Halvor Brevold, 1 vårku på vårleie på Stræte, Lia i Lavangen, Skivegen (Sjøvegan) og Grov. Alle kyr verdsatt til 2½ rd. (kr. 8,00).»: «Jordegods og hus: 1 våg jordegods i Brevold innkommen fra salig Christen Pedersen, Lillegrøsnes ved skjøte dat. Grøsnes 13. juli 1692, verdsatt med alle tilhørende hus for en leilending 30 rd. 1 lån (bygning) bestående av 2 stuer, begge 15 alen lang og 8 alen bred, som er bemeldte vågs landskylds «overbygning», hvori 1 kakkelovn, bakerovn, 6 vinduer, 2 bord med sengesteder og benker, 2 avdelte kammere på loftet og all annen innredning tils. 30 rd.; 1 skjeltret stavenaust ved sjøen, 16 alen langt og 9 alen bredt, 6 rd.; 1 fiskebu av bjerketømmer med skjeltret fordør er et 6 alens hus, 3 rd.»: «En annen bod og en fiskeskjå, 1 rd.; 1 møllehus stående i elven ved Lilleskognes med en liten kvern, 1 rd.»: «Av sjøbruk hadde boet 1 tendring (lita jekt) på 9 læster med master, (seil-)rå, pompe, «bunkårer», 3 flaker, tils. verd 30 rd.; 1 forseil av lybsk duk og forseilbonnet, verd 14 rd. Trosser, dreggtau, spensler, stag, drag, løper, skaut, rakketrosse, anker og 2 dregger, 2 åttringer, 2 sexringer, sildgarn, 200 linangler med sitt snøre.»: «Av Bergens-gods fantes 22 tønner øl, malt og salt.»: «Boet hadde skyldnere i Salangen, Lavangen, Gratangen og Dypvik og på Rolla.».
     Skifte 1706-1712, Breivoll, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 5, folio 133b, etter «Maren Olsdatter»».

[Gift _____² med Niels Jensen (Erboe?, Ærboe?, Bagge?) (omkr. 1660 - 1728)].

146.73.

Edias Olsen
Født 1656, Årnes, Trondenes.^114,2.
Død 1726, Sørrollnes, Trondenes.².
Edias Olsen drev stort gårdsbruk på Rollnes øvre i Trondenes. Da kona døde i 1709, ble boet etter henne taksert til 128 rdlr. Den eneste gjeldsfordring var ei regning fra kjøpmannen i Bergen, Jørgen Castenberg på 16 rd.

[Gift _____ med Inger Olsdatter (d. 1709)].

147.73.

Inger Olsdatter
Død 1709.
Skifte 1706-1712, Rollnes søndre, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 5, folio 153.».

[Gift _____ med Edias Olsen (1656 - 1726)].

152.76.

Jens Anderssen
Født omkring 1639^115,2.
År 1701 er «Jenß Andersen», 62 år gl., «velbeholden» og bruker av Gamvik i Astafjord med sønnene «Olle, 17; Peder, 16; Anderß 14; Hendrich, 11; Hanß, 7».¹¹⁶
Ikke genfunden i manntallet år 1666 for Astafjord med mindre han identisk med den noget yngre Jens Andersen, 16 år gl. ved MT 1666, der sammen med broderen? Jørgen Andersen, 14 år, er opsat som sønner av Per Jensøn, 80 år, bruker av 2 pd. på Magisås, Lavangen, Astafjord. Sandsynligvis er Jens og Jørgen Andersønner på Magisås barnebarn av Per Jensøn.¹¹⁷

[Gift omkring 1680² med Synnøve Olsdatter (d. 1711)].

153.76.

Synnøve Olsdatter
Død 1711².
? GÆT - datter av forrige bruker på Gamviken, Olle Mogensen ?
Skifte 1711, Gamvik, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 5, folio 200.».

[Gift omkring 1680² med Jens Anderssen (f. omkr. 1639)].

156.78.

Anders Olsen
Født omkring 1660¹¹⁸.
Død imellem 1723 og 1743.
Han er sandsynligvis identisk med Ole Joensens Iglands sønn Anders, der i manntallet år 1666 er 6 år gl.¹¹⁷
Anders Olsen «staar sig nogen leedis med daglig vdraer» på Igeland, Ibestad år 1701, 44 år gl. med sønnene Ole Andersen, 4 år og Hans Andersen 2 år.¹¹⁶

158.79.

Ole (Oluf) Jacobsen
Født 1673, Bolla, Ibestad^119,2.
Død 1752^120,2.
     Ole Jacobsen «hiel(per?) sig nogenlunde» år 1701 på Øvre Selseth i Astafjord med stesønnen Johannes Pedersen, 2 år og tjenestekarlen Haagen Andersen, fra Bergen, 30 år. Ole benytter halvdelen (1 våg) av Øvre Selseth.⁶³
     Lensmann på Selset 1716/17 etter Tyge Christensen Trane, hvilken stilling han fortsatte til høsttinget 1751, hvor han fratrådte til fordel for sønnen, Jens Olsen. Som lensmann var han odelsbonde til Øvre Selseth, 2 våg. I 1716 betalte Ole Jacobsen, som «påboende eier», en halv skilling for dagen i krigstyr.¹²¹
     Fra Ole Jacobsens tid [som lensmann] 1717-1751 har vi tiendelistene for 1726, 1727 og 1745. De er skrevet med stø hånd og med en vakker og lettleselig skrift. Ole Jacobsen må ha vært en begavelse av rang, siden han kunne prestere slikt uten skolegang, ikke engang konfirmantskole.¹²²
     I pantebok nr. 1 for Senja står der under 15. jan. 1720: Selseth øvre: Skjøte fra Anders Jacobsen og hustru Maren Jensdatter til broderen Olle (Olluff) Jacobsens 6 barn med avdøde Anne Marie Jensdatter 2 våg, altså hele Øvre Selseth.¹²³
     Høstting på Øvre Selseth 1723, 3. nov.: Anders Jacobsen [Mortensen?], Vich hadde latt innstevne Ole Jacobsens kvinde (hustru) Selseth for skjenderi. Saken skjedde «med mange ord», (for-)anlediget av en (tre-)bismer som hadde hverken grunn eller betydning, hvorfor saken var lett at bilegge. Anders Jacobsen [Mortensen] og hans stifsønn Lars Christoffersen og Olle Jacobsen fikk saken forlikt.¹²⁴

[Gift 1° omkring 1699² med Anne Maria Jensdatter Trane (d. 1711); Gift 2° omkring 1720² med Anne Marie Knutsdatter Meldal (1681 - 1761)].

159.79.

Anne Maria Jensdatter Trane
Død 1711-1720.
Hilmar Eriksen skriver i "Det gamle Astafjord og Ibestad" (bind 2), Anne Maria Jensdatter Trane, var datter af en Jens Povelsen Løgstør, f. o. 1639, gift med en datter til lensmann Madtz Michelsen, f. o. 1616.

[Gift 1° _____ med Peder; Gift 2° omkring 1699² med Ole (Oluf) Jacobsen (1673 - 1752)].

160.80.

Rasmus Tygesen Trane
Født 1697².
Død 1758².
Fikk 1729 bøxelbrev på ½ våg i Foldvigen (Foldvik i Astafjord), biskoppelig præbendegods, som enkemannen Hans Jensen er fradød. Betaler 1743 på Foldvik ledingskatt, 12 mrk.¹²⁵

[Gift omkring 1723² med Anne Katrina Nilsdatter Flensborg (1700 - 1780)].

161.80.

Anne Katrina Nilsdatter Flensborg
Født 1700².
Død 1780².

[Gift 1° _____, Trolovet 6 uger før jul 1718 i Torsken av hr. pastor Sebastian Juul.¹²⁶ med Jens Andersen Juul (f. 1689); Gift 2° omkring 1723² med Rasmus Tygesen Trane (1697 - 1758)].

162.81.

Ellev

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 74.

163.81.

? Berthe el. Malene ?

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 75.

164.82.

Edias Olsen
Født 1656, Årnes, Trondenes.^114,2.
Død 1726, Sørrollnes, Trondenes.².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 146.

165.82.

Inger Olsdatter
Død 1709.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 147.

166.83.

Steffen Steffensen
Født 1679².
Gårdbruker på Å i Lavangen.²
Kanskje bror av Jens Steffensen (1667-1751) på Tennevoll i Lavangen, der ægtede Berit Iversdatter, søster til Steffens hustru Ingeborg.

[Gift omkring 1715² med Ingeborg Iversdatter (f. _____)].

167.83.

Ingeborg Iversdatter
Født _____, Røkenes, Lavangen, Troms, Norge.².

[Gift omkring 1715² med Steffen Steffensen (f. 1679)].

168.84.

Ole Nilssen
Født 1695, Hesjeberg, Gratangen.².
Død 1775².
Fikk 1723 bøxelbrev på ½ våg (bispens) på Hesjeberg i Astafjord, som var godvillig avstått av hans stifmoder Kiersten Olsdatter. Fikk 1744 ytterlig bøxelbrev på ½ våg, kongens jord, i Hesjeberg som Jens Jensen er fradød. 1760 bøxler svigersønnen Hans Sørensen den ½ våg, som er av Trondenes kall benefiserede gods.

[Gift _____ med Anne Olsdatter (1706 - 1783)].

169.84.

Anne Olsdatter
Født 1706, Lia, Lavangen.².
Død 1783².

[Gift _____ med Ole Nilssen (1695 - 1775)].

170.85.

Rasmus Tygesen Trane
Født 1697².
Død 1758².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 160.

171.85.

Anne Katrina Nilsdatter Flensborg
Født 1700².
Død 1780².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 161.

172.86.

Hans Davidsen
Død 1725².
     ? GÆT - Kan han være sønn av David Hanssen (d. 1690) og Inger Sørensdatter fra Sortland(?) i Vesterålen ?
     ? GÆT - År 1666 er David Hansen, 16 år (f. o. 1650) stesønn av Edias Joensen (f. o. 1632) på Magisås, Salangen - er dette Hans Davidsens far ?
     Gårdbruker på Grov, Grovfjorden i Astafjord, hvor han nevnes år 1723 siddende på 1 pd. 12 mrk. Hans Davidsen var kommet i bøxelen til Peder Pedersens enke, men hvorfra ?¹²⁷

[Gift _____² med Karen Iversdatter (1696 - 1767)].

173.86.

Karen Iversdatter
Født 1696².
Død 1767².
Hun viderførte fra 1725 bruket på Grov som enke, inntil hun giftede sig 1732 med Ole Nilssen, der siden overtok bøxelen.
Hans Davidsens enke betaler år 1727 korntiende: 1 skjeppe, 1 potte bygg ringere enn sædebygg. Ostetiende av 3 kyr: 6 mrk.¹²⁷

[Gift 1° _____² med Hans Davidsen (d. 1725); Gift 2° 1732² med Ole Nilssen (1698 - 1758)].

174.87.

Peder Eriksen Falk
Født omkring 1696¹²⁸.
Død 1760².
     Gårdbruker på Innergård, Salangen.
     Trolig identisk med Erich Olsens sønn av samme navn, nevnt i manntallet 1701 for Sogndalsfjøra i Stedje sokn i Sogndal prestegjeld.
     ? En slektning kan være den Niels Erichsen Falch, f. o. 1688, der år 1701 er tjenestedreng hos Hans Rasmussen Rafn på Røkenes i Trondenes ?. Ligeledes er der på Årnes i Trondenes år 1701 en Christen Falch, f. o. 1658, med sønnen Ifver Christensen, 4 år.
     Den eneste(?) jordbruker Peder Eriksen i Senjen år 1723 er «Peder Erichsen» på Reite i Lavangen - Men Peder Eriksen Falk kan i sine første år i Senjen været tjenestedreng, hvorfor han ikke er med i matrikelen år 1723. I samme matrikel er der på Innergård følgende oppsidere: Ole Olsen, Joen Larsens enke, Joen Pedersen og Lars Andersen.¹²⁹

[Gift 1721² med Berit Tørrisdatter (1697 - 1777)].

175.87.

Berit Tørrisdatter
Født 1697, Medby, Salangen, Norge.².
Død 1777².

[Gift 1721² med Peder Eriksen Falk (omkr. 1696 - 1760)].

176.88.

Johan Henriksen
Født 1658, Sama, Trondenes.³⁰.
Død 1702, Sama, Trondenes.³⁰.
Overtok hele farens bygseljord på øvre Sama i Trondenes. Johan var en velstående fiskerbonde, men døde ung.

[Gift omkring 1682 med Anne Størkersdatter (1660 - 1740)].

177.88.

Anne Størkersdatter
Født 1660, Elgsnes Ytre, Trondenes.³⁰.
Død 1740, Sama, Trondenes.³⁰.
Hun fortsatte som myndig enke driften av gården på øvre Sama i Trondenes inntil sønnene var gamle nok til å overta. I 1711 døde hennes bror, Nils Størkersen på Steinsland. Han brukte halve gården der og hadde båtbyggeri, og da han var barnløs, mottok Anne en ganske stor arv. Dette førte til strid med barna etter en annen bror på Sandtorg, og så sent som i 1727 ble Anne innstevnet for å ha tilvendt seg for mye av arven.

[Gift omkring 1682 med Johan Henriksen (1658 - 1702)].

178.89.

Gabriel Asbjørnsen
Født 1651, Lavangen Sør, Trondenes.^130,10.
Død 1735, Lavangen Sør, Trondenes.¹⁰.
Gårdbruker på Sør-Lavangen i Trondenes.

184.92.

Paul Hartvigsen
Født 1661, Halsebø, Trondenes.^131,132.
Død 1711, Halsebø, Trondenes.¹³².
Bygslet 1689 halvparten (½ våg) av farens jord på Halsebø i Trondenes. Paul «stod sig saa temmelig» år 1701, men døde bare 50 år gl.

[Gift omkring 1690¹⁰ med Bodil Kaspersdatter (f. 1668)].

185.92.

Bodil Kaspersdatter
Født 1668, Fauskevåg Store, Trondenes.¹³².
År 1723 er «Povel Hartvigsens Encke» den ene af to oppsidder på Halsebø i Trondenes. Den anden oppsider er «Mickel Hartvigsens Encke».¹²⁹
Hun drev eiendommen på Halsebø videre i lag med sine barn, inntil den eldste sønn, Hartvig Paulsen overtok bruket 1724 og gav Bodil kår.

[Gift omkring 1690¹⁰ med Paul Hartvigsen (1661 - 1711)].

186.93.

Aron (Aren) Aronsøn
Født omkring 1652¹³³.
Død omkring 1708.
? GÆT - hans første hustru er trolig enke etter de to forrige brukere på Leirskaret i Hemnes ?
Aron Aronsøn fra Valla var bruker [av bruk II (1 pund landskyld) på Leirskaret i Hemnes] ca. 1680-1708. Gift 1° før 1680 m. ukjent. Ved M 1701 var Aron 54 år, med sønnene: Paul, 21 år; Jens, 19 år; og Erik, 4 år.¹³⁴

[Gift 1° _____ med _____; Gift 2° _____⁷⁹ med Maren Eriksdatter (d. 1752)].

187.93.

Maren Eriksdatter
Død 1752⁷⁹.
     ? GÆT - en datter av forrige bruker på Leirskaret i Hemnes, Erik Kjellsøn, f. ca. 1629 ?
     Etter mannen Niels Jensens død 1740 bliver bruket (bruk II på Leirskaret i Hemnes) år 1742 delt i de seinere bnr. 3 (Vollen gård) og bnr. 4 (Sandmoen gård). Sønnen Gregus Nielsen ble bruker av Vollen og en ukjent Peder Nielsen (1712-1775) ble bruker av Sandmoen.¹³⁵
     Skifte 1752, Jamtjorden, Hemnes.¹³⁶: «Avdøde Maren Erichsdatter. Arvinger: ektefelle Niels Erichsen; sønn Erich Arentsen, gift på Røsvig i Salten; sønn[?] Johannes Pedersen, arvetomten; sønn Jens Nielsen, gift på Eiteraaen; sønn Gregus Nielsen, gift på arvetomten; datter Agnes Arentsdatter, gift på Blekvandet; avdøde datter Anne Arentsdatter, Stor Strand, hennes barn: Arent Pedersen, 18 år, verge mosters mann Anders Olsen, Eiteraaen. Jens Pedersen, 16 år, verge mosters mann Anders Olsen, Eiteraaen. Niels Pedersen, 11 år, verge morbror Jens Nielsen, Eiteraaen. Peder Pedersen, 8 år, verge morbror Jens Nielsen, Eiteraaen. Anne Maria Pedersdatter, verge stefaren Hans Andersen, Stor Strand.; datter Ragnel Arentsdatter, gift med Anders Olsen; datter Kari Arentsdatter, gift på Halseboe i Trones.».

[Gift 1° _____⁷⁹ med Aron (Aren) Aronsøn (omkr. 1652 - omkr. 1708); Gift 2° 1708⁷⁹ med Niels Jensen (omkr. 1674 - 1740); Gift 3° 1742¹³⁷ med Niels Erichsen (d. eft. 1752)].

188.94.

Mikkel Nilsen
Født 1680, Gansås, Trondenes.¹⁰.
Død 1738, Harstad, Trondenes.¹⁰.
     Mikkel Nilsen brugte fra 1720 1 wog 18 mk. paa neder Harstad og efter Fog Eriksøns død i 1727 den af ham brugte jord så at han tilsist havde 2½ wog fiskis leye - altså hele neder Harstad. Han var jægteskipper og holdt bøydefahr for Sands menigheds almue. I 1737 berettes, at han og Nils Rafn paa Røkenes var de eneste jægteskippere i Sands tinglag der havde at overtage menighedens tarv og beste ved at seyle til Bergen med deris fisk og tran.³⁴
     Gårdbruker på hele nedre Gansås, som han brukte til 1713, da han «frafløttet og reiste til Bergen at boe», men kom samme året tilbake. Hadde 1716 fått bygselbrev etter Jørgen Aarhus og overtok 1722 også den lediga jorda etter Fog Eriksen, og samlet dermed nedre Harstad på nytt. Han hadde et par år drevet hele gården Kila. Ved bortbygslingen av Kila var det begått et overgrep mot sønn av den forrige leilendingen der. Mikkel måtte derfor atter oppgi gården, og fikk som erstatning jord i nedre Harstad. Han hadde altså samtlige 2½ våg i nedre Harstad. I 1721 kjøpte Mikkel en av jektene til Hans Wolff på nordre Harstad, og sammen med Robert Moddy på Nergården i Bjarkøy, holdt han bygdefar til Bergen for en stor del av almuen i Sørbygda og på Bjarkøy. I frihandelstiden i Finnmark drev dessuten de to kompanjongene en omfattende tuskhandel der nord. I 1725 f.eks. sendte Mikkel for egen regning til Bergen 160 våger tørket finnmarksfisk og året etter hele 200 våger. I Torsken drev han fiske med egne folk, og eide der 2 rorbuer og 2 fiskeskjåer. Gårdsbruket på Harstad ble heller ikke forsømt. Da Mikkel døde vinteren 1738, var buskapen på gården: 2 hester, 14 kyr, 13 sauer og 13 geiter.⁴⁴
     År 1723 er «Mickel Nielsen» eneste oppsidder på nedre Harstad i Trondenes.¹²⁹
     Skifte 1730-1738, Harstad nedre, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 138, folio 177.».

[Gift omkring 1711, Bergen ?^138,10 med Ingeborg Pedersdatter (1680 - 1750)].

189.94.

Ingeborg Pedersdatter
Født 1680^139,10.
Død 1750, Harstad, Trondenes.¹⁰.
Hvem er hun ? - hvor kommer hun fra ? - Fra Bergen ? Hvis Cornelis Michelsen født 1712 i Bergen er hendes og Mikkels søn, så kan hun tænkes at være identisk med den Ingeborg Pedersdatter i Bergen, der tidligere har været gift med en Cornelis Erichsen.

[Gift 1° _____, Bergen ?¹³⁸ med Cornelis Erichsen (d. 1709); Gift 2° omkring 1711, Bergen ?^138,10 med Mikkel Nilsen (1680 - 1738)].

192.96.

Ole Jenssen
Født omkring 1684, Gamvik, Lavangen, Astafjord, Troms¹⁴⁰.
Død 1730-1738.
Gårdbruker på Lia, Lavangen i Astafjord.
Skifte 1730-1738, Lia, Astafjord Tinglag.²⁷: «protokollnr. 138, folio 88.».

[Gift omkring 1705² med Anna Larsdatter (Skamfer?)].

193.96.

Anna Larsdatter (Skamfer?)
Det er sandsynligvis hende der har bragt Skamfer/Schamfer navnet (fra Rennebu) ind i slægten.

[Gift omkring 1705² med Ole Jenssen (omkr. 1684 - 1730)].

196.98.

Søren Mortensen
Født 1681, Selset Nedre, Ibestad.^141,2.
Død 1739².
Bolla, Ibestad.²

[Gift omkring 1710² med Anne Pedersdatter (1673 - 1763)].

197.98.

Anne Pedersdatter
Født 1673^142,2.
Død 1763².

[Gift omkring 1710² med Søren Mortensen (1681 - 1739)].

198.99.

Anders Jenssen
Født omkring 1687, Gamvik, Lavangen, Astafjord, Troms⁵⁷.
Død 1769².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 76.

199.99.

Marit Hansdatter
Født 1700².
Død 1780².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 77.

200.100.

Hans Sakariasen (Mørch?)
Født omkring 1691, Lille Vinje i Dyrøy, Norge.¹⁴³.

[Gift _____ med (Mørch?, Mørk?)].

201.100.

(Mørch?, Mørk?)
Eftersom navnet Mørch ikke synes brugt på Sakarias Hansens fædrene side er det vel ikke utænkeligt at det må være hans ukendte moder der har bragt navnet ind i familie.

[Gift _____ med Hans Sakariasen (Mørch?) (f. omkr. 1691)].

202.101.

Jakob Andersen
Født omkring 1686, Balstad, Tjeldsund, Norge.^144,10.
Død 1771, Brokvik, Trondenes, Norge.¹⁰.
Gårdbruker på Brokvik, Trondenes.
Skifte 1767-1776, Brokvik, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 142, folio 391.».

[Gift 1° _____ med Inger (Ingeborg) Iversdatter (1700 - 1746); Gift 2° _____ med Malene Larsdatter (omkr. 1720 - 1804)].

203.101.

Inger (Ingeborg) Iversdatter
Født 1700, Brokvik, Trondenes.^145,10.
Død 1746, Brokvik, Trondenes, Norge.¹⁰.

[Gift _____ med Jakob Andersen (omkr. 1686 - 1771)].

204.102.

Paul Larssen
Født 1673, Grov, Skånland.².
Død 1720².
     Jordbruker på Grov, Astafjord.
     I 1701 betegnes Povel Larsens tilstand som "slettere".¹⁴⁶
     I 1711 betaler Povel Larsen og hustru 12 sk. i skoskatt; 1716 krigstyr på 1 rd. 5 mrk. 6½ sk.¹²⁷

[Gift omkring 1700² med Synnøve Pedersdatter].

205.102.

Synnøve Pedersdatter

[Gift 1° omkring 1700² med Paul Larssen (1673 - 1720); Gift 2° 1722² med Ole Hanssen (1689 - 1754)].

206.103.

Anders Jenssen
Født omkring 1687, Gamvik, Lavangen, Astafjord, Troms⁵⁷.
Død 1769².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 76.

207.103.

Marit Hansdatter
Født 1700².
Død 1780².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 77.

208.104.

Paul Larssen
Født 1673, Grov, Skånland.².
Død 1720².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 204.

209.104.

Synnøve Pedersdatter

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 205.

210.105.

Anders Jenssen
Født omkring 1687, Gamvik, Lavangen, Astafjord, Troms⁵⁷.
Død 1769².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 76.

211.105.

Marit Hansdatter
Født 1700².
Død 1780².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 77.

212.106.

Søren Hanssen
Født 1690, Ånstad, Ibestad.².
Død 1752².

[Gift _____ med Tora Andersdatter (1694 - 1768)].

213.106.

Tora Andersdatter
Født 1694².
Død 1768².

[Gift _____ med Søren Hanssen (1690 - 1752)].

214.107.

Ole Nilssen
Født 1695, Hesjeberg, Gratangen.².
Død 1775².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 168.

215.107.

Anne Olsdatter
Født 1706, Lia, Lavangen.².
Død 1783².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 169.

216.108.

Anders Nielsen Schjelderup
Født 1712, Tovik, Trondenes.¹⁰.
Død 1786, Tovik, Trondenes.¹⁰.
Fisker og leilending på ytre i Tovik i Trondenes.

[Gift omkring 1744¹⁰ med Kirstine Marie Ediasdatter (1709 - 1768)].

217.108.

Kirstine Marie Ediasdatter
Født 1709, Ibestad, Astafjord.^147,10.
Død 1768, Tovik, Trondenes.¹⁰.

[Gift omkring 1744¹⁰ med Anders Nielsen Schjelderup (1712 - 1786)].

218.109.

Niels (Winther) Jacobsen Kienapel
Født omkring 1710, Tranøy^148,89.
Død 1765⁸⁹.
     Nils var bruker på gården Kastnes i Dyrøy under de harde uåra i begynnelsen av 1740-tallet, som han overtok 1743. Matmangelen var stor, og mange personer omkom av sult. Kornhøsten slo feil fleire år på rad, og da det endelig blei et godt år klimatisk sett, var almuen så og si fri for såkorn, da det meste hadde gått med til menneskeføde. Kornavlinga i 1744 og 1745 slik vi kan lese den etter tiendeoppgavene, lå langt under avlingene fra omkring 1730. På mange gårder sto åkrene tomme for korn. Nils Jakobsen på Kastnes var den som hadde størst avling i 1744, men den var ikke på meir enn knapt 4 tn. og kvaliteten var heller dårlig. Året etter var den gått ned til 2½ tn., og Nils var ikke lenger den største kornbonden i kommunen. Fleire brukere på Dyrøya hadde større avling det året. Samme året hadde Nils gjort det godt på Finnmarken. Han hadde en av de største leveransene til Bergen det året med Jakob Rasmussen Fabers jekt. Nils hadde rodd på Finnmarken med en høvedsmann fra Lenvik, Iver Kiær. 40 våger finnmarksfisk og 20 våger heimfisk var Nils sin forsendelse det året.⁸⁹
     I 1750 hadde fogd Jørgen Wang slått seg ner på Kastnes i Dyrøy. Wang ville gjerne overta gården, men sjøl han kunne ikke fortrenge en leilending som hadde bykselbrev på gården og ellers oppfyllte sine plikter overfor jordherren. Men Nils Jakobsen Keinapel var villig til å oppgi gården mot at fogden skaffa han en tilsvarende gård med ei like stor skyld. I den forbindelse ba Wang madam Ursin, enka etter den forrige fogden, om hun kunne avstå gården Reinså i Gratangen til Nils Jakobsen. Fogden tilbød seg å være hennes lagverge og hjelpe henne med regnskapet etter mannen, Mikkel Ursin. Resultatet blei da et makeskifte, slik at Nils, som var leilending og ikke eide Kastnes, slapp å betale bykselavgift for Reinså. I 1751 flytta så Rebekka og Nils til Gratangen, der Nils døde i 1765.⁸⁹
     Skifte 1753-1767, Reinså, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 141, folio 257b.».

[Gift 1739, Tranøy kirke med Rebecha Bentsdatter Brems (1715 - 1791)].

219.109.

Rebecha Bentsdatter Brems
Født 1715².
Død 1791².

[Gift 1° 1739, Tranøy kirke med Niels (Winther) Jacobsen Kienapel (omkr. 1710 - 1765); Gift 2° 14 nov. 1766 med Ole Stephensen Trane (1736 - 1769)].

220.110.

Kristen Pedersen
Født 1703, Breistrand, Trondenes.¹⁰.
Død 1781, Sørrollnes, Trondenes.¹⁰.

[Gift _____¹⁰ med Ingeborg Kristensdatter (1705 - 1785)].

221.110.

Ingeborg Kristensdatter
Født 1705¹⁰.
Død 1785¹⁰.

[Gift _____¹⁰ med Kristen Pedersen (1703 - 1781)].

224.112.

Paul Larssen
Født 1673, Grov, Skånland.².
Død 1720².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 204.

225.112.

Synnøve Pedersdatter

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 205.

226.113.

Anders Jenssen
Født omkring 1687, Gamvik, Lavangen, Astafjord, Troms⁵⁷.
Død 1769².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 76.

227.113.

Marit Hansdatter
Født 1700².
Død 1780².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 77.

228.114.

Søren Hanssen
Født 1690, Ånstad, Ibestad.².
Død 1752².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 212.

229.114.

Tora Andersdatter
Født 1694².
Død 1768².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 213.

230.115.

Ole Nilssen
Født 1695, Hesjeberg, Gratangen.².
Død 1775².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 168.

231.115.

Anne Olsdatter
Født 1706, Lia, Lavangen.².
Død 1783².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 169.

232.116.

Søren Hanssen
Født 1690, Ånstad, Ibestad.².
Død 1752².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 212.

233.116.

Tora Andersdatter
Født 1694².
Død 1768².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 213.

234.117.

Ole Nilssen
Født 1695, Hesjeberg, Gratangen.².
Død 1775².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 168.

235.117.

Anne Olsdatter
Født 1706, Lia, Lavangen.².
Død 1783².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 169.

236.118.

Rasmus Anderssen Harr
Født 1703².
Død 1779, Renså, Astafjord.².
     Snekker. Forpaktet gården Renså i Astafjord, som faren hadde eiet helt eller delvis og var styrman hos sin tvillingbror Peder Harr. Rasmus nævnes som velaktede dannemann. Han var både lagrettesmann og takstmann. Han døde på Renså og fikk liktale med tekst Luk. 2.29-31. Hans bo var fallitt. Hans sønn Anders var kreditor i boet.
     I 1763 Skatteliste for Troms finder man på Reinså i Astafjord Mand og Kvinde «Rasmus Andreas: / Berthe Bude» og børn «Andreas Rasm: / Kirsten Rasmusdr:».
     Skifte 1776-1785, Reinså, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 143, folio 92b.».

[Gift omkring 1740² med Berit Maria Andreasdatter Budde (1714 - 1769)].

237.118.

Berit Maria Andreasdatter Budde
Født 1714, Horsfjord, Bindal, Nordland., døbt 15 dec. 1714, Solstad kirke, Bindal, Nordland., Faddere: Jonas Jensen, Horsfjord; Christen Pedersen, Hald; Maren Søfrensdatter, Horsfjord; Lisbeth Nielsdatter, Hald; Kirsten Nielsdatter, Holm.¹⁴⁹.
Død 1769, Renså, Astafjord.¹⁰.

[Gift omkring 1740² med Rasmus Anderssen Harr (1703 - 1779)].

238.119.

Anders Paulsen
Født 1716, Grov, Skånland.².
Død 1786².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 102.

239.119.

Berit Andersdatter
Født 1713².
Død 1778².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 103.

240.120.

Mikkel Eriksøn
Født omkring 1696, Leiren nedre, Hemnes.⁹³.
Død 1748⁹³.
Fikk bygselbrev tinglyst 28. april 1729 til Heimegarden (bnr. 1, lnr. 211) på Leiren nedre i Hemnes.⁹³
Skifte 1749, Leiren Nedre, Hemnes.^48,93: «Avdøde Michel Erichsen. Arvinger: ektefelle Maren Gullesdatter; sønn Gulle Michelsen, 19; sønn Anders Michelsen, verge morbroder Joen Gullesen, Lille Bierche; sønn Joen Michelsen, verge Hans Gullesen, Tveraaen; sønn Niels Erichsen, verge Daniel Hansen, Træthammer; sønn Jens Michelsen, verge Gulle Jensen, Meland; sønn Michel Michelsen, verge stefaderen Ole Joensen; datter Sara Michelsdatter, verge stefaderen Ole Joensen.»: «Boets brutto 175-5-10 (daler-mark-skill.), avgang 23-3-2. Sølv: beger og skje. Husdyr: 1 hest, 5 kyr, 3 kviger, 2 markkviger, 3 dalkviger, 1 markokse, 1 dalokse, 14 sauer, 7 jømmer, 2 geiter.».

[Gift _____ med Maren Gullesdatter (1709 - 1789)].

241.120.

Maren Gullesdatter
Født 1709¹⁵⁰.
Død 1789⁹³.

[Gift _____ med Mikkel Eriksøn (omkr. 1696 - 1748)].

242.121.

Erik Pedersøn
Født omkring 1666⁹⁴.
Død 1743⁹⁴.
Var bruker på Tverrå i Hemnes fra 1710.⁹⁴
Skifte 1744, Leirskaret, Hemnes.^48,94: «Avdøde Erich Pedersen. Arvinger: ektefelle Kiersten Simonsdatter; sønn Niels Erichsen; avdøde sønn (døde straks efter faderen) Simon Erichsen; sønn Aren Erichsen, 23; sønn Ole Erichsen, 16½, verge broderen Niels Erichsen, Myrbechen; datter Beritte Erichsdatter, gift med Peder Øvre Leeren; datter Anne Erichsdatter, 21, verge morbroder Jens Simonsen, Meland; datter Maren Erichsdatter, 19, verge morbroder Jens Simonsen, Meland; datter Kiersten Erichsdatter, 14, verge Samuel Larsen, Ned Leeren.»: «Boets brutto 161-3-0 (daler-mark-skill.), avgang 21-1-12. Bøker: Povel Andersens postill og 2 andre. Husdyr: 1 hest, 12 kyr, 1 kvige, 1 markkvige, 1 okse, 1 markokse, 10 sauer, 5 jømmer, 4 værer, 6 geiter, 3 bukker.».

[Gift 1710⁹⁴ med Kirsten Simonsdatter (omkr. 1685 - 1751)].

243.121.

Kirsten Simonsdatter
Født omkring 1685, Fjelldal i Hemnes.¹⁵¹.
Død 1751.
Skifte 1751, Tveraaen, Hemnes.⁴⁸: «Avdøde Kirstie Simensdatter. Arvinger: ektefelle Hans Gullesen; sønn, 1. ekt., Niels Erichsen, Myrbechen; sønn Arent Erichsen, 30, hjemme; sønn Ole Erichsen, 22, hjemme; datter Beret Erichsdatter, gift med Jacob Arentsen, Øver Leeren; datter Anne Erichsdatter, gift med Arent Christensen, Myrbechen; datter Maren Erichsdatter, gift med Arent Larsen, Enge i Bardal; datter Kierstie Erichsdatter, hjemme.».

[Gift 1° 1710⁹⁴ med Erik Pedersøn (omkr. 1666 - 1743); Gift 2° 1745⁹⁴ med Hans Gullesøn (1710 - 1792)].

244.122.

Gabriel Iversen
Født 1708.
Død før 1777¹⁵².
Fra Skonseng i Rana. Fekk bygselbrev på dei 6 mark forrige bruker af Oppegarden på Ørtfjellet i Rana godvillig avstod i 1749, og brukte jorda til ml. 1763-1766. Sidan haldsmann.

[Gift 1747 med Berit Haagensdatter (omkr. 1707 - omkr. 1793)].

246.123.

Lars Christensen
Død omkring 1786.
Skifte 1786, Urtfjeld, Moe.⁹⁵: «Avdøde Lars Christensen. Arvinger: sønn Iver Larsen, gift; sønn Lars Larsen, Urtfjeld; sønn Andreas Larsen, Almlien; sønn Jørgen Larsen, gift; avdøde sønn Christen Larsens barn: Lars Christensen, 16 år; Amund Christensen, 14; Iver Christensen, 12; Johannes Christensen, 10; Ellen Christensdatter, 5; datter Berethe Larsdatter, gift; datter Maren Larsdatter, gift.».

[Gift _____ med Karen Iversdatter (f. 1711)].

247.123.

Karen Iversdatter
Født 1711¹⁵³.

[Gift _____ med Lars Christensen (d. omkr. 1786)].

248.124.

Steffen Anderssen
Født 1734, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
Død 1803, Sandstrand, Trondenes.^2,10.
I mange år hadde Steffen sittet som husmann under svigerfaren på øvre Sandstrand i Trondenes, før han 1774 overtok broderens [Gabriel Anderssen] bruk på nedre Sandstrand. Han sto seg langt bedre enn broren. Tidlig i 1790-åra søkte han til København om at hans eldste sønn måtte få kjøpe bruket, og 19. april 1797 ble sønnen Johannes Steffensen den første selveier på Sandstrand.

[Gift _____¹⁰ med Asselina Rasmusdatter (1732 - 1794)].

249.124.

Asselina Rasmusdatter
Født 1732^2,10.
Død 1794^2,10.
Kanskje datter av Rasmus Hansen på Tovik.

[Gift _____¹⁰ med Steffen Anderssen (1734 - 1803)].

250.125.

Gabriel Torstensen
Født 1707, Sørrollnes, Trondenes.¹⁰.
Død 1788, Otterå, Trondenes.¹⁰.
Overtok 1743 bruk III-IV (½ våg) på nedre Sandstrand i Trondenes. Gabriel rodde finnmarksfiske som høvedsmann og betalte 1745 fisketienden til oppkreveren for Vadsø sogn. Han var i 1772 den eneste på Sandstrandgårdene som fogden ikke betegnet som fattig. Allerede 1761 avsto han halvparten av sin jordskyld til Rasmus Rasmussen. Resten overtok eldste sønn, Jakob Gabrielsen 1775, mot å gi foreldrene kår: fór til 1 ku og 4 sauer og ½ tønne kornutsæd årlig. Sine siste år levde Gabriel og kona hos sønnen (Samuel? eller Evert?) på Otterå.

[Gift omkring 1744¹⁰ med Maren Jakobsdatter (f. 1728)].

251.125.

Maren Jakobsdatter
Født 1728¹⁵⁴.
Skifte 1753-1767, Rollnes søndre.¹⁵⁵: «? Muligvis ikke den samme Maren Jakobsdatter. ?».

[Gift omkring 1744¹⁰ med Gabriel Torstensen (1707 - 1788)].

252.126.

Jørgen Sørensen
Født 1728, Kråkrø, Ibestad.^2,10.
Død 1760¹⁰.
Bygslet 1749 halve skylda etter svigerfaren, Ole Olsen på nedre Sandstrand i Trondenes.
Skifte 1753-1767, Sandstrand, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 141, folio 184b.».

[Gift 1748¹⁰ med Inger Olsdatter (1726 - 1763)].

253.126.

Inger Olsdatter
Født 1726, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
Død 1763, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
Skifte 1753-1767, Sandstrand, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 141, folio 218.».

[Gift 1° 1748¹⁰ med Jørgen Sørensen (1728 - 1760); Gift 2° 1761¹⁰ med Gabriel Anderssen (1733 - 1797)].

254.127.

Rasmus Rasmussen
Født 1730, Tovik, Trondenes.¹⁰.
Død 1793, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
Bygslet 1761 18 mark av Gabriel Torstensens jord på nedre Sandstrand. Rasmus var i sin tid den eneste på Sandstrandgårdene som hadde bekkekvern, visstnok i Mølnelva, som renner ned i Sandvatnet, men var ellers usigelig fattig. Da dødsboauksjonen ble holdt etter ham 1794, innbragte den 48 rdlr. Fra kreditor i Bergen, J.D. Stalbom, forelå regning på 57 rdlr., dessuten forlangte Ole Larssen Rollnes 30 rdlr. for en stue. Når hertil kom en del klattgjeld, kunne ikke halvparten dekkes.
Skifte 1788-1798, Sandstrand, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 146, folio 398.».

[Gift 1° 1759¹⁰ med Anne Arntsdatter (1733 - 1767); Gift 2° 1770¹⁰ med Anna Katrine Helgesdatter (1731 - 1804)].

255.127.

Anna Katrine Helgesdatter
Født 1731, Aune M., Trondenes.¹⁰.
Død 1804, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
Som enke ble hun likevel konkursboet sittende med jorda, og i 1801 søkte hun på vegne av sin svigersønn, Søren Jørgensen (1754-1818), om å få kjøpe bruket for 40 rdlr.

[Gift 1° 1760¹⁵⁶ med Kristen Olsen (1720 - 1764); Gift 2° 1770¹⁰ med Rasmus Rasmussen (1730 - 1793)].

260.130.

Elias Erikssøn
Født omkring 1620.
Død 1689.
Jordbruker på Ner-Gruben (Nordigarden) i Mo prgj. fra omkring 1661 til 1689. 46 år gl. i 1666.

266.133.

Ivar (Iver)

268.134.

Ole

270.135.

Amund
Amund Thurssøn (f. o. 1626-30, d. etter 1701), brukte en ½ våg 1661-1709 på Midtigarden, Bjerka Store i Hemnes.¹⁵⁷

272.136.

Ole

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 268.

274.137.

Amund

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 270.

280.140.

Ole Olsøn
Bruker av Røssåen i Hemnes, 2 pund 1667, 1 våg 1668-78, hele garden 2 våger 1680-88, og så av 1 våg 1689.¹⁰⁴

[Gift _____ med Johanna Henriksdatter].

281.140.

Johanna Henriksdatter
Skifte 1712¹⁵⁸: «Boets brutto 323-1-4 (daler-mark-skill.), gjeld og avgang 65-1-4. Penger: 71 dlr. Gull og sølv for 27-0-2. Husdyr: 2 hester, 16 kyr, 2 dalkviger, 1 tre-års okse, 1 dalokse, 15 sauer, 5 jømmer, 5 geiter, 1 bukk.».

[Gift 1° _____ med Ole Olsøn; Gift 2° _____ med Nils Simensøn (omkr. 1627 - eft. 1705)].

282.141.

Jacob Nilssøn
Født omkring 1638^159,160.
Var bruker av 1 pund i Leirskaret, Hemnes 1690-1709 og av 12 mark 1710-11. Han var trolig gift med enka etter forrige bruker Erik Kjellsøn, ettersom dennes sønn Per Eriksøn, var opført som Jacobs eldste sønn.¹⁶⁰

[Gift _____¹⁶⁰ med _____].

284.142.

Jon Olsøn
Født omkring 1635^161,162,163.
Død omkring 1711¹⁶³.
Brukte hele Bruk II (2½ pund) Meland gård i Hemnes 1668-89, 1 pund til ca. 1705, og fortsatte sammen med sønnen Hans til 1711.¹⁶³

286.143.

Nils Hallesøn (Halstensøn)
Død før 1701.
Var bruker av Valla i Hemnes fra 1647, oppført med farsnavn 1661-69 og seinere bare med fornavn.¹⁶⁴

[Gift _____¹⁶⁴ med Karen Hansdatter (d. omkr. 1713)].

287.143.

Karen Hansdatter
Død omkring 1713.
Skifte 1713, Valla, Hemnes.¹⁶⁵: «Avdøde Karen Hansdatter. Ektefelle Nils Olsen. Barn: Peder Nilsen; Henrik Nilsen; Erik Nilsen; Kirsten Nilsdatter; Berit Nilsdatter.».

[Gift 1° _____¹⁶⁴ med Nils Hallesøn (Halstensøn) (d. før 1701); Gift 2° før 1701 med Nils Olsøn (omkr. 1641 - 1721)].

290.145.

Ole Jonsen
Født omkring 1612, Horsens, Danmark¹⁰⁹.
Død 1669, Senjen¹⁰⁹.
     Res. kap. til Medfjord i Senjen. Hr. Ole var en alvorlig mann og prest her «i rum tid» heter det i den gamle tradisjonen. Gift med Karen Thommasdtr. Barn som er kjente: Hans, Birgithe og Maren.¹⁰⁹
     Den første medfjordpresten vi er heilt sikker på, er Ole Jonsen. Han var her i 1661 og er «den første prest man kan minnes», skriv sokneprest Lykke i 1759. Hr. Ole var ein alvorleg mann og prest her «i rum tid», heiter det i den gamle tradisjonen. Han er nemnt som prest her også i 1666 og 1668.¹⁶⁶
     Han er nevnt som kapellan her [i Mefjord] i koppskatten i 1645. Han er kalt kapellan i Medfjord ved hyllingen i 1656. Underskrev også prestens manntall herfra i 1666.¹⁶⁷
     I 1645 [koppskatten] betalte han for seg, sin kone og seks tjenere.¹⁶⁷
     Erlandsen har ham som gift med Karen Thomasdtr. Kjente barn: Birgitte, var ifølge Erlandsen en datter her og ble gift med Hr Daniel Hveding i Astafjord; Thomas, kapellan i Brattvær, var trolig en sønn her da han oppgir å være født i Senja; Jørgen, kapellan i Lenvik, var trolig en sønn her da han lik broren Thomas sier at han var født i Senja.¹⁶⁷

[Gift _____ med Karen Thomasdatter].

291.145.

Karen Thomasdatter
?? GÆT - Kan hun tænkes at være en søster av Margrethe Thomasdatter gift med sogneprestene til Lødingen Hans Pedersen Blix og Anders Paasche ??

[Gift _____ med Ole Jonsen (omkr. 1612 - 1669)].

292.146.

Ole Eriksen
Født omkring 1616¹⁰.
Død omkring 1686¹⁰.
Ole var en solid fiskerbonde på Årnes i Trondenes. I 1645 betalte han koppskatt for 4 tjenestefolk. Han måtte imidlertid oppgi Årnes 1662 til fordel for fogedenken, Grethe Jakobsdatter, men ble til gjengjeld skaffet jord på Sørrollnes, hvor han bygslet halve Øvergården.

294.147.

Ole Olsen
Født omkring 1632^168,10.
Død omkring 1714¹⁰.

306.153.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.
År 1666 er «Olle Mogensón», 50 år gl., bruker av 1 vog på Gamviken, med sønnene «Michell Olssón», 18 år, og «Mogenß Olssón», 8 år.¹¹⁷

[Gift _____ med _____].

307.153.

___________

[Gift 1° _____ med Ole Mogensen (f. omkr. 1616); Gift 2° _____ med Hans].

312.156.

Ole Joensen
Født omkring 1611¹⁷⁰.
År 1666 er «Olle Joensónn», 55 år gl. og bruker 1 vog på Igeland, Astafjord, med sønnene Jakob Olsøn, 18 år og Anders Olsøn, 6 år. Den sidste tredjedel av Igeland brukes av «Joen Ollsónn», 27 år, der vel også er sønn av Ole Joensen.¹¹⁷

316.158.

Jacob Olsen
Født 1642^171,2.
Død før 1701.
Bolla, Ibestad.

[Gift _____ med Maren Andersdatter].

317.158.

Maren Andersdatter

[Gift 1° _____ med Jacob Olsen (1642 - før 1701); Gift 2° _____ med Erik Andersen (f. omkr. 1655)].

318.159.

Jens Povelsen
Født omkring 1639¹⁷².
Død efter 1701.
     Jens Povelsen er år 1701 «oddelsbonde til hans brúgende Jord húis vilkor er ring» på Øvre Selseth i Astafjord. Ingen sønner eller tjenestedrenge er nevnt.⁶³
     Jens Povelsen Løgstør bodde på Øvre Selseth. Han var fra byen Løgstør i Danmark. Hvor lenge han var lensmann [i Astafjord], vet vi ikke.¹⁷³
     I 1690-årene er det en lensmann i Astafjordens tinglag - bosatt på gården Øvre-Selset, som heter Jens Povelsøn. Hans barn benyttet familienavnet Trane.¹⁷⁴
     År 1652/1653, på Øvre Selseth, «velbyrdige Børge Juell bygger». ... At Øvre Selseth i 1652 var blitt privat eiendom under adelsfamilien Juell, kan forklares ut fra sammenhengen med Vik og Laupstad, og disse tre gårders forhold til Bjarkøy kirke,¹⁷⁵
     Etter Mads Mikkelsens død i 1683 ble, Jens Povelsen (Quist) lensmann. Han var født 1639 i Løkstør i Jylland, mulig sønn av Povel Jensen Quist som tok borgerskap i Bergen 19/4 1666 og handlet på Finnmarken. Av Blance Floor til Lungegård ved Bergen kjøpte Jens Povelsen Øvre Selset på 2 våger jord. Her drev han sin handelsvirksomhet. Han var lensmann til 1698 og døde 1706.¹⁷⁶
     Jens Povelsen var to ganger gift, men hustruene kjenner en ikke. En kjenner til tre barn: (1). Morten Trane Jensen, f. ? d. før 1701. Var ikke gift. (2). Ane Marie Jendtr. Trane, f. ? d.. ca. 1715, g.1.) m. Peder Johannesen. Med ham hadde hun sønnen Johannes Pedersen. G.2) m. Olle Jakobsen fra Bolle, f. 1673 d. 1753 (?). (3). Maren Jensdtr., f. ? d. ? g.m. Anders Jakobsen, Bolle, f. 1672, d. ?. Han var bror til Olle Jakobsen. De bodde begge på Selset i 1712.¹⁷⁶
     En «Jens Poulsen Skabo», altså en mand fra Skagen i Nord-Jylland fik 22. april 1653 borgerskap i Bergen, men dette stemmer vel dårligt med vores Jens Povelsen født ca. 1639, eller ? Jens Povelsen Skaboe bliver 18. nov. 1665 gift i Bergen domkirken med Marrete Eilertzdatter.
     I Bergen år 1689 - koppskatten, er nevnt en Trane familie: Jens Trane og qvinde Marthe Thrane og børnene Jens, Niels og Marn. Familien er også nevnt i koppskatten år 1683: Jens Thrane, Margrete Thrane og sønnen Jens Thrane.

320.160.

Tyge Kristensen Trane
Født 1664, Sørvik, Trondenes, Norge.^2,10.
Død 1753, Skog, Astafjord, Norge.^177,178,10.
     Stilling: Lensmann, klokker og handelsborger¹⁷⁸
     ! HVOR ER TYGE/TØGER CHRISTENSEN OG HANS TO SØNNER RASMUS OG CHRISTEN ÅR 1701 !
     Oppga 1716 sit lensmannsembede (til Ole Jacobsen på Selseth), fordi han ikke kom fra å skrive tiendelistene. Tøger ble klokker. Som sådan trengte han ikke å mestre skrivekunsten i den grad som lensmannen fra da av måtte gjøre for å kunne sette opp tiendelister som oppnådde fogdens godkjenning.
     Tyge Christensen Trane ble lensmann i Astafjord 1698, men avsto lensmannsembedet i 1717 til Ole Jacobsen, øvre Selseth, visstnok fordi det nye krav om årlige tiendelister krevde mye arbeid og stor skriveferdighet, siden listen måtte settes opp på tinget under sorenskriverens og fogdens tilsyn og kontroll. Siden var Tyge Christensen klokker i Astafjord til sin død i 1753.¹⁷⁹
     Brukte 1716 og 1723 halvdelen (1 våg) av Lilleskog i Astafjord.
     Betalte 1743 ledingskatt på 18 mrk.¹⁷⁹
     Lilleskog eies år 1723 av «Joen Stephensens arvinge (der) eier og böxler 2 p 18 mk. Paaboende Tyge Christensen eier og 2 p 18 mk. Riibors arfvinger eier 12 mk».¹²⁹

[Gift _____ med Helvig Rasmusdatter (1676 - 1763)].

321.160.

Helvig Rasmusdatter
Født 1676, Hamarøy, Norge.^180,2.
Død 1763, Store Vinje, Dyrøy, Norge.¹⁸¹.
     Fra Hamarøy.²
     Hvis hun er fra Trondhjem, kan hun tænkes at være identisk med Rasmus Olsen repslagers datter Helvig, f. o. 1675.
     Etter mannens død i 1752 [1753?] flytta hun til dattera på Store Vinje, Dyrøy, hvor hun døde i 1763, ca. 100 år gammel etter kirkeboka.¹⁸¹

[Gift _____ med Tyge Kristensen Trane (1664 - 1753)].

328.164.

Ole Eriksen
Født omkring 1616¹⁰.
Død omkring 1686¹⁰.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 292.

330.165.

Ole Olsen
Født omkring 1632^168,10.
Død omkring 1714¹⁰.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 294.

332.166.

Steffen Anderssen
Født 1640².
Død 1720².
     Å, Lavangen.²
     År 1666 er «Steffen Andsón» 26 år gl. og bruker halvdelen (2 pd 6 mk) af gården Aae/Å i Lavangen. Ingen sønner er nevnt.¹¹⁷
     År 1701 er «Stephen Anderßen» 63 år gl. og «af ringere vilkor» på gården Aae/Å i Lavangen med sønnene: Anders, 36 år; Peder (er svag), 24 år; Stephen, 22 år og Súend, 19 år.¹¹⁶

[Gift 1° _____ med Berit Jensdatter (f. omkr. 1640); Gift 2° _____² med Anna Jonsdatter].

333.166.

Berit Jensdatter
Født omkring 1640.

[Gift _____ med Steffen Anderssen (1640 - 1720)].

334.167.

Iver Pedersen
Født omkring 1640².
Gårdbruker på Røkenes, Lavangen.
År 1701 «hielper Ifúer Pedersen sig nogenleediß», 61 år gl., på Røkenes i Astafjord med sønnene Laurs, 9 år og Peder Ifúersen 8 år.⁶³

[Gift _____² med Berit Olsdatter (d. før 1733)].

335.167.

Berit Olsdatter
Død før 1733.
? GÆT - datter av bruker på Gamviken, Olle Mogensen ?

[Gift _____² med Iver Pedersen (f. omkr. 1640)].

336.168.

Nils Ellevsen
Født 1657¹⁸².
Død 1721².
Gårdbruker på Hesjeberg i Astafjord.
Betaler 1711 skoskatt på 12 sk. for sig selv og hustru, og 12 sk. for 2 barn.; 1716 leilendingskatt 3 mrk. 12 sk.; 1716 krigstyr 1 rd. 1 mrk. 9 2/3 sk.⁸⁶

[Gift 1° 1692² med Kirsten Torbergsdatter; Gift 2° omkring 1710² med Kirsten Olsdatter].

337.168.

Kirsten Torbergsdatter

[Gift 1692² med Nils Ellevsen (1657 - 1721)].

338.169.

Ole Jenssen
Født omkring 1684, Gamvik, Lavangen, Astafjord, Troms¹⁴⁰.
Død 1730-1738.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 192.

339.169.

Anna Larsdatter (Skamfer?)

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 193.

340.170.

Tyge Kristensen Trane
Født 1664, Sørvik, Trondenes, Norge.^2,10.
Død 1753, Skog, Astafjord, Norge.^177,178,10.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 320.

341.170.

Helvig Rasmusdatter
Født 1676, Hamarøy, Norge.^180,2.
Død 1763, Store Vinje, Dyrøy, Norge.¹⁸¹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 321.

346.173.

Iver Samuelsen
Født 1664².
Rongså, Salangen.

[Gift _____ med Berit Steffensdatter (f. omkr. 1670)].

347.173.

Berit Steffensdatter
Født omkring 1670.

[Gift _____ med Iver Samuelsen (f. 1664)].

348.174.

Erich Olsen (Falch ?)
Født omkring 1655¹⁸³.
Død omkring 1733, Bergen, Norge., begravet 21 mai 1733, St. Jørgen i Bergen, Norge., «Erich Olsen Falch»¹⁸⁴.
     Første gang jeg [Jens Falch] har funnet Erich nevnt er i 1691 ifm dåpen til hans sønn Ola. Han kalles da «Erich Olsen Skreder» og bor i Stedje sokn i Sogndal prestegjeld i Sogn og Fjordane. I forbindelse med dåpen til de resterende av hans barn kalles han bare «Erik Skreddar» uten farsnavn, bosatt i Stedje sokn. Hans kones navn fremgår ikke av kildene.¹⁸⁵
     I manntallet for Nordre Bergenhus amt i 1701 nevnes Erich å være husmann bosatt på gården Sogndalsfieren (i dag: Sogndalsfjøra), i Stedje sokn i Sogndal prestegjeld. Sønnene i 1701 er Olle 10 år, Peder 5 år og Niels Erichsen 1 år.¹⁸⁵
     Verken Erich eller barna kalles Falch i kirkebøkene mellom 1691 og 1709. Men, på 1720 og 1730-tallet, etter at familien flyttet til Bergen, er imidlertid Falch-navnet i bruk.¹⁸⁵

[Gift _____ med (Falch?)].

349.174.

(Falch?)
Det er sandsynligvis Erich Olsen skredders hustru som har bragt Falch navnet ind i familien.

[Gift _____ med Erich Olsen (Falch ?) (omkr. 1655 - omkr. 1733)].

350.175.

Tørris Svendsen
Født omkring 1651¹⁸⁶.
Oppsitter på Medby, Salangen i Astafjord.
År 1701 er «Thöritz Súendß:», 50 år gl., «noget bedre behiulpen end de forige», bruker av Medby, Salangen med sønnene Niels, 14 år, Ole, 10 år og Svend 5 år.¹¹⁶

[Gift _____ med Nilsdatter].

351.175.

Nilsdatter

[Gift _____ med Tørris Svendsen (f. omkr. 1651)].

352.176.

Henrik Johansen
Født 1638^187,10.
Død omkring 1694, Sama, Trondenes.¹⁰.
Han bygslet en halvvåg i 1665 og overtok resten av gården på øvre Sama i Trondenes etter svigerfarens død. I over 20 år, inntil 1690, brukte han også hele Kjellhus som beite og utslåttemark. Henrik og hans bror, Anders, som brukte en part i nedre Sama, drev vinterfiske ved Ytterholmen i Senja og ved Grøta, som dengang var årvisst fiskevær. I 1679 betalte de tiende av 13 hundre fra Ytterholmen og 2½ hundre fra Grøta.

[Gift _____ med Sørensdatter (f. 1638)].

353.176.

Sørensdatter
Født 1638, Sama, Trondenes.¹⁰.

[Gift _____ med Henrik Johansen (1638 - omkr. 1694)].

354.177.

Størker Larssen
Født 1613¹⁰.
Død omkring 1675.
Gårdbruker på hele ytre Elgsnes i Trondenes.

356.178.

Asbjørn Hanssen
Født 1625^188,10.

368.184.

Hartvig Hartvigsen
Født 1615, Sørvik, Trondenes.^189,10.
Død 1670, Halsebø, Trondenes.¹⁰.
Gårdbruker på hele Halsebø i Trondenes.

[Gift omkring 1640¹⁰ med Karen Mikkelsdatter].

369.184.

Karen Mikkelsdatter

[Gift omkring 1640¹⁰ med Hartvig Hartvigsen (1615 - 1670)].

370.185.

Casper Trondsen
Født omkring 1595, Sand, Tjeldsund.^190,191.
Død 1685, Fauskevåg Store, Trondenes.^191,10.
     Gårdbruker på store Faskevåg (hele) og Brokvik (hele), begge i Trondenes. Kasper var trolig innflytter til bygda. Han brukte de gårdene sammen i over 20 år.
     Han avsto halve Brokvik o. 1660 til en innflytter Henrik Fredriksen (o.1629-1667) og andre halvparten 1668 til Sigismundus Lindorn, men satt som leilending på hele store Fauskevåg til han døde, 90 år gl. Hans andre kone overlevde ham, og frasa seg jorda først 1690.
     Ved manntallet år 1665 har han Fauskevåg Store tjenestedrengen: «Niels, 50 år».¹⁹²
     Ved manntallet år 1666 har han Fauskevåg Store tjenestedrengene: «Nils Nilsøn, 40 år; Christopher Nilssøn, 30 år; Hans Søffrensøn, 18 år». Nils Nilsen, 40 år er sikkert identisk med den Niels, 50 gl. 1665, og han er muligvis far til Christopher Nielsen.¹⁹²

372.186.

Aron (Arnne) Olsøn
Født omkring 1600¹⁹³.
Aron ell. Arnne Olsøn var bruker [av bruk IV på Valle i Hemnes] 1624-69. Aron var lensmann fra 1641. Han var lagrettesmann ved besiktigelsen av Hemnes kirke 1666. Ved M 1666 var Aron 66 år, med sønnene: Benjamin, 23 år; Jeremias, 21 år; Aron (Aren), 14 år og Esaias, 9 år. Sara gift med Haagen Josephsøn var trolig datter av Aron Olsøn.¹⁶⁴

374.187.

Erik Kjellsøn
Født omkring 1625¹⁹⁴.
Erik Kjellsøn var bruker av ½ våg [av Leirskaret i Hemnes] fra seinest 1661 t.o.m. 1679, og så av 1 pund t.o.m. 1689. To sønner er kjent: Kjell, 26 år 1701 og Per, 22 år 1701.¹⁶⁰

[Gift _____ med _____].

375.187.

___________
Eftersom hennes første mann Erik Kjellsøn iflg. Hemnes bygdebok brukte Leirskaret t.o.m. år 1689, og hennes annen mann Jacob Nilssøn er oppført som bruker fra 1690, så kan hun ikke være mor til Jacobs barn: Erik, f. o. 1680; Weronicha, f. o. 1681 og Anders, f. o. 1687.

[Gift 1° _____ med Erik Kjellsøn (f. omkr. 1625); Gift 2° _____¹⁶⁰ med Jacob Nilssøn (f. omkr. 1638)].

376.188.

Nils Andersen
Født 1650^195,10.
Død _____, Gansås, Trondenes.¹⁰.
Gårdbruker på nedre Gansås, Trondenes. Kom vistnok hit Nord fra Bergen.
I manntallet år 1701 er Niels Anderssen oppført på Gansås i Trondenes med sønnen Michel Nielssen og 2 tjenestedrenge: Morten Olsen, født i Bergen, 18 år; Jacob Olsen, endog fra Bergen, 12 år.⁶³

384.192.

Jens Anderssen
Født omkring 1639^115,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 152.

385.192.

Synnøve Olsdatter
Død 1711².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 153.

392.196.

Morten Larssen
Født 1636^196,2.
Død 1717².
     Gårdbruker på nedre Selset i Astafjord.
     Betegnes 1701 «nogenlunde vel», altså velstandsmann.¹⁹⁷
     Morten Larssen bruker år 1666 hele nedre Selseth (3½ pd) i Astafjord og har sønnene: Olle Mortensen, 2 år; Lars Mortensen, 1 år.¹⁹²
     Morten Larssen «nærer sig nogenlundes vel» år 1701 på nedre Selseth i Astafjord med sønnene: Søren Mortensen, 20 år og Hans Mortensen, 17 år.

396.198.

Jens Anderssen
Født omkring 1639^115,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 152.

397.198.

Synnøve Olsdatter
Død 1711².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 153.

400.200.

Sakarias Hansen
Født omkring 1655^183,197.
Død omkring 1732¹⁴³.
     (? Vides ikke at have brugt navnet Mørch ?)
     Overtok halvparten av Lille Vinje i Dyrøy omkring 1698.¹⁴³
     Sakarias Hansen blei sittende med bruket til han døde omkring 1732. Etter at enka nevnes som bruker i et par år, blei gårdparten overdratt til sønnen Kristoffer Sakariassen i 1734.¹⁴³
     Vi kan ikke med sikkerhet si navnet på Sakarias si kone. Det kan være Anne Kristoffersdatter, søster av Størker Kristoffersen i Finnfjord.¹⁴³

[Gift _____ med Anne Christophersdatter (d. 1707)].

401.200.

Anne Christophersdatter
Død 1707-1711, Vinje, Dyrøy, Norge.^198,199.
I skifte år 1711 etter svigerinnen Anne Christophersdatter, fortelles at Størchers søster Anne Christophersdatter er avdød på Vinje, Dyrøy (ingen barn eller ektemann er nevnt, modsat hennes avdøde søstre hvis barn er nevnt).¹⁹⁹

[Gift _____ med Sakarias Hansen (omkr. 1655 - omkr. 1732)].

404.202.

Anders Jakobsen
Født efter 1665²⁰⁰.
Død 4 sep. 1694, Balstad, Tjeldsund, Norge.²⁰⁰.
Gårdbruker på Balstad i Tjeldsund. Anders satt med heile gården fra før 1678, da han betalte 7½ dlr. i skatt. Anders Jakobsen døde 4. sept. 1694, og presten Hans Nyrop skreiv i kirkeboka: «-- den 4. sept. blev jeg hentet i sognebud til Anders Jakobsen Balstad, men manden var død inden jeg kom frem».²⁰⁰

[Gift _____^201,202 med Marit Olsdatter (Wivel) (d. eft. 1701)].

405.202.

Marit Olsdatter (Wivel)
Død efter 1701²⁰⁰.
Som enka svarte Marit i 1697 18 mk i leidang. Hennes mor Lisbeth Iversdatter Kiær bodde sine siste år hos henne, og døde der i 1700. Marit hadde i 1701 drengen Jens Jensen født ca. 1670 på Helgeland.²⁰⁰

[Gift _____^201,202 med Anders Jakobsen (eft. 1665 - 4 sep. 1694)].

406.203.

Iver Kristensen
Født omkring 1660, Fauskevåg Lille, Trondenes.^203,10.
Død 1732^44,10.
     Hvor er Iver år 1701? - På Helsingen i Trondenes, finder man brødrene(?) Hans Christensen, 36 år og Ifuer Christensen, 32 år, som stedsønner til Jetmund Christensen, 59 år - men det er vel næppe den samme Iver, da denne Iver må være søn af forrige bruker på Helsingen Christen Jonsen.
     Iver Kristensen (f. ca. 1660, d. 1732) var visstnok sønn av Kristen Iversen, lille Fauskevåg.⁴⁴
     Fikk bygselbrev på halve Brokvik i Trondenes 1707. Iver og hans kone, var ytterst fattige. Da de begge døde vinteren 1732-33, var ikke boet etter dem tilstrekkelig til å dekke gjelda hos Jan von der Fehr i Bergen. Det er tydelig at naboer og andre gjorde hva de kunne for å redde mest mulig ut av bergenskjøpmannens klør. De rareste krav kom inn til boforvalteren. Således fikk Størker Johansen, Steinsland, utlagt en geit og en kjerne for å ha laget kista til Iver, og svigersønnen, Jakob Andersen, fikk en halvtønne av eik og et større kar for å ha naglet sammen konas kiste. Ellers kom en rekke krav fra naboene for et bord til kistene. Andre hadde hentet tare til kyrne, eller lånt de avdøde sin tjenestepike. Kravene er neppe uttrykk for griskhet, men ønsket om å redde hva som reddes kunne.⁴⁴
     Skifte 1730-1738, Brokvik, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 138, folio 74, samskifte «Iver Kristensen & Anna Jensdatter».».

[Gift _____ med Anne Jensdatter (Mørch ?) (1675 - 1733)].

407.203.

Anne Jensdatter (Mørch ?)
Født 1675¹⁰.
Død 1733¹⁰.
Ifølge "Folk og Slekt i Trondenes" er Anne Jensdatter, gift med Iver Kristensen, Brokvik IKKE IDENTISK med den Anne Mørch, der ses gift med den tidligere bruker av Brokvik, Mads Larssen. Ifølge samme bog døde Ivers hustru 1733, medens Mads Larssens hustru allerede i 1711 var død.
Skifte 1730-1738, Brokvik, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 138, folio 74, samskifte «Iver Kristensen & Anna Jensdatter».».

[Gift _____ med Iver Kristensen (omkr. 1660 - 1732)].

408.204.

Lars Larssen
Født 1632^204,205,2.
     ?? Bror av Paul Larssen (o.1620-o.1670) på Sørrollnes, Trondenes ??
     ?? Identisk med Lars Larsøn, 33 år gl. år 1666, bruker av 1 vog på
     Jordbruker på Grov i Astafjord.
     I 1701 betegnes Laurs Laursen tilstand som "nogenlunde", altså velstående.¹⁴⁶

412.206.

Jens Anderssen
Født omkring 1639^115,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 152.

413.206.

Synnøve Olsdatter
Død 1711².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 153.

416.208.

Lars Larssen
Født 1632^204,205,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 408.

420.210.

Jens Anderssen
Født omkring 1639^115,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 152.

421.210.

Synnøve Olsdatter
Død 1711².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 153.

424.212.

Hans Sørensen
Født 1647^206,2.
     Ånstad, Ibestad.²
     Hans Sørensen kan år 1701 «vehre af een tilstand temmelig beholden» på Ånstad i Astafjord. Han har sønnene: Søren Hanssen, 11 år; Laurs Hansen, 9 år; og Michel Hanssen, 7 år. Ingen tjenestedrenge er nevnt.⁶³
     Jeg [Simon Ellefsen] har ikke fundet Hans Sørensen i manntallet for Astafjord år 1666 - men i Trondenes fandt jeg en Hans Søffrensen, 18 år gl., der er i tjeneste hos Capser Trondsen, Store Fauskevåg.
     Hilmar Eriksen, Det Gamle Astafjord og Ibestad, skriver at han er sønn av Søren Andersen, Nordrollnes.

428.214.

Nils Ellevsen
Født 1657¹⁸².
Død 1721².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 336.

429.214.

Kirsten Torbergsdatter

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 337.

430.215.

Ole Jenssen
Født omkring 1684, Gamvik, Lavangen, Astafjord, Troms¹⁴⁰.
Død 1730-1738.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 192.

431.215.

Anna Larsdatter (Skamfer?)

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 193.

432.216.

Niels Andersen Schjelderup
Født 1684, Prestegården i Trondenes.^207,10.
Død 1744, Tovik, Trondenes.¹⁰.
     Stilling: Gårdbruker på Tovik i Astafjord
     Overtok ved morens død den jordepart hun ennå satt med på Tovik i Trondenes, og bygslet samtidig en ledig halvvågsleie i nedre Sandstrand. Da så Rosenfeldt flyttet, overtok han også resten av Tovik og frasa seg jorda på Sandstrand.
     Niels drev stort gårdsbruk i Tovik og deltok i fiske, men drev aldri jektebruk, slik som det har vært antatt i en del opptegnelser om Schjelderupslekten.
     Tollefsmessedagen (23. december) 1723 brente kornladen, «alle hans Fæhuuse» og høyladene med korn og høyavling ned til grunnen. I et bønneskriv til kongen dat. 11. juli 1724, for å oppnå skatte- og landskyldsfrihet for noe år, forteller Niels selv hvordan han mente brannen var oppstått: « - - - nogle finner som samme dag var hos mig, og komb til mig noget beskiencket, og Een i blandt dem kaldet Ørelaus-Olle, gjorde sig meget u-nøttig og paa det siste udformede mig af mit eget Huus fordi ieg iche hafde Brendevin at lade dem faa saa meget som de vilde, saa ieg var der over nødsaget at gaa ud af min Stue at hindre hans Overlast, og derover maatte give ham nogle Slag og drive ham med hans Cammerater fra min Gaard. Mens da ieg formenede mig at være fri og i Roelighed, viste ieg iche af før med at min Kornlade stod i lys Lue och var anstuchen paa dend indre side, som ingen af os i Gaarden kunde see - - - ».
     Han opplyste videre at bare tømmer til å bygge husene opp på nytt ville komme på minst 20 rdlr.
     Niels oppnådde skattefrihet i 2 år, men kom ingen veg med sine anklager mot «Ørelaus-Olle», eller Ole Johnsen, en svensk reinlapp som holdt til i Mærraskaret i Grovfjorden. På høsttinget for Astafjord 1726 ble Ole frikjent for ildspåsettelse.
     I 1726 avsto Niels «godvillig» halve gården, eller den parten som senere ble kalt indre Tovik, til Iver Andersen, mens han beholdt den andre part (ytre Tovik).

[Gift _____¹⁰ med Maren Augustinusdatter Røg (Røgh)].

433.216.

Maren Augustinusdatter Røg (Røgh)
Var ugift ved farens skifte 4. aug. 1710.²⁰⁸

[Gift _____¹⁰ med Niels Andersen Schjelderup (1684 - 1744)].

434.217.

Edias Mikkelsen
Født 1674, Kilbotn, Trondenes.^209,2,10,63.
Død 1738, Ibestad, Astafjord.^2,10.
     I manntallet år 1701 er Edies Michelsen «selfoster karl af nogen brug» på Kilbotn i Trondenes. Edies er 29 år, og uden sønner.⁶³
     Han overtok gardparten på Leikvik i Torsken etter Eidis Jonsen, og brukte den frå 1702 til 1716. Drengene hans hadde frå halvannan til to riksdalar i løn for året. Når dei rodde, hadde dei attåt løna den såkalte «dagsroren», som var ein sjettepart av vanleg mannslott. Dei fem sjettepartane tok husbonden for bruk, kost, klær og stell. Tausene hadde halvannan dalar for året, både hos Eidis og hos dei andre på garden.²¹⁰
     I 1716 reiste Edies Michelsen, Øvre Ibestad til bygdefarstevne i Bergen for første gang.²¹¹
     Edies Michelsen på Nedre Ibestad (1 våg 2 pd), den senere lensmannsgård, der hvor styreren for Senja ungdomsskole nå (1958) har sin leilighets kjøkken. Den delen er oppført av Edies Michelsens sønnesønn Søren Michelsen Hass og er Ibestads eldste hus, bygget på bare jorden uten grunnmur.

[Gift _____ med Sophia Erichsdatter (Bye) (f. omkr. 1670)].

435.217.

Sophia Erichsdatter (Bye)
Født omkring 1670^212,213.
I skiftet [1716] etter Ingeborg Eriksdatter Bye, er det nevnt at søsteren Sophia Eriksdatter var konen til Elias Michelsen, Ibbestad.²¹⁴
Som enke hadde Sofie i 1701 heile seks drenger til hjelp i drifta [på garden Leikvik i Torsken].²¹⁵

[Gift 1° _____²¹⁵ med Eidis Jonsen (d. omkr. 1699); Gift 2° _____ med Edias Mikkelsen (1674 - 1738)].

436.218.

Jacob Hansen Keinapel
Født omkring 1672²¹⁶.
Død 1748, Gottesjord, Sørreisa..
Bosatte seg på Gottesjord og blei lensmann i Baltestad, Gisund og Dyrøy tinglag.²¹⁶

[Gift omkring 1705 med Maren Jacobsdatter Winther (omkr. 1685 - 1771)].

437.218.

Maren Jacobsdatter Winther
Født omkring 1685.
Død 1771, Gottesjord, Sørreisa..

[Gift omkring 1705 med Jacob Hansen Keinapel (omkr. 1672 - 1748)].

438.219.

Bent Bentssøn Brems
Født 1692, Kalfarnes⁸⁹.
Gårdbruker på Gryllefjord i Torsken.
Overtok 1730 halve Kastnes gård i Dyrøy.⁸⁹

440.220.

Peder Jakobsen
Født omkring 1669, Vesterålen, Nordland.¹⁰.
Død 1707¹⁰.
     År 1701 er «Peder Jacobßen», 32 år gl. og «af Slet vilkor» på gården Brestrand i Trondenes. Ingen sønner er nevnt.⁶³
     Gårdbruker på Breistrand. Han drev bruket under «slette Vilkor», og omkom lille julaften 1707 «ved en ulyckelig Hendelse paa Søen» sammen med svogeren [? Jonas Israelsen ?].
     Peders enke, satt igjen i stor fattigdom med 4 barn i alderen 9 til ½ år. Hele boet etter ham ble vurdert til 27 rdlr., og derav var 18 rdlr. gjeld.
     Skifte 1706-1712, Breistrand, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 5, folio 71.».

[Gift omkring 1695¹⁰ med Anne Israelsdatter (1679 - 1751)].

441.220.

Anne Israelsdatter
Født 1679, Rødberg, Trondenes.¹⁰.
Død 1751, Sørrollnes, Trondenes.¹⁰.

[Gift 1° omkring 1695¹⁰ med Peder Jakobsen (omkr. 1669 - 1707); Gift 2° omkring 1718¹⁰ med Klaus Olsen (1684 - 1731)].

448.224.

Lars Larssen
Født 1632^204,205,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 408.

452.226.

Jens Anderssen
Født omkring 1639^115,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 152.

453.226.

Synnøve Olsdatter
Død 1711².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 153.

456.228.

Hans Sørensen
Født 1647^206,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 424.

460.230.

Nils Ellevsen
Født 1657¹⁸².
Død 1721².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 336.

461.230.

Kirsten Torbergsdatter

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 337.

462.231.

Ole Jenssen
Født omkring 1684, Gamvik, Lavangen, Astafjord, Troms¹⁴⁰.
Død 1730-1738.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 192.

463.231.

Anna Larsdatter (Skamfer?)

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 193.

464.232.

Hans Sørensen
Født 1647^206,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 424.

468.234.

Nils Ellevsen
Født 1657¹⁸².
Død 1721².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 336.

469.234.

Kirsten Torbergsdatter

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 337.

470.235.

Ole Jenssen
Født omkring 1684, Gamvik, Lavangen, Astafjord, Troms¹⁴⁰.
Død 1730-1738.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 192.

471.235.

Anna Larsdatter (Skamfer?)

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 193.

472.236.

Anders Pedersen Har
Født omkring 1671, Haukebø, Trondenes.^217,218.
Død omkring 1756.
     Anders bodde på Strand i Lødingen fra ca. 1705 til 1713 da han flyttet til Tovik og senere til Renså i Astafjord. Sammen med halvbroren Iver Olsen Myklebostad og vicepastor Jacob Parelius underskrev han den 23. april 1706 Consumptions-folkemanntallet og kalte seg da A. Pedersøn Har. Her er det et klart avtrykk av signetet hans med bokstavene APSH. Oppe på skjoldet i signetet sitter en hare på bakbenene (et «talende» våpen?).²¹⁹
     I 1711 satt Anders på Strand som eneste oppsitter da han betalte «Skoe-Skatt self 6te» - for seg selv, «Hustruen, 2de Drenger og 2de Tøeser» med 1 ort 12 sk. Dessuten måtte han iflg. et annet manntal samme år (ved Presten) betale i avgift til Kongen «1/6 av aarlig penge 2 Rdl. og aarlig Klæde 2 Rdl. til en dreng», 'som utgjorde 2 ort 16 sk. og 1/6 av aarlig Klæde 2 Rdl. til en annen dreng med 1 ort 8 sk. samt 1/6 av lønn og klær for 3de Tiennistetøsse a 1½ Rdl. og udj. klæder aarlig er 4½ Rdl. 3 ort'.²¹⁹
     I Dagskattemanntallet for året 1714 står det: «Anders Pedersen Strand, som dog nu er fløt fra dette fogderi og bor udi Senjen - Angifuet ungefæhr for 50 Rdlr. i midler».²¹⁹
     Drev 1701 fiskeri og en lite handel på en plass under Tovik i Trondenes.
     Mellom 1711 og 1716 [1713?] hadde kongen bøxlet hele (3 våg) Renså i Astafjord til Anders Pedersen Har. 31. aug. 1725 pantsatte han Renså, som eier av hele gården, til Johan Henrik Fasmers handelsforretning (i Bergen) Jan Curdt Herman for 233 rd. Likevel er gården Renså ikke med under Astafjord hverken i matrikkelutkastet 1723, tiendelisten 1727 eller ledingsmanntallet 1743.²²⁰
     I 1716 betaler Anders Pedersen Har leilendingskatt 1 rd. 5 mrk. 4 sk.; Proviantskatt 1 mrk. 8 sk.²²⁰
     Skifte 1756, Renså, Astafjord.²¹⁸.

[Gift omkring 1699¹⁰ med Mette Rasmusdatter Warberg (omkr. 1671 - før 1730)].

473.236.

Mette Rasmusdatter Warberg
Født omkring 1671, Prestegården, Trondenes.^221,222,223.
Død før 1730, Renså, Astafjord.²²².

[Gift omkring 1699¹⁰ med Anders Pedersen Har (omkr. 1671 - omkr. 1756)].

474.237.

Anders (Andreas) Jonassen (Budde?)
Døbt 28 jun. 1691, Vik kirke, Sømna/Brønnøy, Nordland.¹⁴⁹.
     Stilling: Skredder
     I Trondhjem Skifteprotokoll nr. 17 (1758-1765) er registrert et skifte etter Anders Jonassen - samme person ?
     Født på Mo i Helgeland. Han tok borgerskap i Trondheim året 1729 og ble utliggerhandler på skipperleiet Lilleskog i Ibestad.²²⁴
     Anders Jonassen [inderste på Nordhorsfjord i Bindalen] var gift med Gullu Olsdtr. Anders ble kalt skredder i 1719. Vi vet at de hadde minst fire barn, ellers vet vi lite om dem.²²⁵
     I manntall over Trondhjems borgere år 1722 er nevnt en «104. Anders Jonasen i Kroppen / Absent / Farer paa Lensberged», men om det er samme person vides ikke. Men det er den eneste (så vidt jeg kan se, Simon Ellefsen) Anders JONASEN på dette tidspunkt i Trondheim.²²⁶
     1729, sommerting [på Selset?]. Anders Jonæsøn lot opplese sitt skjødebrev på Lilleskog borgerleie, kjøpt av Nils Rad [Roth?], lest og påskrevet på Trondhjems rådstue.²²⁷
     1729, Sommerting [på Selset?]. Kiendis jeg underskrevne og hermed vitterlig giør at have solt og afhændt, ligesom ieg hermed sælger, skiøder og hænder fra mig og mine arvinger til velagte mand Anders Jonaß og hans arvinger, et eldgammel borgerlig handels leye med påstående huuse og bygninger, kaldis Lille Skov i Nordland udj Senneins fogderj og Astafiords tinglauv beliggende, som mig på skifted efter min væhrbroder sal. Joen Steffensøn Findvegården for 50 rdl er bleven udlagd, med lige frihed og privilegie, som min væhrfader sal. Steffen Steffensøn Medelfart og hans søn be(te) min værbroder sal. Joen Steffensøn Findvegården det brugt og nydt haver hvorfore hand sig skal betale efter accord 56 rdl ligesom det mig blev udlagd for. Kiendes derfore mig eller mine arvinger herefter ingen ydermeere ræt, lod eller deel i alle af ovenskrevne Nordlands handelsleye Lille Skouv, men skal følge bemelte Andres Jonæsøn og hans arvinger til ejedom. Og om nogen imod forhåbning skulle anche eller påtale have på oft bemelte handelsleye Lille Skouv, med påstående huuse, skal jeg eller mine arvinger, når det mig lovligen bekjendt vorder dertil forsuare og indeståe, så hand og hans arvinger skal blive af mig og mine arvinger uden skade i alle måder, til bekreftelse under min hånd og hostrychte signette. N.Rhod. Læst og publiceret for retten på Trundhiems byting aº 1729 d. 17 Marty og i pantebogen ordlydende indført.²²⁸
     1729, høstting på Selsetter. På borgerleiet Lilleskog er kommet en skredder fra Trondheim som har og bruker det. Han het Anders Jonæsøn (Budde).²²⁷
     1730, høstting på Selsetter. Borgere er her ikke uten Anders Jonæsøn som har sitt leie på Skog, hvor han bruker en liten handel. Han avseilte med Hans Andersen Røst dette år.²²⁷
     1732, sommerting på Øvre Selseth. Anders Jonæsøn seilte herfra i høst med sin føringsbåt.²²⁹
     1733, sommerting på Øvre Selseth. Borger Anders Jonassen, Lilleskog har fått ei lita jekt. Han seilte til Trondheim ved Mikaeli tider.²³⁰
     1736, Sommerting [på Øvre Selseth?]. Kong. Maj(ts) foeged Sr. Andreas Tønder hafde til dette ting ladet indstefne Tronhiemsborgeren Andreas Jonassen på Lille Skoug, at svare og betale dend consumtion, som hand efter det høylovlig Cameer Colligi decission er tilfunden for sig og familie at betale for det år 1729 da hand her i fogderiet overvintrede, som er penge 12 rdl. hvilke fogden er andført til andsvar mod regres til bem(te) Andreas Jonassen, hvorpå fogden een namnsdom over hammen agter at erhverve til samme pengis betalning. Dend indstefnte Andreas Jonassen møtte for retten og tilstod louvlig at være stefnt i denne sag, sagde derhos at dend ommelte tid da hand her i fogderiet overvintrede, var hand nødsaget her at forblive, såsom hands huustrue i de samme da hand sin reise herfra landet skulle andtræde, nedkom i barselseng, og hun da formedelst hendis deraf entstanstandne? svaghed, ei var god for at begive sig på nogen reise, og inden dend tid hun kunde komme til sin førlighed igien, gich alle leiligheder bort for hannem så at hand detsformedelst var nødsaget her at overvintre. Men i ald dend tid som hand sig her om vinteren opholdte sagde hand at hand iche det allermindste enten sælte eller kiøbte, men måtte til sin og sines lives ophold søge assistentse hos andre gotfolch her i landet, formodete altså at når denne hands undskyldning på sine høye stæder allerunderdanigst blev anddraget, hand da for denne ham tilfundne comsumtion, aller nådigst vorder forskånet. aller helst efterdi hand samme år for sig og sin familie i Tronhiem betalt dem ordinaire consumtion, indstillede i det øvrige denne sag til rettens dom og kiendelse. Fogden producerede inden retten een extract af dend ham fra det høylovlige Cammer Collegie tilsente decissions bereigning hvoraf sees at Andreas Jonassen dend påstefnte consumtion af det høylovlig Cammer Collegie er tilfunden at betale hvilken extract udi acten skal vorde indført. Og formodede at efterdi det høylovlig Cammer Collegie har givet hannem regres til Andreas Jonassen for disse penge, hand da må fåe een namsdomb over hannem til consumtionens betalning, såvel til processens omkostnings erstatning. Parterne blev tilspurte om de hafde videre i sagen at siige, hvortil de svarede nei. Thi blev da udi sagen såleedes afsagt. Sagen optagis til dombs til i eftermiddag klochen 4 slet.²³¹
     1738, 5. nov., høstting på Øvre Selseth. Utliggerborgeren Anders Jonassen (Budde) reiste med sin lille jekt ved Egeditider (1. september). Ingen (trondheims-)borger overvintret.²³²
     1740. Anders Jonassen seilte ved Egedi tider.²³²
     1742, høstting på Øvre Selseth. Utliggerborger Anders Jonassen seilte ved Egedi tider med sin tendring.²³³
     1745, høstting på Øvre Selseth. Anders Jonassen (Budde) seilte ved Egedi tider.²³³
     1753, høstting på Øvre Selseth. Nå heter trondheimsborgeren på Lilleskog Nils Mortensen.²³⁴
     1753, 4. mai, Anders Jonassen Budde skjøter til svogeren Nils Mortensen Berg Lilleskogs borgerleie for 35 rd. Budde fikk etter søknad tingets tillatelse til å bosette seg på Øvre Ibestad som skredder.²³⁵
     1762, 23. juni, skjøte fra Nils Mortensen Berg til Ole Gudding på borgerleiet Lilleskog i Ibbestad.²³⁵
     Sommerting 1763: Sr. Andreas Jonasen, logerende på gården Ibbestad her i tinglavet, tilkiendegav for retten at hand har villet opsige sit borgerskab i Trondhiem hvor under hand forhen har sortert som nordlandshandler, men skal være bleven ham negtet af byens magistrat uden hand først beviser at hand ingen borgerlig handel og næring driver her i Nordland. Altså var bem(te) Jonasen begierende rettens attestation herom, at hand udi nogle år ingen handel og borgerlig næring har drevet, har solt sit forhen hafde borgerleje, men har til denne tid brugt sin skræderprofession og næret sig noget deraf, men formedelst alderdom og skrøbelighed hverken kand nære sig af sin profession, mindre drive nogen borgerhandel. Dette som melt er, at være i alle måder sandhed, bekræftes her fra retten med hånd og seigl ved lovlig tingsvidnes udstædelse.²³⁶
     I 1763 Skatteliste for Troms er han og hustru opført på Øver Ibestad i Astafjord som «Andreas Bude / Gaale Bude».

[Gift 1715, Solstad kirke, Bindal, Nordland., Trolovet 11. nov. 1714 i Vik kirke, Sømna/Brønnøy, Nordland.^237,149 med Golla (Gudlaug) Olufsdatter (Budde) (1683 - 1763)].

475.237.

Golla (Gudlaug) Olufsdatter (Budde)
Født 1683².
Død 1763².
I Ekstraskatten 1763 for Senjen er der på «Lille Schougs-Berg» oppført: Selv ejer gods Ole Gudding; pige (over 12 år) Pernille Hansdatter; Gaale Schieldrups (logerende); Niels Mortensen, enkemann; pige (over 12 år) Nelle Ericksdatter.¹⁸⁴
? Kan det tænkes at Golla gift Budde er identisk med den Gaale Schieldrups nevnt i ekstraskatten ?

[Gift 1715, Solstad kirke, Bindal, Nordland., Trolovet 11. nov. 1714 i Vik kirke, Sømna/Brønnøy, Nordland.^237,149 med Anders (Andreas) Jonassen (Budde?)].

476.238.

Paul Larssen
Født 1673, Grov, Skånland.².
Død 1720².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 204.

477.238.

Synnøve Pedersdatter

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 205.

478.239.

Anders Jenssen
Født omkring 1687, Gamvik, Lavangen, Astafjord, Troms⁵⁷.
Død 1769².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 76.

479.239.

Marit Hansdatter
Født 1700².
Død 1780².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 77.

480.240.

Erik Mikkelsøn
Født omkring 1642^238,93.
Død 1739^239,93.
Bruker 1680-1728 Heimegard (bnr. 1, lnr. 211) på Leiren nedre i Hemnes.⁹³

482.241.

Gulle Jonsøn
Født omkring 1681²⁴⁰.
Død før 1721.
Fra Nordbustad i Nesna. Var bruker av Meland i Hemnes (18 mark) fra 1709, og av hele bruket (bruk I, 1½ pund) fra 1714.¹⁵⁰
Skifte 1721, Meland, Hemnes.^150,48: «Avdøde Gulle Joensen. Arvinger: ektefelle Karen Pedersdatter; sønn Peder Gullesen; sønn Iver [Joen] Gullesen; sønn Hans Gullesen; datter Maren Gullesdater; datter Benedicte Gullesdatter; datter Marite Gullesdatter.»: «Boets brutto 200-5-13 (daler-mark-skill.), gjeld og avgang 11-1-12. Bøker: Niels Henrichsens postill og 5 andra. Husdyr: 1 hest, 1 ung hoppe, 18 kyr, 3 markkviger, 1 markokse, 3 årsnaut, 15 sauer, 14 jømmer.».

[Gift 14 okt. 1705, D. 14. Octobr: [1705] blef Gulle Ionsøn Norbostad og Karen Meeland ægtevjede udj Næsne Kirche. med Karen Pedersdatter (omkr. 1686 - 1747)].

483.241.

Karen Pedersdatter
Født omkring 1686¹⁵⁰.
Død 1747¹⁵⁰.
Skifte 1747, Meland, Hemnes.⁴⁸: «Avdøde Karen Pedersdatter, enke. Arvinger av 1. ekt.: sønn Peder Gullesen; sønn Joen Gullesen; sønn Hans Gullesen; datter Maren Gullesdatter, gift; datter Marithe Gullesdatter, gift. Av 2. ekt.: sønn Gulle Jensen, 21; sønn Jens Jensen, 15, formynder halvbroderen Joen Gullesen, Lille Bjerka; datter Anne Jensdatter, formynder farbroder Niels Simonsen, Stor Bjerka; datter Johanna Jensdatter, formynder farbroderen Niels Simonsen, Stor Bjerka; datter Karen Jensdatter, formynder halvbroderen Hans Gullesen, Tveraaen.».

[Gift 1° 14 okt. 1705, D. 14. Octobr: [1705] blef Gulle Ionsøn Norbostad og Karen Meeland ægtevjede udj Næsne Kirche. med Gulle Jonsøn (omkr. 1681 - før 1721); Gift 2° 1721¹⁵⁰ med Jens Simonsøn (omkr. 1680 - 1745)].

486.243.

Simen Nilssøn
Født omkring 1660, Fjelldal, Hemnes.^241,151.
Død 1721¹⁵¹.
Var fra 1705 bruker av Austigarden (bnr. 3, lnr. 197c) på Fjelldal i Hemnes.¹⁵¹

[Utenfor ekteskap med Berit Aronsdatter; Gift 1° _____ med Kirsten Pedersdatter (omkr. 1678 - 1749)].

488.244.

Iver Joensen
Født omkring 1673²⁴².
Død 1748.
Jordbruker på Skonseng i Mo prgj. fra o. 1701.
Skifte 1748, Skonseng, Moe.⁴⁸: «Avdøde Iver Joensen. Ektefelle Berethe Larsdatter. Arvinger: sønn Joen Iversen; sønn Lars Iversen; sønn Elias Iversen; sønn Gabriel Iversen; avdøde sønn Fordel Iversens barn Peter Fordelsen; sønn Peder Iversen; datter Johanne Iversdatter gift med Elias Haggesen, Lien; datter Maren Iversdatter, gift med Ole Henrichsen, Skonseng; datter Lisabeth Iversdatter, gift med Thomas Hansen, Lien.».

[Gift _____ med Beret Larsdatter (d. omkr. 1760)].

489.244.

Beret Larsdatter
Død omkring 1760.
? identisk med Berit Larsdatter, datter av Lars Fordelsen (død o. 1711) på Røsvold i Moe ?
Skifte 1760, Skonseng, Moe.⁴⁸: «Avdøde Berethe Larsdatter. Arvinger: sønn Joen Iversen, gift på Rufsvold; sønn Lars Iversen, gift på Skonseng; sønn Elias Iversen, gift på Svartvatnsheien; sønn Gabriel Iversen, gift på Urtfjeld; sønn Peder Iversen, gift på Skonseng; avdød datter Johanna Iversdatters barn Haagen Eliasen, Bereth Eliasdatter, Gidsken Eliasdatter og Maren Eliasdatter; datter Maren Iversdatter, gift med Ole Henrichsen, Skonseng; datter Lisabet Iversdatter, gift med Thomas Hansen, Sætermoen.».

[Gift _____ med Iver Joensen (omkr. 1673 - 1748)].

492.246.

Christen

494.247.

Ivar Johansøn
Født omkring 1666, fødd umiddelbart etterat manntallet var opptatt.; 38 år gl. ved M 1701.⁹⁸.
Død 1742¹⁵³.
     Nevnes ikke som brødrene Jon og Lars hos faren ved tellingen i 1701, og må vel antages at være ældre og fraflyttet.
     Var bruker av den seinere Håjen gard (bnr. 4, lnr. 285) på Jamtjorden i Hemnes fra 1696 til 1714, da han flyttet til Bjerklia.⁹⁸
     Var bruker av 12 mark i Bjerklia gard på Bjerklien i Hemnes 1715-18 og videre av hele bruker (bnr. 2, lnr. 287) t.o.m. 1738.¹⁵³
     Skifte 1742, Bjerklien, Hemnes.⁴⁸: «Avdøde Iver Johansen. Arvinger: sønn Johan Iversen, Slapøen; sønn Iver Iversen, Hielmdahl; avdøde sønn Anders Iversen, Wornæset, hans barn (formynder Iver Iversen, Hielmdahl): Ole Andersen, Iver Andersen og Kiersten Andersdatter; avdøde sønn Michel Iversens datter Elen Kirstina Michelsdatter, formynder Christen Iversen, Strømbotnet; sønn Christen Iversen, Strømbotnet; sønn Joen Iversen, Bierchlien; sønn Erich Iversen, formynder Joen Iversen, Bierchlien; datter Dordi Iversdatter, gift med Joen på Jamtjorden; datter Goula Iversdatter, gift med Anders på Øfr. Gruben; datter Karen Iversdatter, gift med Lars på Urtfjeld; datter Marit Iversdatter, Gruben, formynder Lars Christensen, Urtfjeld; datter Kiersten Iversdatter, Bierchlien, formynder Joen Iversen, Bierchlien; datter Maren Iversdatter, Bierchlien, formynder Joen Iversen, Bierchlien.».

[Gift 1° 1706¹⁵³ med Maren Christensdatter (d. 1719); Gift 2° 1719¹⁵³ med Marit Eriksdatter (d. 1741)].

495.247.

Maren Christensdatter
Død 1719¹⁵³.
Skifte 1719, Bjerklien i Hemnes.⁴⁸: «Avdøde Karen Christensdatter. Ektefelle Ifver Johansen. Arvinger: sønn Michel Iversen; sønn Christen Iversen; datter Karen Iversdatter; datter Marite Iversdatter.».

[Gift 1706¹⁵³ med Ivar Johansøn (omkr. 1666 - 1742)].

496.248.

Anders Anderssen
Født 1694, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
Død 1743, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
!! HVORFOR ER HAN IKKE NEVNT I MANNTALLET ÅR 1701 SAMMEN MED BRØDRENE OFVE OG OLE !!
Overtok 1715 halvparten i øvre Sandstrand etter sin mor. Den andre halvpart hadde moren avstodt til sin svoger Arnt Arntsen.⁴⁴

[Gift _____ med (Steffensdatter?)].

497.248.

(Steffensdatter?)
Hun er kanskje en søster til Abraham Steffensen (f. 1700 i Helgeland), der kom til Trondenes og nedsatte sig som gårdbruker på Sandstrand.

[Gift _____ med Anders Anderssen (1694 - 1743)].

500.250.

Torsten Olsen
Født 1688, Sørrollnes, Trondenes.¹⁰.
Død 1768, Harstadbotn, Trondenes.¹⁰.
?? hvor er han i manntallet år 1701 ??
Bygslet 1715 den andre vågsleien etter faren på øvre Sørrollnes i Trondenes. Torsten (Tosten) Olsen var bondeskredder, og vanket mye om i bygda med sitt håndverk. Han fikk derfor liten anledning til å ta seg av gårdsdrifta og avsto 1731 halva skylda til Jakob Hansen, som da nettopp var fordrevet fra sin jord på Breistrand. Resten ble overtatt av sønnen Ole Torstensen. Torsten havnet til slutt hos sønnen Daniel Tostensen på Jøvika (Dybvigen) i Astafjord. Torsten var også en overgang på Myklevold.

504.252.

Søren Tobiassen
Født 1687^2,10.
Død 1755^2,10.
     Kråkrø, Astafjord.¹⁰
     Postbonde i 1724. Postføringslønnen var 3 mark danske (en halv riksdaler) for året.²⁴³
     Skifte 20 jul. 1758, Kråkrø, Astafjord Tinglag.^244,27: «protokollnr. 141, folio 148.».

[Gift _____² med Berit Iversdatter (f. 1705)].

505.252.

Berit Iversdatter
Født 1705^2,10.

[Gift _____² med Søren Tobiassen (1687 - 1755)].

506.253.

Ole Olsen
Født omkring 1666²⁴⁵.
Død 1749, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
Ole ble vanlig kalt «den eldre» for å skille ham ut fra den Ole Olsen som rømte fra gården 1740. Hans opprinnelse er ukjent, og navnet på kona kjenner vi heller ikke, men den senere navneskikken i slekten kan tyde på at hun var en datter til Arne Arntsen (1630-1696) på øvre Sandstrand. Ole sat her på nedre Sandstrand som leilending til sin død.
Det er vel tænkeligt at han var gift mere end een gang i betragtning af aldersforskellen på hans 2 kendte børn. Alternativt har ham og hustruen sikkert fået mange børn der ikke levde op.

[Gift _____ med ? Arntsdatter ?].

507.253.

? Arntsdatter ?
?? Muligvis datter av forrige bruker på Sandstrand Arne Arntsen ??

[Gift _____ med Ole Olsen (omkr. 1666 - 1749)].

508.254.

Rasmus Hanssen «Rasmus smed»
Født 1698, Tovikstrand, Trondenes.¹⁰.
Død 1763, Sandstrand, Trondenes.¹⁰.
Husmann på Tovikstranda fra omkr. 1725. St. Hansdag 1734, mens familien var reist til kirke, brente alle husene på plassen. Bygslet 1746 bruk på øvre Sandstrand, og drev det til 1759, da sønnen Hans Rasmussen fikk overta.

[Gift _____ med Karen Johnsdatter].

509.254.

Karen Johnsdatter

[Gift _____ med Rasmus Hanssen «Rasmus smed» (1698 - 1763)].

510.255.

Helge Anderssen
Født 1702, Aune Indre, Trondenes.¹⁰.
Død 1789, Aune Mellom, Trondenes.¹⁰.
Han er visstnok født på indre Aun, Trondenes, men hadde bodd flere steder før han slo seg ned her på Mellom-Aun, som han overtok etter svigerfaren. Helge ble 1763 første bygselmann på Mellom-Aun. I 1774 avsto han jorda til sønnen Størker Helgesen, «formedelst Alderdom».

[Gift omkring 1732¹⁰ med Anne Størkersdatter (1710 - 1789)].

511.255.

Anne Størkersdatter
Født 1710, Aune Mellom, Trondenes.^246,10.
Død 1789, Aune, Trondenes.¹⁰.
Antagelig datter av bruker på Aun mellom, Størker Anderssen (1672-1754).

[Gift omkring 1732¹⁰ med Helge Anderssen (1702 - 1789)].

560.280.

Oluf Ivarsøn
Trolig en sønn av den tidligere nevnte Ivar på bruket Røssåen i Hemnes. Han brukte selv ½ pund i gården 1643-44, ½ våg 1648-53, 1½ pund 1661.¹⁰⁴

568.284.

Ole Meland
Død før 1666¹⁵⁰.
Var ødegårdsmann på Meland i Hemnes fra 1639 og brukte matrikulert jord fra 1647. Han var død før Manntallet 1666, da enka var bruker, med sønnene Peder og Jon, der delte garden 1667 i Bruk I og Bruk II.¹⁵⁰

582.291.

Thomas

633.316.

Mari
I manntallet år 1666 bruker «enchen Marj» og sønnen «Jacob Ollsón» 3 pd. 9 mk. i gården Bolla, Ibestad i Astafjord¹⁹²

640.320.

Christen Mathiassøn (Trane?)
Født omkring 1639¹⁷².
Død 1709, Brønnø, Norge.²⁴⁷, begravet 1709, Trondenes, Norge.²⁴⁷.
     I "riktig manntall og skattelegg over Vår Frue kirkesogns borgere, innvånere og endel utliggere, 4 juni 1683" i Trondheim er nevnt en «Christen Mathißen - 16 rd.» på Princegaden.²⁴⁸
     År 1701 omtales Christen Mathißen, 62 år gl., bruker av Sørvik og Melvik i Trondenes som «Trúndhiemß borger, som holder Jegtebrúg til Landetz tieniste med Liden Gevinst, men brúger ingen Negotie». Tre sønner er nevnt sammen med faren: «Mathiaß Christenß, 16 år, i Bergen; Niels Christenß, 10 år; Jens Christenß, 2 år».⁶³
     År 1701 kan man finne to brødre? «Frandß Matiß, 66 år; Jacob Mathiß, 63 år» begge fattige inderste på Årnes i Trondenes.⁶³
     Trondhjemsborgeren Christen Mathisen drev sin borgerhandel i Leikvik i Trondenes de fire sommermånedene fra ca. 1674, og det er mulig at han var den første. Mathisen hadde sin egen jekt, som kom seilende nordover om våren fullastet med varer. Disse byttet han bort med fisk i fiskeværene, rundt om på gårdene og i krambua i Leikvik. Om høsten seilte han så tilbake til Trondhjem med sin fangst, og bodde om vinteren i sitt hus i Bredgade. Under byens brann 1681 strøk huset hans med, og han flyttet nå for godt til Leikvik som utliggerborger. Ved siden av fiskeoppkjøp og krambuhandel startet han 1681 saltbrenneri på Renså i Astafjord. Kongens jordebokforpagter i Senjen, Jakob Rosenvinge, nektet ham 1695 å fortsette saltbrenningen, fordi han ødela gårdens skog. Mathisen klaget til amtmann Heidemann og ba om at amtmannen ville komme og se på anlegget, som han mente var av stor betydning for for den fattige almue. Heidemann roste ham for tiltaket, og ga ham tillatelse til å fortsette inntil han selv kunne ta anlegget i øyesyn.
     Da han i 1696 bygslet Sørvik og Melvik i Trondenes, ser det likevel ut til at saltbrenneriet ble nedlagt. Handelsleiet i Leikvik ble også for lengre tid liggende øde, og han flyttet hele sin virksomhet med jektebruk og handel til Sørvik. Etterhvert oppga han handelen, men fortsatte å utruste en mengde skyldmenn til fiske, og hadde 8 drenger i sin tjeneste 1701.
     Til tross for en tilsynelatende velstand var boet etter ham fallitt. Taksten gikk opp i 1263 rdlr., mens kravene fra kreditorene var på 1539 rdlr., vesentlig gjeld i Bergen. Alt det jordegods som avøde hadde overtatt etter fogden Nils Mortensen, ble utlagt for gjeld og ble aldri senere innløst av slekten.
     Skifte 9 mai 1711²⁴⁹: «Ved skifte etter ham ble (angående Leikvik) «Bolverk og Huuse, neml. en Brygge ungefær 20 alen lang, med Svaler omkring, en Kramboe m. Fordør og trehaget Laas, og et lidet Huus paa nordre Siide, hvilket er brugt til Stabur og i enden et Skot med en 8 alens Skiaa, foruden et gl. skieltret Nøst, 16 alen langt», alt taksert for 50 rdlr. og utlagt for gjeld til bergenskjøpmannen Johan Ehlers. Om hans virksomhet på Sørvik gir skiftet flg. små glimt. Buskapen på gården var: 19 kyr, 12 ungfe, 24 geiter, 12 sauer og 3 hester, dessuten hadde han 15 kyr på bortleie hos sine skyldmenn. Foruten Bergensjekta hadde han en tendring (vengbåt) på 2½ lester, som hentet fisk i værene, og i Gryllefjord eide boet et «Laan» med 2 stuer, 2 fordører og «baghus», foruten 3 fiskeskjåer. Etter Egede i Harstad hadde han overtatt et sagbruk i Salangselva, som ble drevet i lag med svigersønnen Wolff. Hovedbygningen i Sørvik var av godt tømmer og var bygd på stolper, med stue, kjøkken og to kammere og 19 fag vinduer. Av innredningen omtales: bord og 3 langbenker i stuen, noen faste sengesteder i kammerene og en mengde verdifullt løsøre. Av andre hus nevnes: et nytt stabbur med tømret svale, utbrygge og bu for salt og brennevin, en stor fiskeskjå og møllehus med to kverner.».

[Gift 1° omkring 1662¹⁰ med Øllegård Tygesdatter (omkr. 1634 - omkr. 1671); Gift 2° omkring 1673¹⁰ med Maren Jensdatter Hveding (f. omkr. 1650)].

641.320.

Øllegård Tygesdatter
Født omkring 1634¹⁷⁸.
Død omkring 1671^250,251,252.
Skifte 20 sep. 1677, Trondhjem.²⁵³: «Avdøde Øllegrd Thygesd, Christen Mathiesens, 1 s., 2 døtre, hver arver 175 Rd., faren verge.».

[Gift omkring 1662¹⁰ med Christen Mathiassøn (Trane?) (omkr. 1639 - 1709)].

666.333.

Jens Christophersen
Født omkring 1606²⁵⁴.
År 1666 er «Jens Christophersón», 60 år gl. og bruger 1½ vog (halvdelen) på Årstein i Gratangen med sønnen «Christopher Jensón», 28 år. «Joen Jensón», 26 år, der tjener på den andre halvdelen av gården kan tænkes også at være hans søn.¹¹⁷

670.335.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 306.

671.335.

___________

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 307.

672.336.

Ellef Ediassen
Født omkring 1624²⁵⁵.
Død efter 1701.
År 1666 er «Elúf Eddjsón», 42 år gl., bruker 1 vog (halvdelen) på Inder Å, Astafjord. Sønner (under 12 år): Nils Ellefsen, 9 år og Michel Ellefsen, 4½ år. Fostersønner: Per Persen, 16 år og Joen Elúffsón, 12 år [hans sønn?].¹¹⁷
År 1701 er «Ellef Ediesen», 82 år gl., «een vel bestaaende bonde» på Laupstad i Astafjord med fosterdrengene Ellef Pedersen, 21 år [hans barnebarn?] og Laurs Andersen, 16 år.¹¹⁶

676.338.

Jens Anderssen
Født omkring 1639^115,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 152.

677.338.

Synnøve Olsdatter
Død 1711².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 153.

680.340.

Christen Mathiassøn (Trane?)
Født omkring 1639¹⁷².
Død 1709, Brønnø, Norge.²⁴⁷, begravet 1709, Trondenes, Norge.²⁴⁷.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 640.

681.340.

Øllegård Tygesdatter
Født omkring 1634¹⁷⁸.
Død omkring 1671^250,251,252.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 641.

694.347.

Steffen Anderssen
Født 1640².
Død 1720².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 332.

695.347.

Berit Jensdatter
Født omkring 1640.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 333.

696.348.

Ole Pedersen
Død omkring 1691.
     Stilling: Skredder
     Olle Pedersen Skredder var tydeligvis velstående, i boets aktiva etter kona Sophie Erichsdatter var det både gullringer og sølvtøy (ca. 300 Rdl. i verdi).²⁵⁶
     Ved arveskiftet [1683] etter Sophie Erichsdtr legger faren [Ole Pedersen skredder] frem regning for sønnen Erich - (..?..) udi (..?..) siden han reiste til Bergen, 18 eller 19 aar gammel, och som hos Bottol skreder at arbeide thid efter bedregnede til penge 19Rdl.»²⁵⁷
     Ved skiftet etter Olle Pedersen Skredder - 8 år senere - 1. juli 1691 - er mye av velstanden forsvunnet. Begravelsen til Olle kom på 8 Rdl, og det lite rede penger å fordele på hver.²⁵⁸
     Jeg [Trond Kristensen, Bergen] referer så fra skiftet: Anno 1691 dend 1 Juli blef holden skifte efter salige Olle Skredder vid Sogndalsfieren, nerverende dend eldste søn Erich Olsen, samt datteren Ingebor Olsdatter, derforuden hafde den salige mand nu søn deraf (?) med naf Otte, ibm, hafner efterlot sig et barn som arfer faderens lod, paa hvilket umyndige barns vegne, formynder Johan Hansen hafde indsende, og var tilstede. Var værende som vurderingsmand lensmanden Lauritz Aaberg, Elling Skillestad .... Jeg [Trond Kristensen] tolker dette som Otte er død - men er usikker - muligens kan fordelingen av boet gi svaret her.²⁵⁷
     Fordelingen av arven i 1691 er gjort som følger: Fraværende arvingspart 20 Rdl, Erich 20 Rdl og Ingebor 10 Rdl.²⁵⁹
     Skifte 1 jul. 1691.

[Gift _____ med Sophie Erichsdatter (d. omkr. 1683)].

697.348.

Sophie Erichsdatter
Død omkring 1683.
     "Skiftet" 17. og 19. febr. 1683 på Olle Pedersen skredder er egentlig ikke et skifte men en registrering av boet etter hustruen Sophie Erichsdatters død. Her fremgår det at Otte Olsen ikke er tilstede ved samlingen men er representert ved fogden Jens Engesetter. Ellers er tilstede sønnen Erich Olsen, ekte datter søsteren Giertrud Ifversdatter (?) som var quinde etter moderens første mann og datteren Ingebor Olsdatter.²⁶⁰
     Sophie Erichsdtr var i sitt tidligere ekteskap gift med Throels NN - som har avgått med døden ca. 1650. De fikk datteren Gjertrud Throelsdtr. Jeg [Trond Kristensen, Bergen] gjetter på at Sophie er født ca. 1625-30 og Gjertrud ca. 1650.²⁵⁸
     Skifteregistret på Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane hjemmeside - www.sffarkiv.no - nævner sønen Otte Olsen, Giertrud Thoresdatter (enkens datter av 1. ekteskap). Eiga: 217 daler, 3 ort, 8 skilling. Gjeld: 65 daler, 0 ort, 5 skilling. Netto: 152 daler, 3 ort, 3 skilling.
     Det holdes arveskifte etter Sophie Erichsdtr 17-19. febr. 1683. Etter forholdene en velstående familie med sølv og gull blant eiendelene. Begravelsen til Sophie kom på hele 23 Rdl.²⁵⁸
     Gjelden er interessant (1683): Til Johop von der Lippe udi Bergen (1-4-0), Erich Olsen for eftermelt (el. mult/lovbrudd??) (3-1-8), kongl.mag. skatt for Aar 82 (0-3-0), 2 aars grund lege (0-4-0), Britend Throelsdtr 6 års tieneste løn (6-0-0), faderens begravelse belastning (30-0-0). Aager lege til sal. Peder Pedersen for 1682 (0-2-0). --- Ingebore Olsdtr. brolops kaast hafnur faderen oprignit udi en sum sig et beløp til penge 23 Edl. Efter en special reigning og for ... gior gifnet hinde til fremgifte 15 Rdl. --- Den elste datter Olle Pedersen stif datter Giertrud Throelsdtr hjemme gifte, efter en special indleferit reigning haffuer bekommet til hjemme gifte eftersom enn og til nogit brølop eller hielp til brølopskaast bedregnede til penge 35 Rdl. --- In eftersom yngste datter mand och verge hafnur solgt sin hustrus arfur lod til faderen og boet for 10 Rdl, pluss diverse klær .... beregnis efter eldste datter, som haft arfuen hindis, kommer ... af brødrene tilgode 47 Rdl.²⁵⁹
     Skifte 17 feb. 1683, Sogndalsfjæren nr. 3, Sogndal²⁶¹.

[Gift _____ med Ole Pedersen (d. omkr. 1691)].

700.350.

Svein «Saugmester»
«Antakelig fra Bergen». Bosatt på Magisås, Salangen i Astafjord. Etter tradisjonen på Nord-Rollnes skulle Svein være forvist til Senja fogderi fra Vestlandet. (I den danske konges tjeneste som skatteopkræver i Bergen ?).
Svend er ikke nævnt i mandtallet for Astafjord år 1666.

[Gift _____ med _____].

701.350.

___________

[Gift _____ med Svein «Saugmester»].

702.351.

Nils Nilssen
Født omkring 1612²⁶².
År 1666 er «Niels Nilsón», 54 år gl. og bruker 1½ vog i Medby, med sønnen Per Nilsón, 20 år.¹¹⁷

704.352.

Johan
Hvem er han ? - hvor kommer han fra ?

706.353.

Søren Eriksen
Født 1598^263,10.
Død 1669¹⁰.
Klokker til Trondenes i mer enn 30 år. Han brukte hele øvre Sama i Trondenes som skatte- og landskyldfri klokkergård og mottok ½ pund fisk av hver gårdmann og 12 mark av hver husmann som lønn.

736.368.

Hartvig Rasmussen
Død efter 1642.
     Fauskevåg, Trondenes.¹⁰
     I 1616 bygslet Hartvig hele Sørvik i Trondenes og betalte 18 rdlr. i førstebygsel. Hartvig hadde då i flere år brukt hele store Fauskevåg (fra 1609) og drevet jektebruk der. Nå flyttet han sin virksomhet til Sørvik og bodde her til sin død. I tiden fram til 1622 slo han også under seg Melvik, og brukte de to gårdene under ett.
     De små glimtene kildene gir av denne mannen, får oss til å ane en eiendommelig personlighet. Han var bygdas rikeste bonde - i de vanskelige 1620-åra var han således den eneste i bygda som betalte full leding - men temperamentsfull, ubehøvlet og selvrådig. En gang lot han sine folk «fengsligen antaste» en mann ved navn Søren Nilsen under fisket i Torsken og førte fyren med seg i jern til Sørvik. Hensikten med arrestasjonen har vel vært å tvinge Søren til å gå i hans tjeneste, men hans selvtekt kom ham dyrt å stå. På tinget 1626 måtte han gå med på å betale 50 rdlr. i bot, og et alvorlig klammeri med fogden, Søren Bundsen, kostet ham 20 rdlr. ekstra. Året etter ble han bøtelagt for slagsmål med lensmann Hans Johnsen, Røkenes, og ganger ble han tiltalt for alvorlig håndgemeng med en Hans Lunde.
     Men om han selv ofte var i konflikt med loven, var han likevel første lagrettesmann i tingstedet og møtte også på lagtinget i Steigen som representant for Senjen.
     Hartvig drev stort jektebruk. I 1634 oppga han sin Bergensjekt til 26½ lester, og eide således et av de største fartøyene i Nordlandene. Han deltok også i fiske og hadde rorbuer i Vågan og Torsken. I 1642 var han med på en større protestaksjon fra fiskere i Nordland og Senjen som førte til at de nye «fordervelige» linene ble helt forbudt.

740.370.

Trond Olsen
Død omkring 1644¹⁹¹.
     Var i tida 1609-1618 bosatt på Hernes ved Bodø, som gårdbruker, jekteskipper og lensmann. Det ser ut til at Trond tilhørte ei innflytelsesrik slekt i Salten/Helgeland, med tilknytning til flere prestefamilier.²⁶⁴
     Han var trolig først gift med ei datter av Tollef Nilsen på Hov i Tjeldsund, og det ser ud til at han kom hit da Tollef døde, overtok fartøydrifta etter han, og seinere lensmannsombudet etter Ole Tollefsen.²⁶⁴
     Fra 1619 til og med 1638 svarte Trond Olsen dels full leidang (1 vog), dels 2 pd i leidang. I 1620/21 brukte han heile gården og svarte full leidang. Han svarte 2 dlr. i skipperskatt 1620 og leidang i 1626 med 2½ + 2 dlr. I 1631 betalte han 2 dlr. i skipperskatt.²⁶⁴
     I Odelsskatte-manntallet for 1624, 1626 og 1627 ser vi at Trond eier de samme gårdparter som tidligere var eid av Tolluf Nilsen og etter ham av Ole Tollufsen og medarvinger. Dette gjelder gårdene Marken og Vassås i Bindal og Kalvåg i Hamarøy, med ½ vog i hver av gårdene. I et utdrag fra registreringa på Bodøgård i 1670 gjengitt i Håløygminne bind 16 s. 265-302, er nevnt Birgitte Olufsdatter salig Hr. Olufs i Tromsø, hennes kjøpebrev på en «jordpart i Kaldvåg i Hamarøy og en gård Vassås i Bindal, desligeste en gård ved navn Mark i samme fjerding», under Ole Jensens(?) hånd og segl samt velb. Jørgen Henriksens hånd. Dessverre er det ikke datert.²⁶⁵
     S.T.Dahl skriver flg. om Hr Oluf i Tromsø: «Ole Jonsen. Erlandsen sier at han var her [i Tromsø] i 1616 og var gift med Birgitte Olsdatter. Han er nok også identisk med den Hr Ole Jonsen i Tromsø som i 1613 eide odelsgods i Østeraas i Fors og Stuggu sogn i Jemtland. Det kommer da frem at hans far var Jon Nilsen som eide odel i gården og dessuten eide og Hr Erik i Ravende odel i gården, muligens var han en bror av faren [Räfsten 1959, s. 139]».²⁶⁶
     Trond eide dessuten 1 spann smør i gården Indre Onøy i Lurøy, og 1 pd i Inndyr i Gildeskål. Indre Onøy makeskifta han med Frants Kaas 9. juni 1635 mot Balstad. Trond var som nevnt jekteskipper, og dessuten i tida 1630-44 lensmann i Tjeldsund fjerding. Trond «angav sin jegt for 14 lester» i 1632/33. Han svarte til vanlig 2 dlr. i skipperskatt i tida 1620-31, unntatt 1624 og -26 da han betalte 2½ dlr. Trond svarte regelmessig 3.-års bøksel av 1 vog fisk.¹⁹¹
     Det er ikke kjent kor mange barn Trond Olsen hadde, men de etterfølgende kan trolig regnes som hans barn: Jens; Casper; Søren; Peder; David; Maren; Datter, gift med Ole Odensen/Evensen på Strand; datter eller sønnedatter Anna Trondsdatter, gift med Anders Jakobsen Fiskøy.¹⁹¹
     I Tjeldsund Bygdebok II:314 kan man se et «lakksegl med avtrykk av signetet til lensmann Trond Olsen på Ytre Hernes, 8. mai 1615 (Norske Lensregnskap 1614/15)». Fotoet er taget av Terje Gudbrandson, forfatter av Bodin bygdebok.
     «Trond Olsen på Sand i Tjeldsund gjør vitterlig at han har makeskiftet til Frantz Kaas Indre Onøya i Lurøy fjerding i Rødøy (preste)gjeld mot Balstad i Tjeldsund i Lødingen gjeld. Begge eiendommer skyldte 1 spannleie. Skrevet på Inndyr 6. juni 1635, underskrevet og beseglet av Trond Olsen og Stefan Hanssen (pastor i Gildeskål)»,²⁶⁷

[Gift 1° _____ med Tollufsdatter; Gift 2° _____ med Maritte Gregersdatter].

741.370.

Tollufsdatter

[Gift _____ med Trond Olsen (d. omkr. 1644)].

748.374.

Kjell (Lerskar)
Kjell Lerskar var den første kjente brukeren [av Leirskaret i Hemnes], muligens tidligere ødegårdsmann på Øverleiren [i Hemnes]. Han var ø.m. 1626-ca.1647, da han var skattlagt for 2 pund, d.v.s. hele garden. Seinest nevnt 1653. Oppgaver mangler for 1654-60. To sønner er kjent som seinere brukere: Erik, 41 år og Jens 37 år ved M 1666.¹⁶⁰

770.385.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 306.

771.385.

___________

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 307.

794.397.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 306.

795.397.

___________

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 307.

802.401.

Christopher (Kristoffer)

808.404.

Jakob Andersen
Født omkring 1611¹⁴⁴.
Død omkring 1677^268,144.
     Kom til Hol i Tjeldsund før 1652, da han svarte 1 dlr 1 ort 5 sk. 1 alb. Han er også nevnt i 1659, og brukte i 1665 heile gården, men som lensmann slapp han å betale skatt. I 1659/60 er Jakob ført i leidangsmanntallet, men uten beløp. I 1663/64 er han ført med 1 t korn og 9 mk ost i tiende. I 1664/65 er han ført med pundsleidang. Hvor Jakob var født har vi ingen opplysning om. Jakob og Ole Mikkelsen Vaage var ansvarlig for kirkeregnskaper fra St.Hans 1652 til tredjeårsdagen 1655. Han svarte i 1665 1 pd i «Offertold» for gården Hol, og det samme for Sand. Han hadde vært til Vågan på fiske og svarte ingen tiende. I sildetiende ga han 9 stamper eller 9 mk i penger. Korn- og ostetiende var han som lensmann fritatt for. Derimot ga han 2 t korn og 18 mk ost for gården Sand. I følge matrikkelen 1666/67 fødde gården 12 kyr, 6 ungnaut, 10 sauer, 12 geiter og 2 hester. Utsæden var 9 t bygg. Samme år ga han 1 ort i proviantskatt. Jakob Andersen bodde på Hol, men brukte sin «fullgård» Sand, og dessuten brukte han 1671 2½ vog i Balstad og fra 1672 heile Balstad. Jakob døde før 1678 da enka Maren Svendsdatter var fritatt for skatt.²⁶⁹
     Var i flg. manntallet 1665 født ca. 1611 og bodde på Hol, men brukte også jorda på Sand som var hans «Avlsgård», og hadde der i 1665 tre fostersønner: Jon Ev(ensen?) f. ca. 1652, Gunder Ev. f. ca. 1657 og Jon Ev. f. ca. 1657. Jakob brukte på Sand 3½ pd 4 mk i 1661. Han svarte i 1663/64 tiende med 1 t korn og 10 mk ost. Jakob ga i 1665 1 pd fisk i i offertold eller «bordhold» for Sand til presten. Han svarte samme år 2 t korn og 18 mk ost i tiende. I 1667 ga han 1 ort i proviantskatt. Jakob er siste gang nevnt på Sand i 1676, da han svarte leilendings-skatt for 2 vog med 1 dlr. 1 ort.²⁷⁰
     Brukte 2½ våg i Balstad fra ca. 1670. Han betalte i 1671 1½ dlr. i Contributions- og leilendingsskatt. I 1674-76 brukte han heile Balstad gård.¹⁴⁴

[Gift _____ med Maren Svendsdatter (d. eft. 1695)].

809.404.

Maren Svendsdatter
Død efter 1695.
Maren er i 1677/78 ført som eneoppsitter (bruker) på Barøy som fra 1682 brukes av sønnen Svend. Ho er i 1682 ført i leidangsmanntallet med 1 pd. I 1689 hadde ho krav i boet til Ole Størkersen Svendsgam. Maren er siste gang nevnt i 1695, da ho var fadder på barnebarnet Jens Svendsen Barøy.¹⁴⁴

[Gift _____ med Jakob Andersen (omkr. 1611 - omkr. 1677)].

810.405.

Ole Augustinussen Wivel
Død 1661, Lødingen, Norge..
     Ole Aug: Vice-Pastor til Lödingen, [haver?] hustru Lisbeth Kiles [Kiær], fra Kiøbenhaun.²⁷¹
     Stilling: Sognepræst til Lødingen 1657-61.
     Ole Augustinussen sønn av Augustinus Jensen, sogneprest til Vår Frue menighet i Trondheim. Innskrevet som student ved Kjøbenhavns universitet 26. april 1651. Ordinert til visepastor i Lødingen 6. sep. 1657. Sammen med biskop Bredal undertegner han 11. mai 1659 en erklæring angående prestegårdens inventar. Ifølge etterfølgerens opptegnelser («Postulata») bygde han «6 huse» på prestegården til en utgift av 37 Riksdaler.²⁷²

[Gift _____ med Lisbeth Kiær (omkr. 1632 - 1700)].

811.405.

Lisbeth Kiær
Født omkring 1632²⁷³.
Død 1700, Balstad gård, Tjeldsund, Norge.²⁰².
Etter Hans Keinapels død 1676, var Lisbeth først bosatt på gården Hov (Hof) i Tjeldsund, senere gården Stokke på nordsiden af Tjeldøy, like ved Hol annekskirke. Kort tid senere må hun ha flyttet tvers over Balstad-strømmen til Tjeldsundet og gården Balstad på Hinnøy, hvor hennes datter av første ekteskap, Marit Olsdatter, var gift med gårdbruker Anders Jakobsen, Balstad.

[Gift 1° _____ med Ole Augustinussen Wivel (d. 1661); Gift 2° omkring 1662 med Hans Jacobssøn Keinapel (omkr. 1631 - omkr. 1676)].

812.406.

Kristen Iversen
Født omkring 1637, Haukebø, Trondenes.^274,275,10.
Død 1703, Fauskevåg, Trondenes.¹⁰.
Leilending på lille Fauskevåg i Trondenes, som han overtok i 1650-åra. Da den første postruten nordpå ble oprettet omkr. 1665, ble han, sammen med oppsitterne på Vollstad, postfører på strekningen Breistrand-Ervik. Postgangen var to ganger årlig, og betalingen ½ rdlr., foruten fritakelse for skyssplikt og ledingsskat. Kristen sto seg alminnelig godt, og «haver sit ophold» (1701).
I manntallet år 1666 er «Christen Iffverß», 29 år og bruker Fauskevåg lille (2 våg) med sønnene «Iffver Christensón», 6 år, «Mads Christenß», 4 år og «Olúff Christenß», 8 uker.¹⁹²

[Gift _____ med Kristensdatter].

813.406.

Kristensdatter

[Gift _____ med Kristen Iversen (omkr. 1637 - 1703)].

826.413.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 306.

827.413.

___________

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 307.

842.421.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 306.

843.421.

___________

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 307.

856.428.

Ellef Ediassen
Født omkring 1624²⁵⁵.
Død efter 1701.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 672.

860.430.

Jens Anderssen
Født omkring 1639^115,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 152.

861.430.

Synnøve Olsdatter
Død 1711².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 153.

864.432.

Anders Nielsen Schjelderup
Født 24 apr. 1648, Trondheim, Norge.²⁷⁶, døbt _____, Trondhjem., Hans Faddere vare, Hr. Jørgen Schelderup, Caspar Christophersøn, Christen Bastiansøn, Margrete Hr. Bentis, Beritte Peders Dotter Schelderup.²⁷⁶.
Død 1692, Trondenes, Troms, Norge.¹⁰.
     Stilling: Vicepastor til Trondenes
     Erlandsen forteller at han blev ordinert til visepastor til Tromsø 1672 og forflyttet til Trondenes 1689, hvor han døde 1693.²⁷⁷
     Iflg. Delgobe student 1665, baccalaureus 1666.²⁷⁷
     Anders ble Student 1665, baccalaureus 1666, 1672 ordinert til visepastor til Tromsø og 5. mar. 1679 utnevnt til Warbergs etterfølger i Trondenes.
     I en klage over kvegskatten fra 1686 kom Schjelderup inn på de vanskelighetene en prest kunne ha med å holde liv i de 20 «inventarkyrne» på prestegården: ...... «formedelst dette besværlige Lands tilstand, bortdør de en deel Aaringer saa her neppe findes 10 eller 8 Støcker igien. Det Gud og enhver er bevist, som Landets tilstand kiender. Og om det Herren saa behagede, mig i dag eller imorgen at hedenkalle, maa da mine fattige medler fra Quinde og Børn først den efterkommende udtages, til den Summa af Inventarie-Kiør opfyldes.»

[Gift omkring 1680²²² med Anne Hansdatter Nysted (1640 - 1711)].

865.432.

Anne Hansdatter Nysted
Født 1640¹⁰.
Død 1711, Tovik, Trondenes, Troms, Norge.¹⁰.
     Da Anne ble enke annen gang 1692, fikk hun hele Tovik utlagt som enkesete (landskyld- og skattefri) og døde der 1711. Det ser ud til at presteenken hadde det trangt økonomisk. I 1708 avsto hun ... av Tovik til Asmus Wessel Rosenfeldt.
     Det er ganske sikkert hennes kiste som ble funnet da gulvet i Trondenes kirke ble tatt opp. På lokket var initialene AHDN og innskrift: «Jesus Christ er mit Liv. 1711».²²²
     Ved hennes side i Trondenes kirke sto en kiste med to lik. Kanskje var det hennes to menn ?
     Efter hun ble enke for anden gang bodde hun en tid (1695) hos sin svoger res. kap. Jens Schjelderup i Hamarøy. I 1701 bodde hun på Tovik i Trondenes med sønnen Niels Anderssøn Schjelderup, 16 år gl.²²²

[Gift 1° omkring 1663¹⁰ med Rasmus Arvesen (Warberg) (omkr. 1630 - 1675); Gift 2° omkring 1680²²² med Anders Nielsen Schjelderup (24 apr. 1648 - 1692)].

866.433.

Augustinus Gabrielsen Røgh
Født omkring 1635^278,208.
Død 1710, Prestegården, Trondenes.²⁰⁸.
     Stilling: Vicepastor til Trondenes
     Student 1661, tok theol. attestas med non contemn. 10. mar. 1663, blev 1670 ordinert [i T.hjem] til kapellan i Kvæfjord og herfra kaldet av bispen 28. april 1693 og bestallet 10. mar. 1694, til vicepastor til Trondenes efter sal. hr. Anders Nielsen Schjelderup. Han døde her i 1710 og fallitskifte holdtes 4. aug. s. a.²⁷⁹
     Deponerte 1661 fra Frederiksborg skole »Augustinus Gabrielis«.
     Røg var en tilårskommen mann da han overtok embetet i Trondenes, og kort etter 1700 ble han så skrøpelig at en personalkapellan, Hans Boræus, måtte bestyre kallet. I 1707 tok han avskjed og ble bevilget en liten pensjon av embetets innkomster. Da han døde 1710, var han så fattig at boet ikke dekket kreditorenes krav. Bl.a. ble boet pålagt 80 rdlr. i åbot på prestegården.
     Skifte 4 aug. 1710, Trondenes, Trondenes sogn.^280,208,280: «protokoll 1697-1761, legg 39.».

[Gift _____ med Margrethe Anfinnsdatter (Holck) (d. 1705)].

867.433.

Margrethe Anfinnsdatter (Holck)
Død 1705²⁰⁸.
Skifte 11 jun. 1705, Trondenes, Trondenes sogn.^{281,208,281,281}: «protokoll 1697-1761, legg 21b.».

[Gift _____ med Augustinus Gabrielsen Røgh (omkr. 1635 - 1710)].

868.434.

Mikkel Johansen
Født 1645¹⁰.
Død 1684¹⁰.
Overtok nordre Kilbotn i Trondenes etter svigerfaren 1670, og oppnådde omkr. 1680 å få bygslet til en pundsleie fra det andre bruket på gården. Fra nå av satt han som leilending av halve Kilbotn, eller det som svarer til nordre Kilbotn.

[Gift _____ med Ragnhild Ediasdatter (1650 - 1711)].

869.434.

Ragnhild Ediasdatter
Født 1650, Kilbotn, Trondenes.¹⁰.
Død 1711, Kilbotn, Trondenes.¹⁰.
Skifte 1711, Kilbotn, Fauskevåg Tinglag.²⁷: «protokollnr. 5, folio 212.».

[Gift 1° _____ med Mikkel Johansen (1645 - 1684); Gift 2° _____ med Mikkel Madsen (1663 - 1726)].

870.435.

Erich Pedersen Byemand (Jemt)
Død apr. 1677²¹³.
     Nordlandshandler. (Visstnok fra Jemtland).
     Det opplyses i 1666 at han 30. jan. 1664 solgte en gård, Bredgard, i Strand og Strøm sogn.²⁸²
     Skifte 24 jan. 1679, Trondhjem^213,282: «856 - 944 Rd., derav borgerleiet Kulstadsjøen i Vefsen, jekt og bygård.»: «Han eiet borgerleiet Kulstadsjøen i vefsen, verdsatt til 150 rdl., gård i Trondhjem til 120 rdl., varer til 150 rdl., jakt til 40 rdl., sølv til 25 rdl., perler for 19 rdl. og tre kontrafeyer av Fredrik III, «Maria og salig Jeronimus» (Hass?), ialt brutto for 856 rdl., men gjelden blev 944 rdl.».

[Gift _____ med Maren Jørgensdatter].

871.435.

Maren Jørgensdatter
     Iflg. Berg: 1951, s. 126 var hun datter av Jørgen kopperslager og tok over sin fars gård ved dennes død før 1660.²⁸³
     Maren Jørgensdatter, datter av Jørgen Nielsen Kobberslager og Ane Torstensdatter.²⁸⁴
     Skifte 24 jan. 1679, Trondhjem²¹³.

[Gift 1° _____ med Jeremias Hase; Gift 2° _____ med Erich Pedersen Byemand (Jemt) (d. apr. 1677)].

872.436.

Hans Jacobssøn Keinapel
Født omkring 1631, Nykøbing Falster ?.
Død omkring 1676²⁷³.
     Stilling: Sogneprest i Lødingen 1662-76.
     Hans Jacobsen Keinapel født i Danmark ca. 1631. Gikk på skole i Fredriksborg. Innskrevet ved Kjøbenhavns universitet 7. mai 1656. Kalt av biskop Erik Bredal til visepastor i Lødingen 1661. Ble «efter Guds forsyn og gode venners raad» gift med forgjengerens enke, Lisbeth Kiær. Fra Keinapels hånd er bevart en tilleggserklæring («Postulata») til folketellingen av 1666, som gir et interessant tidsbilde av Lødingen prestegjeld. De danskfødte prestefolk hadde det tydelig ikke lett «i dette tærendes, kaalde, haarde och besverlige Land». Keinapel tenker med bekymring på sin hustru, «som er født aff fornemme folk». Her mp hun drikke «meer vand och blende (balnding av surmelk og vann) - end øl, hvor til Ieg som tilforn var vandt, men nu omstunder lange (lengter) mit til». Lisbeth og Hans Keinapel har - p.tr.a. sin fattigdom - hatt anledning til å gi gaver til Lødingen kirke. I en kirkebesiktigelse av 1. nov. 1666 nevnes en rekke gjenstander: «En Alterdug - Ett Lig Lagen Af Findt Lerridt - en Fadtig Bøsze - med Ett stor Laas for, Af Her Hans och sin Quinde forærit». Hans Jacobsen Keinapel døde i Lødingen ca. 1676, bare 45 år gammel.²⁸⁵
     Han var med i de danske styrker som i 1658 forsvarte København mot Carl X. Gustavs stormangrep. Studenterregimentet stod under kommando av oberst Mogens Krag med major Steen Blinde som nestkommanderende, og i regimentets 3. komapnis 4. rode finnes student Keinappel.
     I Tromsø Museum kan sees Hans Keinapel fremstil (utskåret) i en rekke av fortidens nordnorske geistlige.
     Det plattyske Kienapel, høytysk Kienapfel betyr furukongle.
     En nær slægtning (måske nevø ?) til ovennævnte Hans Keinapel må være: Hans Jacobsen Keinabel, født ca. 1670, død 1727 i Nykøbing på Falster, begr. 27. dec. 1727. Student fra Nykøbing 1690. Var 1709-21 degn (sædedegn) i Gundslev sogn, suspenderet 28. april 1721. Skoleholder i Klodskov, Ønslev sogn 1722-25. Gift (før 1710) med Else Madsdatter Wiberg, død 1758 i Nykøbing, begr. 4. april. De hadde 9 børn.

[Gift omkring 1662 med Lisbeth Kiær (omkr. 1632 - 1700)].

873.436.

Lisbeth Kiær
Født omkring 1632²⁷³.
Død 1700, Balstad gård, Tjeldsund, Norge.²⁰².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 811.

874.437.

Jacob Pedersen Winther
Født omkring 1653, Nøtten gård i Aalborg.^286,287.
Død 1734.
Gårdeier på Tranøy. Handelsborger.
Skifte 1730-1738, Tranøya, Dyrøy tinglag.²⁷: «protokollnr. 138, folio 121b.».

[Gift _____ med Mariette Nielsdatter Høstmark (omkr. 1662 - 1752)].

875.437.

Mariette Nielsdatter Høstmark
Født omkring 1662, Gildeskål.²⁸⁸.
Død 1752, Tranøy.^289,288.
Skifte 1753-1767, Nordstraumen, Dyrøy tinglag.²⁷: «protokollnr. 141, folio 6b.».

[Gift _____ med Jacob Pedersen Winther (omkr. 1653 - 1734)].

876.438.

Bent Rasmussen Brems
Født 1668, Bjarkøy.
Død 1692²⁹⁰.
Skipper. Eier (1690-92) og bruker av gården Kaldfarnes i Torsken 1687-1692.²⁹⁰
Kom bort på sjøen i 1692, straks før han skulle holde bryllup med «sin trolovede festemø», Rebekka Jonsdatter. Det synte seg seinare at Rebekka var med barn, og to år etter at Bent var drukna, blei han dømt til å betale 3 rdl. 1 ort 12 skilling i bøter for «forseelsen».²⁹⁰

[Utenfor ekteskap med ²⁹⁰Rebekka Jonsdatter (omkr. 1670 - 1731)].

877.438.

Rebekka Jonsdatter
Født omkring 1670.
Død 1731²⁹¹.
Skifte 1730-1738, Gryllefjord, Torsken Tinglag.²⁷: «protokollnr. 138, folio 27.».

[Utenfor ekteskap med ²⁹¹Bent Rasmussen Brems (1668 - 1692); Gift 1° _____ med Ole Olsen].

882.441.

Israel Danielsen
Født 1638^292,10.
Død omkring 1720, Rødberg, Trondenes.¹⁰.
Drev gården Rødberg i Trondenes i omkr. 50 år. Israel var gift to ganger og hadde flere barn, men familien ble rammet av den ene ulykken etter den anden. Sønnen Jonas satte seg ned som husmann i Rødbergmark, men satte livet til på sjøen lille juleaften 1707, sammen med en svoger på Breistrand. En datter, Ingeborg, og svigersønnen, Peder Johnsen, ble 1714 dømt til døden for blodskam. Peder var egentlig gift med Sofie Israelsdatter, men fikk et barn med hennes halvsøster, Ingeborg. Dette ble ansett som en alvorlig forbrytelse mot Guds lov.

[Gift omkring 1670 med _____ (1640 - _____)].

883.441.

___________
Født 1640¹⁰.
Død _____, Rødberg, Trondenes.¹⁰.

[Gift omkring 1670 med Israel Danielsen (1638 - omkr. 1720)].

906.453.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 306.

907.453.

___________

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 307.

920.460.

Ellef Ediassen
Født omkring 1624²⁵⁵.
Død efter 1701.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 672.

924.462.

Jens Anderssen
Født omkring 1639^115,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 152.

925.462.

Synnøve Olsdatter
Død 1711².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 153.

936.468.

Ellef Ediassen
Født omkring 1624²⁵⁵.
Død efter 1701.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 672.

940.470.

Jens Anderssen
Født omkring 1639^115,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 152.

941.470.

Synnøve Olsdatter
Død 1711².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 153.

944.472.

Peder Raphaelsen
Født omkring 1633^293,294.
Død omkring 1708^295,294,10.
     Peder giftet seg med enken etter Ole Iversen på Haukebø i Trondenes, og flyttet dit, men beholdt likevel jorda i Sør-Lavangen i Astafjord.
     Peder hadde en liten jekt på 8 lester som vesentlig ble brukt som føringsfartøy under fiskeriene. I 1670 hadde han leid bort jekta til Peder Fredriksen, Sandtorg, og Rasmus Andersen, Årbogen, som seilte med den til Finnmark. De forliste på turen, og det ble ført en langvarig sak om erstatningsplikten. Peder forlangte 120 rdlr., men underretten tillkjente ham bare 50 rdlr. Denne dommen ble stadfestet av lagtinget på Steigen 1679. Han skaffet seg senere nytt fartøy, og fortsatte jektebruket til sin død.
     Det har vært skrevet meget om den nordnorske Har-slektens opprinnelse, og man har antatt at det er sammenheng mellom denne og den gamle norske adelsætten Haar til Gjersvik i Sunnhordland. Peder brukte aldri slektsnavnet, og det er ikke umulig at det er hans kone som tilhørte Har-slekten.
     Muligvis beslektet med Gilles Rafaelsdatter gift ca. 1630 med Anders Andersen Randers (1595-1669) på Årbogen i Trondenes.
     Nogen spekulerer i om han kan være identisk med «Peder, gift i Nordland», søn af borger i Trondheim Raphael Olsen (skifte 1645) og Elen Mogensdatter (skifte 1639). En Christen Søfrensen nævnes som formynder for de mindreårige børn - hvem er han ?
     Nevnt på Haukebø i Trondenes i manntallet 1666, med (ste)sønnene Ifver Olsen, 8 år og Jørgen Olsen, 6 år, samt sønnen Rafael Pedersen, 12 uger. Peder bruker også 1 våg i (Sør) Lavangen i Trondenes.¹⁹²
     I en «Fortegnelse paa dj som boer och thilholder J Nordlandene och haffuer taget Borgerschab j Bergen Bye» ca. år 1661 er nevnt «Peder Raffuelsøn, Saltens Fogderie».²⁹⁶

[Gift 1664²⁹⁷ med Marit (Jørgensdatter?)].

945.472.

Marit (Jørgensdatter?)

[Gift 1° omkring 1650¹⁰ med Ole Iversen (1622 - 1662); Gift 2° 1664²⁹⁷ med Peder Raphaelsen (omkr. 1633 - omkr. 1708)].

946.473.

Rasmus Arvesen (Warberg)
Født omkring 1630²²².
Død 1675-1677^298,222.
Deponerte fra Trondheim, immatrikulert ved Københavns Universitet 3. nov. 1651 under navnet Erasmus Arvoni. Da visepastoren i Trondenes, Ole Feld (Olaus Feldius Olai) i 1666 skulle foreta en reise til Bergen, bad han sin «hæderlige og kiere medbroder Herr Rasmus Arfvesøn» om å lage et nytt manntall for Trondenes. Og i presten Felds fravær forfattet han dette og underskrev seg 6. aug. 1666: Rasmus Arffvedson. Et noe defekt segl finnes der også. En tid senere (ca. 1670?) ble han selv visepastor i Trondenes, og ble der til sin død. Hans enke nevnes 1677-79.²²²

[Gift omkring 1663¹⁰ med Anne Hansdatter Nysted (1640 - 1711)].

947.473.

Anne Hansdatter Nysted
Født 1640¹⁰.
Død 1711, Tovik, Trondenes, Troms, Norge.¹⁰.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 865.

948.474.

Jonas Jensen
Født imellem 1646 og 1666²⁹⁹.
Død efter 1716.
     Stilling: Skredder
     Sandsynligvis identisk med «Jonas [Jensen] en Skredder givt i Nordland»,³⁰⁰
     Den neste brukeren [bruk I, Nordhorsfjord, Bindal] var Jonas Jensen. I 1686 ble han gift med Ingeborg Andersdtr. Jonas satte bort sønnen Anders til svogeren Jens Andersen i Rossvika til oppfostring. Det var meninga at han skulle lære å lese og skrive. I 1693 [?sønnen Anders kun 2 år] ville Jonas ha gutten heim og mente at han kunne utvikle ferdighetene like bra der. Samme året var Jonas nemnt som skyssskaffer.³⁰¹
     Jonas stemna i 1707 Ole Hemingsen Hollup for æreskrenkelse. Ole hadde sagt at mor til Ingeborg Maren i Rossvika hadde hatt nok å stå i med, mens døtrene var heime. Det vil med andre ord si at de var løsaktige. Endskapen på det hele var at påstanden ble dømt død og maktesløs og Ole måtte betale en halv riksdaler i saksomkostninger.³⁰¹
     Etter at Hans Andersen Fiskerosen [Røytvoll, Bindalen] døde i 1706, ble Jonas verge for sønnen Hans. Det var en del som skyldte penger til boet og Jonas måtte føre saker på vegne av han. I 1710 var Nils Johansen Gautmoen, Ole Andersen Lysfjord og Ole Knudsen Storheil innstemna for gjeld til myndlingen. De nekta å være skyldig noe som helst og ville befri seg med ed. Dette ble godtatt da det ikke fantes bevis. Dette synes noe merkelig. I skiftet etter Hans Andersen er de oppført med nøyaktig den samme gjelda som i stemninga. Da spurte Jonas Jensen den tingsøkende almuen om ikke Kristen Jonsen Trolle, som var skyldig 12 rd. og 2 ort, var en fattig, svak og skrøpelig mann ute av stand til å betale. Dette ble det svart bekreftende på.³⁰²
     Den siste gangen Jonas ført sak på vegne av myndlingen Hans Hansen, var i 1716. Denne gangen var det Hermann i Lundsenget sin tur å bli stemna. Han var skyldig 4 rd. og 2 ort. Hermann kunne godtgjøre at han i 1705, da Hans Andersen lå sjuk, hadde levert 2 1/2 våg rundfisk til 2 1/2 rd. og 2 1/2 kanne tran til 1 ort og 16 sk. på Fiskerosen. Til Jonas Jensen hadde han levert 3 ort og 29 sk. Dermed var han ikke skyldig mer enn 2 ort og 12 sk. Hans Hansen sin part i Fiskerosen ble oppbudt for 16 rd. uten at det meldte seg kjøper.³⁰³

[Gift 29 sep. 1686, Solstad kirke, Bindal, Nordland., Jonas Jensen, Rossvik og Ingebor Knudsdtr. Nå boende på Nordhorsfjord.³⁰⁴ med Ingeborg Andersdatter (omkr. 1653 - 1716)].

949.474.

Ingeborg Andersdatter
Født omkring 1653.
Død 1716, Nord-Horsfjord, Bindal, Nordland.^305,306.

[Gift 29 sep. 1686, Solstad kirke, Bindal, Nordland., Jonas Jensen, Rossvik og Ingebor Knudsdtr. Nå boende på Nordhorsfjord.³⁰⁴ med Jonas Jensen (imellem 1646 - eft. 1716)].

952.476.

Lars Larssen
Født 1632^204,205,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 408.

956.478.

Jens Anderssen
Født omkring 1639^115,2.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 152.

957.478.

Synnøve Olsdatter
Død 1711².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 153.

964.482.

Joen Persøn
Født omkring 1641.
Var ved manntallet 1701, 60 år gl. og bosat på Nordbustad i Nesna, med sønnen Gulle, 20 år gl.

966.483.

Peder Olsøn
Født omkring 1630^307,150.
Død 1713¹⁵⁰.
Bruker av hele bruk I på Meland i Hemnes til 1708 og deretter 18 mark (halvdelen) til 1713.¹⁵⁰
Skifte 1713, Meland, Hemnes.⁴⁸: «Avdøde Peder Olsen. Arvinger: datter Karen Pedersdatter; avdøde datter Marit Pedersdatters barn: Johannes og Peder Nilsen.».

972.486.

Nils Simensøn
Født omkring 1627³⁰⁸.
Død efter 1705³⁰⁸.
Bruker av 1 pund på Fjelldal i Hemnes fra 1661, og overtok så 1672 1½ pund etter faren, slik at han inntil 1688 brukte 2 pund 12 mark, og 2 pund 1689-1704. 1705-14 hadde han 1 pund.³⁰⁸

[Gift _____ med Johanna Henriksdatter].

988.494.

Johan Jørgensøn
Født omkring 1634^97,98.
Død 1704⁵².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 132.

989.494.

Golla Iversdatter
Født _____, Øverdal i Nord-Rana.⁵².
Død 1720⁵².

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 133.

990.495.

Christen Michelsen
Født omkring 1659^309,153.
Død 1732¹⁵³.
Christen Michelsøn (ca. 1650-1732) var bruker av bnr. 2 (1 pund) på Bjerklien (Bjerklia) i Hemnes 1690-1714. Fra 1715 til 1718 delte han bruket (12 mark) med svigersønnen, der fra 1718 overtok hele bruket. Kanskje var han gift med Kirsten Nilsdatter Bjerklia, død 80 år gl. 1732 og jordfestet samme dag som Christen.¹⁵³

[Gift _____ med Kirsten Nielsdatter (omkr. 1652 - 1732)].

991.495.

Kirsten Nielsdatter
Født omkring 1652.
Død 1732^310,153.

[Gift _____ med Christen Michelsen (omkr. 1659 - 1732)].

992.496.

Anders Arntsen
Født 1660, Sandstrand, Trondenes.^311,10.
Død omkring 1700, Sandstrand, Trondenes.^44,10.
Bygslet bruket på øvre Sandstrand i Trondenes etter farens død ca. 1696.⁴⁴

[Gift omkring 1690¹⁰ med Berte (d. eft. 1711)].

993.496.

Berte
Død efter 1711.
Berthe var enke etter et tidligere ekteskap da hun giftede seg med Anders Arntsen. Hun og barna satt i mange år med leilendingsbruket etter Anders død omkring 1700. I 1711 avsto hun halve skylda til sin svoger Arnt Arntsen.⁴⁴
I manntallet år 1701 er «Anders Arensens Enche - en fattig Enche» oppført på Sandstrand i Trondenes med sønnene: Gabriel Olsen, 18 år; Ofve Andersen, 7 år; Olle Andersen, 5 år. [? Er sønnen Ofve en fejl for Anders ?]⁶³

[Gift 1° _____ med Ole; Gift 2° omkring 1690¹⁰ med Anders Arntsen (1660 - omkr. 1700)].

1000.500.

Ole Olsen
Født omkring 1632^168,10.
Død omkring 1714¹⁰.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 294.

1008.504.

Tobias Reinholtsen
Født omkring 1655³¹².
Død efter 1724.
     Må være bror til Enok Reinholtsen på Sjøvegan, Salangen.
     Fra Sjøvegan. (Bosat på Grøtland, Salangen. ?)
     Postbonde i 1724. Postføringslønnen var 3 mark danske (en halv riksdaler) for året.²⁴³

1014.507.

Arnt Arntsen
Født omkring 1635^313,192.
Død omkring 1696^44,10.
I 1660 hadde Arnt Arntsen overtatt jorda på øvre Sandstrand i Trondenes. De tienderegnskapene vi har fra denne tiden, viser at Arnt hverken betalte korn- eller kvegtiende. Dette kan tyde på at gården for ham vesentlig har vært en bopel, og at fisket har gitt det daglige utkomme.⁴⁴
Nevnt på Sandstrand i manntallet 1665/1666 [mænd over 12 år] med een søn Størker Arnesen.

1016.508.

Hans Danielsen
Død 1725, Tovikstrand, Trondenes.¹⁰.

1020.510.

Anders Mikkelsen
Født omkring 1645^314,10.
Død omkring 1726, Aune Indre, Trondenes.¹⁰.
Overtok Indre Aun i Trondenes 1675 etter svigerfaren. Anders har tilsynelatende vært en velstående mann. I 1701 heter det: « - hafver hielpelig Bondebrug af samme besiddende Jord og Fiskerie.»

[Gift 1° omkring 1682 med Gjertrud Ingebrigtsdatter (1665 - 1705); Gift 2° omkring 1695 med Eriksdatter (d. eft. 1732)].

1021.510.

Eriksdatter
Død efter 1732.

[Gift omkring 1695 med Anders Mikkelsen (omkr. 1645 - omkr. 1726)].

1022.511.

Størker Anderssen
Født omkring 1681, Aune, Trondenes.^315,10.
Død 1754, Aune mellom, Trondenes.^316,10.
Størker Andersen er i manntallet år 1701 tjenestedreng og «fosterdreng» hos Lars Størkersen på Elgsnes i Trondenes.⁶³
Bruker på Mellom-Aun i Trondenes, til sin død.

1280.640.

Matthias (Madtz)
Randi Rostrup har på Digitalarkivets debattforum, Webdebatt, bl.a. skrevet at «Christen P. Trane kom til Henna på Nordmøre ca. 1614/15 og har antakelig giftet seg like etter. Det er ingen ting i veien for at han kan ha hatt flere barn enn de to kjente døtrene Margrete og Maren (Mari), f.eks. en eldste datter født ca. 1616/17 og som i såfall mest sannsynlig ville hatt navnet Karen, oppkalt etter Christens mor. Christen Mathiasen var født ca. 1639 (62 år i 1701), så rent kronologisk sett passer det bortimot perfekt. Christen Mathiasens eldste datter hadde navnet Karen, noe som er en indikasjon på at hans mor kan ha hatt dette navnet. Den hypotetiske Mathias, gift med den like hypotetiske Karen Christensdatter, ville (på et reint statistisk grunnlag) være født ca. 1605-1610 og ennå være i live i 1639. Av yrke kan han ha vært handelsmann eller en mer velstående bonde og bosatt i området fra Nordmøre til Trondheim. Spørsmålet videre er om det er noen som kjenner til et ektepar som passer til denne beskrivelsen.»
Ifølge Trondheims skiftedesignasjoner 1772-1782 afholdtes der fallitskifte 1773-07-06 efter skibstømmermand Daniel Mathiesen Trane. Fallitskifte 1771-04-30 efter murermester Ole Rasmussen Trane og 1774-05-24 efter dennes enke Lisbeth Olsdatter. - hvordan passer disse personer ind i slægten ?

1282.641.

Tyge Nielsen
Født omkring 1595, Røkier (Rørkær?) ved Tønder.³¹⁷.
Død omkring 1640³¹⁷.
     Skredder (i Trondhjem ?).³¹⁷
     Tyge Nilsen, gift med Ingeborg Pedersdatter Trane, var formentlig en sønn av Nils Joensen, Trondhjemsborger, og eier av borgerleiet Lille-Skog i Astafjorden (Ibestad) tinglag. Tyge Christensen Trane [Tyge Nielsens dattersønn] arver nemlig dette borgerleie etter sin mor.³¹⁸
     Skifte 7 okt. 1644, Trondhjem.³¹⁹: «Avdøde Tyge Nielsøn. Enke Ingeborg Pedersdatter. Døtre Marit og Øllegård, 700 (100?) Rd. Stedfar Hans Steffensen (Krog).».

[Gift _____ med Ingeborg Pedersdatter (d. 1677)].

1283.641.

Ingeborg Pedersdatter
Død 1677, Døde «for 2 år siden» (skiftet 7. mai 1679).³²⁰.
I NST 15 (Oslo 1956), s. 379, omtaler Trygve Krokmyrdal henne som Ingeborg Pedersdatter Trane, og sikkert derfor placeres hun af O.M. Kinnapel som datter av fogd Peder Trane og Karen Mikkelsdatter. Krokmyrdal har sikkert tillagt henne slektsnavnet Trane for at kunne forklare hvorfor datteren Øllegaards barn benyttet navnet.
Skifte 7 mai 1679, Trondhjem²⁵²: «Avdøde Ingeborg Pedersdatter, Hans Steffensens (Krog). Hennes avdøde datter Øllegaard Tygesdatter død for 8 år siden og gift Christen Mathiesen, efterlog flg. barn: Tyge, Karen, Ingeborg, 969 ÷ 781 Rd.».

[Gift 1° _____ med Tyge Nielsen (omkr. 1595 - omkr. 1640); Gift 2° før 7 okt. 1644³¹⁹ med Hans Steffensen (Krog)].

1354.677.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 306.

1355.677.

___________

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 307.

1360.680.

Matthias (Madtz)

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 1280.

1362.681.

Tyge Nielsen
Født omkring 1595, Røkier (Rørkær?) ved Tønder.³¹⁷.
Død omkring 1640³¹⁷.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 1282.

1363.681.

Ingeborg Pedersdatter
Død 1677, Døde «for 2 år siden» (skiftet 7. mai 1679).³²⁰.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 1283.

1390.695.

Jens Christophersen
Født omkring 1606²⁵⁴.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 666.

1482.741.

Tolluf Nilsen
Død 1619-1620.
Tolluf Nilsen svarte i 1609 full leidang [af Hov/Hof i Tjeldsund], og stilte til våpenmønstringa med rør og tessak. I Odelsskattemanntallet 1610 er han ført som eier av 1 vog fisk i gården Kaldvog i Hamarøy, ½ vog i hver av gårdene Vassås og Marken i Bindal. Han gav fjerdeparten av dette i skatt: ½ vog. Han svarte det samme både i 1611 og 1613, men i 1617 er skylda endra for de to gårdene i Bindal. De er nu oppgitt å skylde 1½ vog hver, så han svarte 1 vog fisk. Samme år ga han 1½ dlr. i leilendingsskatt for bruket her [Hov/Hof i Tjeldsund]. Tolluf var også jekteskipper, og betalte 2 dlr. i skipperskatt i 1610 og 1612. Han svarte full leidang, 1 vog, for Hof til og med 1615. I 1618/19 svarte han imidlertid bare 2 pd i leidang. Det går fram av odelsmanntallet 1620 at han da var død, og barna hadde overtatt både Hof og disse andre gårdene. Han hadde trolig flere sønner og døtre, og med forbehold nevner vi: Ole; Anders; Søren; Casper(?); Datter, gift med Trond Olsen; Datter, gift med Hans Kristoffersen; Ellen.³²¹

1620.810.

Augustinus Jensen
Født 1590-1600, Trondheim, Norge.³²².
Død 17 jan. 1657, Trondheim, Norge.³²³.
     Stilling: Sogneprest til Vor Frue kirke i Trondhjem.³²⁴
     Augustinus Jani, Sogne-Præst til V:Frue i Tronheim. Foruden Disse Söner [Jens, Christen, Ole, Jacob] havde Hr. Augustinus Med sin förste Hustru Maret, som var en Enke efter Hr. Christen paa Oure, 2de Döttre [Elen, Lisbeth]. Hr. Augustini anden Hustrue var Lisbeth Hr. Melchiors Dotter af Homne med hvilken han avlede [Michael, Melchior, Niels, Ane].²⁷¹
     Augustinus Jani havde f uden Raudd(?) og Kirsten ogsaa en Söster ved navn Synow som fik en Mand i Trondh. med hvilken hun blant andre Börn avlede Maren, som fik Bastian Stabel, og siden Lauritz With deres Börn: Marit; Christen; Zynne.²⁷¹
     Ble den 1. mai 1618 immatrikulert ved Københavns universitet. Han hadde gått latinskolen i Trondheim. Det første vi hører om Hr. Augustinus står i samband med biskop Arreboes domfellelse. Han var nemlig til stede i det brylluppet i Hemne hvor bispen opptrådte noe løssloppent, og han måtte derfor vitne i saka. Det var under rettsforhandlingene i Trondheim i november 1621, så da må han iallfall være blitt ordinert. I Strinda fulgte han altså ette Salomon Lauritsen, slik som kirkeregnskapet antyder. Han hadde visepastoratet til han i 1630 ble kapellan i Vår Frue kirke. Dette året underskrev han nemlig kapitelseden etter det Arne Magnussons avskrift av en forsvunnen kapitelsprotokoll i Det kongelige Bibliotek melder. Fem år etter ble han sokneprest samme sted. I de siste åra sine var han notarius capituli, men måtte på slutten ha ettermannen Peder Bredal til hjelp. At han har vært en ansett man skjønner vi av at han var deputert til Fredrik den tredjes kroning etter det kapitelsboka vet å fortelle. Han døde 17. januar 1657. Biskop Bredahl holdt liktalen over ham med mange rosende ord den 22. i samme måned. Skifte ble holdt 8. juli. Augustinus Jensen er den første av strindaprestene som har fått noe i trykken. I 1646 ga han ut en likpreken over Karen Eilertsdatter. Boka kom i København.³²³
     Blev 1635 Sognepræst til Vor Frue Kirke i Thjem; 18 Septbr. 1644 undertegnede han Jordebogen over Pastoratets Jordegods; var 1656 Notarius Capituli, hvilket Embede han i sin Svaghed bestyrede ved Eftermanden Peder Pedersen Bredahl Hjælp. Døde 1657. Var 2de Gange gift. Hans sidste Hustru Lisbet levede som Enke endnu 1675. De to yngste Børn vare af sidste Ægteskab.³²⁵
     Skifte 8 sep. 1657, Trondheim.³²⁶
     salig herr Augustin imellem enken Lisbeth og hennes stedbarn som har fått så meget til studia og bryllupper, at om hennes egne barn med avd. - 2 s., 1 dtr. - skulde fått like meget, vilde det meget gå ut over henne, særlig hvis stedbarna - som de krevde - også vilde arve faren og delta i nådsensåret. Nto. 2114 Rd., men fordelingen må avgjøres ved retten.³²⁷.

[Gift 1° 1620-1630³²² med Marit (Wivel ?); Gift 2° omkring 1627^322,327 med Lisbet Mikkelsdatter (omkr. 1600 - 1683)].

1621.810.

Marit (Wivel ?)

[Gift 1° _____³²⁸ med Christen Laursen; Gift 2° 1620-1630³²² med Augustinus Jensen (1590 - 17 jan. 1657)].

1622.811.

Iver Kiær
Født omkring 1595.
Død 1659, København, Danmark..
Possementmager i Kjøbenhavn. Fik 28. april 1637 sin eneret på possementarbejde i Kjøbenhavn forlænget med 6 år. Bodde ud til Amager Torv (som nu er en del af «Strøget»).
Ifver var medudsteder af hyldningsfuldmagten af 11. april 1648 (til at udvælge Frederik 3. til konge) på vegne af possementmager embedet.

[Gift _____ med Boel].

1623.811.

Boel

[Gift _____ med Iver Kiær (omkr. 1595 - 1659)].

1624.812.

Iver Olsen
Født 1600¹⁰.
Død omkring 1650, Gausvik, Trondenes.¹⁰.
Iver bygslet hele Haukebø i Trondenes ca. 1622. De første årene ble han karakterisert som vanlig leilending, men betalte mer skatt og leding enn noen annen bygselmann i hele Trondenes. Fra ca. 1630 fikk han bygdefarsrett og førte fisken til Bergen for almuen omkring det nordlige Tjeldsundet. Da storparten av Gausvik i Trondenes ble liggende øde i 1637, bygslet han også denna jorda, og da Ole Halvorsen i 1641 flyttet fra gården, overtok Iver også hans part og betalte i alt 21 rdlr. i førstetake. I flere år brukte Iver både Haukebø og Gausvik, men flyttet til Gausvik med hele sin virksomhet, og hans slekt lever ennå på gården.
Iver hørte til de «Nordlændiske Knaber» ved Tjeldsundet som Petter Dass synger om i "Nordland Trompet", «hvis Brændevins-Pander gjør mangen en glad».

[Gift _____¹⁰ med Vendel Larsdatter (d. omkr. 1693)].

1626.813.

Kristen Rasmussen
Født 1600³²⁹.
Død 1649, Fauskevåg Lille, Trondenes.³²⁹.

[Gift _____ med Synnøve (f. 1600)].

1627.813.

Synnøve
Født 1600³²⁹.

[Gift _____ med Kristen Rasmussen (1600 - 1649)].

1722.861.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 306.

1723.861.

___________

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 307.

1728.864.

Niels Pedersen Skielderup
Født omkring 1607, Mandal eller Frederiksborg eller København.³³⁰.
Død 3 okt. 1652, Trondheim, Norge.³³¹.
     Optaget 25. juni 1626 på Sorø «Nicolaus Petri», og udgået 1. maj 1630. Indskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22. maj 1630.
     Studerede i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvorefter han er blevet Prest i Trondhjem.²⁷⁶
     Resid. kapellan til Vor Frue kirke i Trondhjem.
     Skifte 13 okt. 1653, Trondheim.³³²: «Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven).».

[Gift 11 jun. 1643, Trondhjem, (Anno 1643, Dominica 2 post Trinit.)^333,276 med Anne Andersdatter Helkand (Hellekande) (3 jan. 1627 - eft. 19 apr. 1694)].

1729.864.

Anne Andersdatter Helkand (Hellekande)
Født 3 jan. 1627, Trondheim, Norge., (imellumb 4 och 5 om Afftenen).³³³, døbt _____, Vor Frue Kirke i Trondhjem, (Søndagen efter 3. jan. 1627), hindis Fadere var: Jon Robertßøn, Casper Christopherßøn, Giedsche Bißbens Høstrue, Øllegrd M: Mogenßis, Aaße Olluff schriffuers, gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en koschen for, og 3 schedr aff S: M: Mogensis Sølff.³³³.
Død efter 19 apr. 1694.
Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.³³⁴

[Gift 1° 11 jun. 1643, Trondhjem, (Anno 1643, Dominica 2 post Trinit.)^333,276 med Niels Pedersen Skielderup (omkr. 1607 - 3 okt. 1652); Gift 2° 23 okt. 1653, Trondhjem, (Anno 1653, 20 Sønd. efter Trinit. Biskop Erik Bredal forestod vielsen).²⁷⁶ med Peder Pedersen Bredal (d. 1664)].

1730.865.

Hans Nysted
Stilling: Borger i Nysted, Lolland ?

[Gift _____ med Mette Andersdatter Bredal].

1731.865.

Mette Andersdatter Bredal

[Gift _____ med Hans Nysted].

1732.866.

Gabriel Olsen
Død omkring 1663.
Nevnes på Nes i Hemne fra 1640 til 1663, men ikke i manntallet 1664.³³⁵

[Gift _____ med I.A.D (Ingeborg Augustinusdatter)].

1733.866.

I.A.D (Ingeborg Augustinusdatter)
Kanskje datter av Augustinus Jonsen, lensmann i Halse på Nordmøre.
Ingeborg Næss som 30. sept. 1655 var fadder hos Schøller-familien, var sikkert Gabriels hustru.³³⁶

[Gift _____ med Gabriel Olsen (d. omkr. 1663)].

1734.867.

Anfinn Sigurdssøn Holck
Født omkring 1608.
Død 1653-1656.
     Immatrikulert ved Københavns Universitet 4. okt. 1628 fra Trondhjem Skole »Amphion Sigvardi Nidrosiensis« og derefter Præst til Kvæfjord, senere Vicepastor til Trondenes.³³⁷
     Arkivar E. Horneman har noteret, at Hr. Anfinn første Gang var gift med Margrethe Olsdatter Røg, og at hans 2. Hustrus Familienavn var Rask.³³⁷
     Han var antakelig kapellan der tidligere, for i 1647 bruker han 3½ våg skattefritt på gården Huseby (Borkenes).
     Student 1628 fra Trondhjem, prest til Kvæfjord (1655) og siden vicepastor til Trondenes.³³⁸
     I 1647 nevnes han som prest i Kvæfjord, og bodde da på prestegården Rå og brukte dessuten Øvre Husby.
     Anfinn Sigurdsen Holch er nevnt som kapellan i Kvæfjord i koppskatten i 1645. Også nevnt i 1650 i forbindelse med en rettssak mot kapellanen i Sand og i Astafjord. Han er også nevnt her [Kvæfjord] i 1653 i saken mot prestene i Astafjord og Sand.³³⁹
     I 1645 betalte han for seg, sin kone og tre tjenere. I 1647 betalte han for Husby 3½ w og Raa 3 w som var prestens residens.³³⁹

[Gift 1° _____ med Margrethe Olsdatter Røg; Gift 2° _____ med Kirsten Nielsdatter (Rasch)].

1735.867.

Kirsten Nielsdatter (Rasch)
     Efter Anfinn Holcks død ægtet hun eftermanden i Kvæfjord hr. Michel Oudensen (ifl. tingsvidne 28. nov. 1734 i Kvæfjord angaaende student Niels Raschs avstamning).³³⁸
     Efter Michels død ca. 1670 brukte Kirsten gården Øvre Husby til 1680 da den blev utlagt til presteenkesete. Kirsten Nilsdatter ble boende på Øvre Husby til sin død.
     Ved skiftet 7. juni 1706 i Kvæfjord efter enken Kirsten anføres hendes barn: Margrethe Anfinnsdatter og Anne Maria Michelsdatter (som da var enke med en søn Michel efter sal. Anders Jensen Fierslev), hvilke døtre ogsaa arvet sin moster Ingeborg Nielsdatter, som var død i Torsken.³³⁸
     Skifte 7 jun. 1706, Huseby, Kvæfjord sogn.^338,339.

[Gift 1° _____ med Anfinn Sigurdssøn Holck (omkr. 1608 - 1653); Gift 2° _____ med Michel Oudensen (d. 1676)].

1738.869.

Edis Pedersen
Født 1607¹⁰.
Død 1669, Kilbotn, Trondenes.¹⁰.
Muligvis gift med en datter af forrige bruker på Kilbotn, Lars Kristensen (o.1600-o.1640) gift med Ragnhild Johnsdatter.
Bruker av nordre Kilbotn i Trondenes. Edis var jektestyrmann, bl.a. på Røkenesjekta. I 1666 hadde han 6 drenger og 2 yngre «glunter» i sin tjeneste, og har antakelig seilt til Finnmarken med sin egen tendring (liten jekt).

[Gift _____¹⁰ med _____].

1739.869.

___________

[Gift _____¹⁰ med Edis Pedersen (1607 - 1669)].

1740.870.

Peder

1742.871.

Jørgen Nielsen
Kobberslager i Trondhjem.

[Gift _____²⁸⁴ med Ane Torstensdatter].

1743.871.

Ane Torstensdatter

[Gift _____²⁸⁴ med Jørgen Nielsen].

1744.872.

(Keinapel, Keinabel)

1746.873.

Iver Kiær
Født omkring 1595.
Død 1659, København, Danmark..

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 1622.

1747.873.

Boel

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 1623.

1748.874.

Peder Ibsen Winther
Født 1615, Nøtten gård i Aalborg.³⁴⁰.
Død omkring 1690, Nøtten gård i Aalborg.³⁴⁰.
Fæster af krongård i Nøtten, fæstede 13. juli 1640 den gård, som halvbroderen [farens halvbroder?] Vogn Pedersen oplod for ham. Peder Winther var delefoged i Fleskum herred.³⁴⁰

[Gift 1° _____ med Maren Nielsdatter (d. omkr. 1675); Gift 2° _____ med Giertrud Jensdatter].

1749.874.

Maren Nielsdatter
Død omkring 1675²⁸⁷.

[Gift _____ med Peder Ibsen Winther (1615 - omkr. 1690)].

1750.875.

Niels Jonssøn (Jenssøn) Høstmark
Stilling: Handelsborger (i Gildeskål ?)²⁸⁸

[Gift _____ med Karen Olufsdatter Homle (Humble)].

1751.875.

Karen Olufsdatter Homle (Humble)

[Gift _____ med Niels Jonssøn (Jenssøn) Høstmark].

1752.876.

Rasmus Madsen (Brems?)
Født omkring 1600³⁴¹.
Jektereder og tidligere handelsborger, bosat på Slagstad i Bjarkøy.
Hans hustru eller hustruer er ukjent. Mulig han var gift to ganger, da det er 11-12 år mellom de to eldste sønner.³⁴²

1754.877.

Jon (John)

1850.925.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 306.

1851.925.

___________

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 307.

1882.941.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 306.

1883.941.

___________

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 307.

1892.946.

Arve (Arvid) Torbergsen (Warberg)
Død omkring 1651³⁴³.
     Bosatt i Trondheim i 1643, skal ha vært dansk, sikkert fra Varberg i Halland.²²²
     Han var gift med en søsterdatter til Eylert Christophersen Schøller f. 1584 i Danmark. Arvid Torbergsen Warberg nevnes første gang i 1627-1628 og 1630-1631, da han er fører av en skute tilhørende i Trondheim. I 1639 var han rådmann i Trondheim. Han døde ca. 1650.³⁴⁴
     Han var trolig nordlandshandler. I 1631 kalles han borger og innvåner i Trondheim. Nielsen sier at han ble utnevnt til rådmann den 2. sept. 1639 [Nielsen (1956), s. 132]. Han nevnes i lensregnskapet som rådmann den 29. mai 1643 [lensr. 73.7], den 20. jan. 1644 [lensr. 73.7], den 17. nov. 1645 [lensr. 81.5], den 10. jan. 1648 [lensr. 87,1] og siste gang den 26. mai 1651 [lensr. 98.2].³⁴⁵
     Han overtok i 1631 Eilert Schøllers gård i Trondheim [Berg (1951), s. 271f.] Den 12. nov. 1631 utga han et gjeldsbevis på at han hadde 50 rdl av de husarmes penger stående hos seg på rente, disse pengene hadde vært utlagt til Maren Christensdatter salig Eilert Schøllerts enke. Han nevnes i lensregnskapet som skipper og i 1637 førte han en skute. Han sees også å selge sild til lensherren og han deltok i sildefisket i Bjugn. Han var nok nordlandshandler.³⁴⁵
     Ifølge Berg døde han ca. 1651. Han må ha vært gift med en niese av Eilert Schøller da Arvid sier selv, i det ovenfor nevnte gjeldsbrevet av 1631, at Eilert var hans hustrus mors bror.³⁴⁶
     Han kan være identisk med en Anfind Torbersøn, der optræder som fadder 26. juli 1629 til Christopher Caspersen Schøllers barnedåb.

[Gift _____ med _____].

1893.946.

___________

[Gift _____ med Arve (Arvid) Torbergsen (Warberg) (d. omkr. 1651)].

1894.947.

Hans Nysted

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 1730.

1895.947.

Mette Andersdatter Bredal

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 1731.

1896.948.

Jens

[Gift _____ med Berit Hansdatter].

1897.948.

Berit Hansdatter
«Berit Hansd: havde Jens Skredder, boende p: Indset.»³⁰⁰

[Gift _____ med Jens].

1898.949.

Anders Olsen
Født omkring 1617^347,348.
Død 1689³⁴⁸.

[Gift _____ med Maren Jensdatter (omkr. 1628 - 1689)].

1899.949.

Maren Jensdatter
Født omkring 1628³⁴⁸.
Død 1689³⁴⁸.

[Gift _____ med Anders Olsen (omkr. 1617 - 1689)].

1914.957.

Ole Mogensen
Født omkring 1616¹⁶⁹.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 306.

1915.957.

___________

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 307.

1932.966.

Ole Meland
Død før 1666¹⁵⁰.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 568.

1944.972.

Simen Nilssøn
Født omkring 1582^349,308.
Død omkring 1671.
Var bruker av 2 pund på Fjelldal i Hemnes fra seinest 1647, da han betalte ½ dlr. skatt. I den trykte utgaven av skattematrikkelen 1647 kalles han Suenn, men det kan være en feiltolkning. I skattelistene 1650 og seinere er det alltid Simen. Fra 1666 brukte han 1 pund 12 mark, som sønnen Nils overtok 1672.³⁰⁸

1978.989.

Ivar (Iver)

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 266.

1980.990.

Michel Bertelsen
Født omkring 1614^350,8.
Død efter 1679⁸.
Mikal Bertelsøn var bruker [av bnr. 2 på Bjerklia i Hemnes] fra 1652 t.o.m. 1679. Ved M 1666 var han 52 år, med sønnene Nils, 13 år og Christen, 7 år.¹⁵³

1984.992.

Arnt Arntsen
Født omkring 1635^313,192.
Død omkring 1696^44,10.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 1014.

2016.1008.

Reinholt

2028.1014.

Arnt Bruse
     Arnt Bruse bygslet halve øvre Sandstrand i Trondenes. Bruse var innflytter, og navnet og andre forhold tyder på at han var jämtlending.⁴⁴
     Er ikke nevnt på Sandstrand i Manntallet 1665/1666.
     ?? Kan han være en bror av sogneprest i Meldal Anders Olsen Bruse (1594-1657), og dermed sønn av sogneprest i Leksvik Oluf Eriksen. ??

2042.1021.

Erik Klemetsen
Født 1615^351,10.
Gårdbruker på Dale i Trondenes.
År 1666 er «Erich Clemmetsen, 40 år» bruker av Aun indre i Trondenes uten sønner.¹⁹²

3240.1620.

Jens Andersen A....
Født 1540-1550³²².
Død 1599, Trondheim, Norge.³²².
     Stilling: Lektor og Kantor i Trondhjem. Sogneprest til Værdalen.³²⁴
     Hr. Jens i Wærdalen, som var kaldet til Domkirken i Throndh. men blev stum.³⁵²
     Rimeligvis var han den Johannes Andreæ Nidrosiensis som studerte i Rostock i 1554. I 1566 ble det ledig et lektorat ved Trondhjems latinskole. Stillingen ble tilbudt den landskjente mag. Absalon Pedersen Beyer i Bergen, men han avslo. Hvorvidt Jens Andersen overtok det ledige lektoratet allerede i 1566, kan vi ikke si noe sikkert om. Han nevnes første gang som lektor i 1577 da han fikk på kantordømmet i Trondhjems Domkirke (NRR II, s. 211). I 1573 ble Jens Andersen sogneprest til Verdal, et kall han aldri kom til å betjene selv. Han måtte derfor holde en visepastor for seg i Verdal. Sogneprestembetet i Verdal hørte nemlig til lektor- og kantorembetet i Trondheim. Jens Andersen førte for øvrig fra tid til annen saker for herredagene i Trondhjem på vegne av domkapitlet. I 1586 ble Jens Andersen betrodd et ærefultt verv. Han ble nemlig sammen med sognepresten til Domkirken beskikket til å hjelpe lensherren og biskopen med å ordne forskjellige kirkelige forhold i stiftet. Det var denne kommisjonen som utarbeidet den kjente «Throndhjemske Reformats av 1589». I 1593 frasa Jens Andersen seg sin lektorstilling, men han beholdt kantordømmet. En dansk mann, Peder Olufsen Richter, ble da lektor i noen år. Men ved kongebrev av 18/9 1596 ble kantor- og lektorembedet atter forent og bekledd av Jens Andersen. Heller ikke det andre lektoratet til Jens Andersen ble langvarig. Den 18/7 1599 omtales han som død. På den dagen ble nemlig «præbenda Catharinae» som han hadde innehatt, forlent til en av byens prester (NRR III, s. 439 og 573; Øverås, s. 82). I følge Dansk Magasin I, s. 86 døde Jens Andersen sommeren 1599.³²²
     Hans segl er en fugl siddende med en kvist el. lign i næbbet, over står JAA.

[Gift _____³⁵³ med Anne Hansdatter (f. omkr. 1580)].

3241.1620.

Anne Hansdatter
Født omkring 1580, Ytterøy³²².
Ane, givt med Hr. Jens i Wærdalen.³⁵²

[Gift _____³⁵³ med Jens Andersen A.... (1540 - 1599)].

3456.1728.

Peder Jenssøn Skielderup
Født 7 sep. 1571, Bergen, Norge.³⁵⁴.
Død 27 sep. 1646, Trondheim, Norge..
     Biskop i Trondhjem 1623-42.
     Anno 1608 ij aprijl flötte mijn suoger mester Per Skijelerop fra Mandal och ttel Kijöpenhauen efftter kong. Maijstattz beffaling.³⁵⁵
     Skifte 28 jul. 1647, Trondhjem, Norge.³⁵⁶: «Avdøde mester Peder Skielderup, svoger og barn, 2 piker, nemlig Birgitte og Anne, svoger hr. Mentz Christophersen og brødre, fars- og morsarv.».

[Gift 1° 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.³⁵⁵ med Anne Nielsdatter (1575 - 1612); Gift 2° 1622 med Gidske Hermannsdatter Lange (d. 1640)].

3457.1728.

Anne Nielsdatter
Født 1575³⁵⁷.
Død 1612, København, Danmark.³⁵⁸.

[Gift 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.³⁵⁵ med Peder Jenssøn Skielderup (7 sep. 1571 - 27 sep. 1646)].

3458.1729.

Anders Jenssøn Helkand (Hellekande)
Født 12 mai 1599, Aars (Aarhus ?), Jylland, Danmark.³⁵⁹.
Død 17 okt. 1662, Trondheim, Norge.³⁶⁰.
     Fra 1613 tjente han forskjellige adelsmenn, inntil han 1622 fra kansleren Christian Friis til Kragerup kom til hr. Peder Schjelderup, som nettopp var blitt biskop i Trondheim, og som gjorde han til fogd over sine innkomster i Nordlandene, noe han var i 20 år, samtidig som han 1627 (fra 10. mai) - 1631 fungerte som fogd i Herjedalen. I 1631 ble han toller i Trondheim, 1633 byfogd, 1636 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et sakbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna). 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeværge ved Domkirken. I 1647 eide han ½ spann i Kvål (Melhus), 2 øre i Stokkan (Melhus), ½ sp i Myrin i Børsa. Samme år betalte han 25 rdl i skatt av Hermanstad flomsag i Melhus, 25 rdl av Losen flomsag i Melhus, 10 rdl av Grøtan bekkesag i Hølonda, 10 rdl av Rogsta bekkesag i Støren, 25 rdl av Vigdals flomsag i Buvika og 10 rdl av Skjelbrei bekkesag på byneset. Under Logstein gn 93, Frosna (?) (Frosta/Fosna) for 1669 «Herunder findes en kirsebærhauge taxert til 18 mekl. Til Laugtuns (Langstein?) kirche i offuenschr. Landskyld inberegnet, som følger Borgermester Anders Hellekands arffgr. etter fremlagte beuise». Etter ledningen 1660-62 bodde han i sin gård nr. 136 hadde 1 tj.pike, 3 tjenere, 6 drenger og 3 kvinnfolk i sin tjeneste og eide flere gårder i Trondheim. I 1650, 16. mai [1652?] ble han Borgermester i Trondheim. I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel. Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde borgerleie i Stprvågan, kunne ha håseteleie i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere hadde hatt tidligere. Han roses som en gudfryktig og sjelden rettsindig mann, som hadde stor omhu for kirken, fattighuset m.m.³⁶¹
     Fra Printz's samling i Det norske Riksarkiv, findes det våpen Helkand har benyttet - Skjold: Arm, 1 fra sky holder 1 krone (Helkand og Bendecke) - Våpenet har hjelm uten hjelmtegn.³⁶¹
     »... Saa gleder Jeg mig Wid, Jeg haffuer Fire Børn de thoe, erh Werslig, de thoe ehr geisslig Saa kand de thoe weslig threde i min Brug effter som den thiener Jche, de geislig, och der aff betalle min Gield, ...«³⁶²
     Hentyder han ovenfor til at datteren Anne er geistligt gift, sønnen Hans er geistlig, datteren Boel er verdsligt gift, hvilket må betyde at sønnen Peder har et verdsligt erhverv.
     Skifte 8 dec. 1670, Trondhjem.³⁶³: «Avdøde borgermester Anders Jensen Hellekand. Enke Karen Hansdatter. Barn: herr Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift, 5322 ÷ 2689 rd.».

[Gift 2 jan. 1625, (søndagen effter Nyt Aars daug).³⁶⁴ med Karen Hansdatter (14 sep. 1590 - før 14 nov. 1679)].

3459.1729.

Karen Hansdatter
Født 14 sep. 1590, Øye i Melhus, Gauldal³⁶⁵.
Død før 14 nov. 1679.
     Var hjemmeboende hos sine foreldre til 1609.³⁶⁵
     Hun døde hos sin eldste datter Anne.³⁶⁶
     I Skiftet etter Thomas Hammond og hustru Elisabeth Sommerschield 28. aug. 1682 er opplyst at sl. Per Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskends farmors (~ Karen Hansdatter) arv 39 Rdlr.
     Melhuus Hoved-Kirke (tæt ved Melhuus Prestegaard). - Ved den søndre Siide af Indgangen til Choret, staar et Epitaphium, som Karen, Anders Helkandts, har ladet sætte, over sine Forældre og Børn.³⁶⁷
     Skifte 14 nov. 1679, Trondhjem.³⁶⁶: «Skifte oppgjøret etter hennes så slik ut: 1874 - 1240 Rdlr., derav 1/4 i brøstfeldig sjøbrygge med boder, to løkker, to bytomter, reperbane, Selsbakk gård med 13 kuer m.v. og Hellekandseter med fire karussdammer solgt med forkjøpsrett Henrik Hornemann, gårdparter, portretter (ikke navngitt), intet sølv.».

[Gift 1° 1609, (om Høsten).³⁶⁴ med Christopher (? Larsen Paasche ?) (d. 1615); Gift 2° 1617, (om Høsten).³⁶⁴ med Peder Halkjeldsen (d. 1620); Gift 3° 2 jan. 1625, (søndagen effter Nyt Aars daug).³⁶⁴ med Anders Jenssøn Helkand (Hellekande) (12 mai 1599 - 17 okt. 1662)].

3462.1731.

Anders Rasmussen Bredal (Vedele, Wedle, Vædle)
Født 1578, Vejle ?³⁶⁸.
Død 17 feb. 1630³⁶⁸.
I 1595 var han kapellan i Veile og fikk da forleningsbrev på Kronens part av korntienden av Nykirke sogn i Nörvongs herred, kvitt og fritt.³³⁴
Anders Bredal siges at være født i Vindinge ved Vejle 1578. J.Bloch skriver dog, at han blev født »udi Weyle Købstad«, og dette sandsynliggøres ved, at han underskrev sig Anders Bredal Vedele, hvilket Bloch selv har set. Han blev Sognepræst i Rudkøbing 1597, blev Provst [i Nørre herred] 1604 og døde i Embedet 1630. Som rimeligvis alle de foregaaende og efterfølgende Præster, der døde her før 1805, blev ogsaa han begravet i Kirkens Kor, og han fik over sig lagt en Ligsten, som desværre igen blev optaget i 1691. Kirkebogen meddeler herom, skrevet af Sognepræsten Niels Giødsøn: »Dette stod skrevet paa den Sten, som blev optaget udi Koret i Rudkiøbings Kirke, og Gud ved, det var meget mod min Vilje. Den blev optagen VI 7bris 1691. -o- Jeg veed, at min Fresere lefver hos Faderens høyre Haand oc troer han skal i sin Herlighed igienkomme beskiket Dommere af Gud ofver levende oc døde, oc saa skal jeg see hannem af mit Kiød. Joh. XIV: Matth. XXV: Act. XX. -o- Her ligger begraven hæderlig og vellærde Mand Her Anders Bredal Vedle, Provst og Sogneprest udi Rudkiøbing, som christeligen i Herren hensof Anno 1630 den 17. Febr. udi hans Alders 52 Aar og udi hans Embedis 32 Aar, disligeste hans kierre Hustrug erlig oc gudfrygtig Quinde Anne Niels Datter, som saligen i Herren døde 1623 den 6 Julij«. [Kirkebog 1691, Fol. 373b.] Anders Bredal var gift 2 Gange. Hans første Hustru var Anne Nielsdatter, der døde 1623, og det var kun med Betænkelighed, at han paany indtraadte i Ægteskab, antagelig i 1626, med Abigael Christiansdatter. J.Bloch mener dog, at hun hed Abigael Christensdatter, og han fortæller, at Anders Bredal d. 12. Maj 1626 raadførte sig med Biskoppen, før han tog den endelige Beslutning. Abigael overlevede Anders Bredal og giftede sig med hans Efterfølger Lauritz Jacobsen. J.Bloch meddeler desuden, at Mag. Alb. Thura i hist. litt. Danorum, p. 379, regner Anders Bredal som en af de danske Poeter, og at han i 1610 lod udgive en Ligprædiken over Fru Anne Rønnow, Hr. Erich Hardenbergs. Byfoged Friederichsen indsendte i 1720 en Skrivelse til Biskoppen, hvori han bl.a. gør Rede for de Epitafier, som paa dette Tidspunkt fandtes i Rudkøbing Kirke. Der var 8 ialt, og Friederichsen nævner dem alle samt meddeler, hvem de var ophængt over eller skænket af. Et af disse Epitafier var ophængt til Minde over Provst Anders Bredal. Friederichsen skriver herom: »Først eet over Sakristidøren, som sal. Dr. Erich Bredal, Biskop i Norge, haver ladet opsætte over sin salig Fader, sal. Hr. Anders Bredal, som var Sognepræst her udi Sognene og Provst udi Herredet, Anno 1633«. At Bredal efter sin Død fik sit Epitafium, er altsaa sikkert nok, og iflg. Friederichsens Redegørelse synes det ogsaa at have været det eneste Præste-Epitafium, som fandtes i 1720. Af de omtalte Epitafier er der endnu bevaret 2, som begge hænger paa Kirkens Sydvæg, og da det ene af disse, er ophængt til Minde om en Præst, er det nærliggende at slutte, at det er Provst Anders Bredals Epitafium, der her er bevaret [Epitafiet er gengivet fotografisk i bogen.]³⁶⁸

[Gift 1° _____ med Anna Nielsdatter Friis (d. 6 jul. 1623); Gift 2° 1626³⁶⁸ med Abigael Christensdatter (d. 8 mai 1636)].

3463.1731.

Anna Nielsdatter Friis
Død 6 jul. 1623³⁶⁸.

[Gift _____ med Anders Rasmussen Bredal (Vedele, Wedle, Vædle) (1578 - 17 feb. 1630)].

3464.1732.

Olav
Bruker på Nes i Hemne i 1610.³⁶⁹

3466.1733.

Augustinus Jonsen
Lensmann i Halse tinglag på Nordmøre i 1592 og ennå i 1626.³⁷⁰

3468.1734.

Sigurd Christopherssøn Holck
Født omkring 1578³⁷¹.
Immatrikulert ved Greifswalds universitet 1602, var 1611 kapellan i Skogn og døde der.³⁷¹
Colbanus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret fra Trondhjem 9. juli 1624, Ivarus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret 20. juli 1627, der 1652 var Præst til Skjerstad i Salten, og Isaacus Sivari Nidrosiensis, immatrikuleret fra Trondhjem 9. juli 1628, kunde mulig ogsaa være Hr. Sigurds Sønner.³⁷²

3470.1735.

Nils Søffrensen
Født omkring 1588³⁷³.
Død omkring 1675³⁷⁴.
     Eier av Vebostad 1612, jektereder 1618. I 1618 var han også Kvæfjords bondelensmann, og må altså ha bodd her da. Iflg. arkivar A.W. Rasch i RA, var Nils trondhjemsborger, og må altså ha hatt gård i Trondhjem. Han bodde i Trondhjem 1645, men var (iflg. Alfred Tangen) tilbake på Vebostad 1650. Bodde på Vebostad 1666 (brukte hele gården på 2 vog, derav 1 vog odelsgods, 1 pund bispens og 2 pund Christen Hansøn Sands), og oppgis da å være 78 år gammel, altså født rundt 1588. Han døde ca. 1675 (iflg. Tangen).
     Peder Nilsen forsvant fra Gausvik etter mindre enn et år, og fogden fikk nå vanskeligheter med å skaffe en ny leilending. Nils Sørensen tinget på jorda 1631, men bosatte seg i stedet på Hunstad i Kvæfjord, hvor han senere drev jektebruk. Eiendommen her ble i flere år liggende øde, og Nils ble ilagt 2½ rdlr. bot fordi han brøt sit løfte til fogden.³⁷⁵
     Kristoffer Akselsen bodde i Mekile til 1636, og var en tid styrmann på jekta til Nils Sørensen, Hunstad i Kvæfjord.³⁷⁶
     En Niels Sørensen Bloch ble litt etter 1650 gift i Trondhjem med enka etter Jens Denisøn, Anne Andersdatter. Niels Bloch nevnes så i ledingen for Trondhjem framover i tida, og 8. jan 1667 ble det holdt skifte etter hans kone Anne. Den 5. mai 1670 oppbys så gården i Trondhjem til salgs for å dekke gjeld, og selges til Niels Nielsen Bhi. Derefter flyttet Niels Bloch til "Nordland" [Henry Berg: »Trondhjem før Cicignon«].
     Maurits Fugelsøy (Skjervøy, s. 195) nævner en Oluf Sørensen (Rasch) på Langslett i Skjervøy. I 1694 heter Jordbrukeren [på Langsletten] Oluf Søfrensen, der også drev handel på Bergen. Etter hans død (før 1701) fortsatte enken både å drive gården og handelen på Bergen. - Men hvordan kan Oluf Sørensen tænkes at være beslægtet med Niels Sørensen, Vebostad ?

[Gift _____ med Gjertrud Pedersdatter].

3471.1735.

Gjertrud Pedersdatter
Alfred Tangen har gjettet på at Nils Søffrensen ble gift med Gjertrud Pedersdatter, som i 1612 eide 2½ pund i Vebostad. Dette er sannsynlig, da navnet Gjertrud seinere forekommer i slekta. Gjertrud kan ha dødd omkring 1640-1650.
Gjertrud kan tænkes at have bragt Rasch navnet ind i slægten. Hun kan endvidere have haft en bror Søren, der er far til de to (måske brødre) Anders Søfrensen, f. ca. 1628 og Ole Sørensen Rasch begge på Langsletten, Skjervøy.

[Gift _____ med Nils Søffrensen (omkr. 1588 - omkr. 1675)].

3478.1739.

Lars Kristensen
Født 1600, Kilbotn, Trondenes.¹⁰.
Død 1640, Kilbotn, Trondenes.¹⁰.

[Gift _____¹⁰ med Ragnhild Johnsdatter (1600 - _____)].

3479.1739.

Ragnhild Johnsdatter
Født 1600, Kilbotn, Trondenes.¹⁰.
Død _____, Kilbotn, Trondenes.¹⁰.

[Gift 1° _____¹⁰ med Lars Kristensen (1600 - 1640); Gift 2° _____¹⁰ med Jakob Rasmussen (1592 - 1673)].

3496.1748.

Jep Pedersen Winther
Død omkring 1629, Nøtten, Ferslev sogn³⁷⁷.
Fæster af krongård nr. 2 i Nøtten fra 1621 og sandemand i Fleskum Herred. Om hans uheldige virke som sandemand 1626, se Kr. Værnfelts artikkel, note 1 (Jyske Samlinger, 5 rk. III).³⁷⁷
Skifte 14 jul. 1634³⁷⁸.

[Gift _____ med Kirsten Gregersdatter].

3497.1748.

Kirsten Gregersdatter
Sandsynligvis datter af Gregers Pedersen i Håls og søster til Peder Gregersen i Flamsted. Hun boede endnu i 1660 men sin anden mand på gården i Nøtten.³⁷⁷

[Gift 1° _____ med Jep Pedersen Winther (d. omkr. 1629); Gift 2° _____ med Christen Andersen].

3498.1749.

Niels

3502.1751.

Oluf Lauritsen Homble
Begravet 12 feb. 1670³⁷⁹.
     Olluf Laurisøn bager nevnes 1645 blant borgere av noen formue, og var 1657 en av byens 6 ordinarie bakere. Besiktigelsen av gatene 1651 viser at han bodde her. 10. april 1669 utsteder Oluf Lauritsen Homble baker en obligasjon til de husarme med sikkerhet i sin gård beliggende på hjørnet til Nedre almenning og Bredgata, mellom hans svoger Peder Nielsen baker (nr. 238) på søndre og Paul tollskriver (nr. 241) på vester side. Renten 12 rdlr. årlig skulle erlegges i form av brød. Han blev begravd 12. feb. 1670 og hustruen Trine 6 år senere.³⁷⁹
     Sakefall i Trondheim 1651/52: Olle Lauridtzøn Bager, borger og innvåner i Trondheim måtte bøte 8 dlr for de ved siden av sitt handverk har hatt kramhandel i byen mot Kongens specialmandat.³⁸⁰
     Sakefall i Trondheim 1656/57: Ole Humle, baker tok fra Ingeborg Bagers tøs noe brød. Bøter 1 1/2 dlr.³⁸⁰

[Gift _____ med Trine Hansdatter].

3503.1751.

Trine Hansdatter
Begravet 1676³⁷⁹.

[Gift _____ med Oluf Lauritsen Homble].

3504.1752.

___________

3787.1893.

___________
Arvid Torbergsen (død ca. 1651) sier i et gjeldsbrev av 1631, at Eilert [Christophersen Schøller (1584-1628)] var hans hustrus mors bror.³⁴⁶
Hun må vel være identisk med enten Karen eller Maren, der ifølge Schøller optegnelserne i PHT (1890) begge skal være døde ugifte før år 1622 - der gives desværre ingen begrundelse for at begge disse søstre skal være døde ugifte inden år 1622.

3790.1895.

Anders Rasmussen Bredal (Vedele, Wedle, Vædle)
Født 1578, Vejle ?³⁶⁸.
Død 17 feb. 1630³⁶⁸.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 3462.

3791.1895.

Anna Nielsdatter Friis
Død 6 jul. 1623³⁶⁸.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 3463.

3794.1897.

Hans Nilssøn Berg
Kapellan til Oviken, senere, fra 1633, sogneprest til Ragunda. Fra dette embede blev han imidlertid avsat 1658, fordi han under krigen hadde vist norske sympatier [Se Bygdén III, s. 108.] Jemtland hører som bekjendt til Sverige efter 1645.³⁸¹

[Gift _____ med Margareta Lauritsdatter Blix].

3795.1897.

Margareta Lauritsdatter Blix
«som havde med Mag: Mons, siden Sogne-Præst til Domkirken i Throndhiem, en Dotter: Elen»³⁰⁰
«havde til ægte Hr. Hans i Ravund, Niels Grams Søn, som var Jørgen Grams Broder».³⁰⁰

[Gift 1° _____ med Mogens; Gift 2° _____ med Hans Nilssøn Berg].

3968.1984.

Arnt Bruse

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 2028.

4084.2042.

Klemet Nilssen
Født 1591, Dale, Trondenes.¹⁰.

6482.3241.

Hans Johansen
Død før 18 jul. 1599³²².
     Hans Johansson som var Præst först i Stördalen, og siden paa Ytteröen. Han blew For sin tro Tieneste i krigen /: da han der-Over kom i sin yderste fare, og han med En Foged, af de svenske paa Retter-Pladsen var udled, og havde mist sit Liw, havde ikke d: Danske skibs-Flode I det same komet hid til Landet :/ aflagt Med 2 Præbender.²⁷¹
     Sogneprest til Ytterøy.³⁸²
     Hans Johanssen, siges i den gamle Reformats at have havt Præbenda Halvardi X Spand 1 Øre.³⁸³
     Hans Johansen (Iohannes Iohannis), f. 15.., d. før 18/7 1599, sønn av hr. Johan Trygge og h. N.N. Halvardsdatter. Han nevnes i Reformatsens prebendeliste som innehaver av St. Halvards prebende på 10 spann 1 øre. Dette prebendet gav kongen bort til en annen person den 18/7 1599, sannsynligvis fordi hr. Hans da allerede var død. Han var medlem af Trondhjems Domkapittel og underskriver kapittelseden et stykke ut i det 16. århundre (DN XII, s. 816). Hr. Hans nevnes blant gjestene i sogneprest Amund Hansens bryllup på Inderøy ca. 1593.³²²

[Gift 1° _____ med Hansdatter Helsing; Gift 2° _____ med Elen Christophersdatter (d. eft. 1599)].

6483.3241.

Hansdatter Helsing

[Gift _____ med Hans Johansen (d. før 18 jul. 1599)].

6912.3456.

Jens Pederssøn Skielderup
Født omkring 1510³⁸⁴.
Død 1582, Bergen, Norge..
     Han tog i 1544 afgangseksamen i filosofi og kort efter magistereksamen, 1551 professor i fysikken ved Kjøbenhavns Universitet, 9. mar. 1553 medicinor baccalaureus, 1554 docent mediciner og 16. juni 1557 biskop over Bergens Stift.
     Han blev magister i Wittenberg og 1547 professor pædagogicus i København. I 1551 er »physicus« Jens Skjelderup assistent hos Peter Capeteyn. Han begyndte at læse medicin under sin ansættelse hos Capeteyn og modtog den første licentiatgrad i medicin fra Københavns Universitet. Omtrent samtidig ægtede han Capeteyns datter. Da pestepidemien brød ud, ønskede physicus Skjelderup at blive læge og indtræde i det medicinske fakultet. Hjulpet af sin svigerfar blev han i 1554 immatrikuleret ved Rostock Universitet, hvor han samme år blev dr. med.³⁸⁵
     Den 19. april 1565, drog han til Danmark, for at hente arven efter sin faders død, og var udi stor livsfare «under Jullandt». Den 25. juli 1565, kom han tilbage fra Danmark hen mod aften, «kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen.»³⁵⁴
     At han rejste fra Randers kunne indikere, at hans familie stammede fra Skjellerup by ved Hobro, ikke langt fra Randers.
     Den 19. novbr. 1567 fortælles det (i et diplom/brev) at: «hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge ...» - udtrykket "beggis theris" henviser til forældrene og skal ikke tolkes som at der 1567 kun var to børn i ægteskabet. Samtidig skriver Absalon Pederssøn om sønnen Torberns død: «7 Martij 1563, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, döde doctor Iens Schellerups sön Torbern, hues moder heder Susanna, och hans elste broder Daniel och elste söster, och den eniste igenleffuer Adrian.» - Dette tyder på at kun et barn var i live 1563, datteren Adriane.
     Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana; othe disse Börn: Peder, Marien, Adriana, Ellin.³⁸⁶
     Schøning skriver om hans moder at hun var «landflygtig fra Holland f. Dau de Alba», men dette kan tænkes være en forveksling med biskopens hustru Susanna Leonardsdatter.³⁸⁷

[Gift _____ med Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter)].

6913.3456.

Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter)
     (Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København.
     Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
     Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

[Gift _____ med Jens Pederssøn Skielderup (omkr. 1510 - 1582)].

6914.3457.

Niels Lauritssøn
Død efter 1613.
     Anno 1597 denn 29 maij döde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk - Same tijdt war faer ttel Dansken och solde hans skijp same gang.³⁸⁸
     Anno 1599 om pijns tijdt drog faer tell Mandal.³⁵⁵
     Borgermester i Tønsberg omkr. 1585-1599. Var til stede på herredagen i Oslo den 4. august 1585 og kalles da borgermester. Den 20. juni 1597 deltok han som bisitter i lagtinget på Målstuen i Tønsberg, hvor der dømtes i en eiendomstvist mellem Sandeherad prestegård og arvingene efter hustru Gudrun på Bø. Niels Lauritssøn var borgermester i Tønsberg ennu i 1598, da kong Christian 4. med følge under sitt ophold i Tønsberg den 25. juli tok inn i hans gård på Storgaten. Niels Lauritssøn blev 1599 lagmann på Agdesiden og tok ophold på Holme i Mandal. Han levet ennu i 1613.
     Optræder ved Herredagen i Stavanger 6.-8. aug. 1607 som «Niels Lauritzønn, fordom laugmand paa Augdeside».³⁸⁹
     Ved herredagen i Skien 16. aug. 1613 er «erlig och welb: mand Peder Grube till Alstrup och Niels Lauridtzsenn, fordum laugmanndt vdj Manndals leenn» stevnet. «Disligeste møtte her wdj rete fornevnte Niels Lauridtzsønns, førige laugmandt paa Augdeside, hanns sønn welacht mandt Jfweer Nielsenn, borgemester i Thunsberrig, paa sinn faders och welbemelte Peder Grubbis wegnne ...».³⁸⁹

[Gift _____ med Randi Lauritsdatter Holk (d. 29 mai 1597)].

6915.3457.

Randi Lauritsdatter Holk
Død 29 mai 1597, Tønsberg, Norge.³⁸⁸.
Anno 1597 denn 29 maij döde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk och er begrauett ij wor frue kyerke for altterett.³⁸⁸

[Gift _____ med Niels Lauritssøn (d. eft. 1613)].

6916.3458.

Jens Anderssøn Hellekande
Borger i Århus.³⁹⁰
År 1578 bliver en «Kristine Hellekande» brændt på bålet som heks i Malmö (Kirseberg).

[Gift _____ med Boel Rasmusdatter].

6917.3458.

Boel Rasmusdatter
Begravet 10 okt. 1649, Skt. Nikolai kirke (von Meulengracht Ligkammer) i København..

[Gift _____ med Jens Anderssøn Hellekande].

6918.3459.

Hans Lauritssøn
     Han nevnes som fogd i Gauldal i en sak i 1597 og i den saken fremgår det at han også var fogd i Gauldal i 1589 og trolig før den tid også (NHD bd. IV, s. 97f.). Nevnes også som fogd her i lensregnskapet i 1610. Han kvittere også landskatten for Gauldal og Herjedalen martin i 1611 og martini 1612. I et vitnebrev i 1597 kaller han seg fogd i Gauldal, Oppdal og Herjedal.³⁹¹
     Hans Lauritsen var en av de fogdene som kom sterkt i søkelyset under oppgjøret med Ludvik Munck.³⁹¹
     Fogde over Orkdal og Gauldal under Lensherre Ludvig Munk. Har er nemnd i 1579, -86, - 94 og 1607 og budde på Leinstrand, og Øye i Melhus. Kanskje er han den Hans Lauridzen, der 1610 er nevnt som foged i Herjedalen i Langes Embetskalender (Norske Riksarkiv).
     I en dom af 31. mai 1597 omkring Ludvig Munks frille, Anne Iversdatter »Munke-Anna« fremgår det, at Ludvig havde en datter med hende. Man har spekuleret på om denne datter kunne være Hans Lauridzen's hustru Anne Ludvigsdatter.
     »Både i Orkdal og Gauldal var det sett ut rykte om at to kjerringar, den eine i Gauldal, den andre på Hølonda, dreiv med trolldom. Hans fut let begge hekte og fengsle. Den eine, visstnok Berit frå Hølonda, fekk sleppe ut for å få bygdefolket til å gje seg tingsvitne for skuldløyse. Folket i Buvik gav kona gode vitnemål. Men futen som skulle ha hørt vitnemåla, kom ikkje før seinkvelden, da almugen var faren heim. Trass i positive vitnemål frå bygdefolk, vart kona hekta att og avliva. Grunnlaget for avrettinga var laust prat.«
     Herredagen i Trondheim i 1597 avsette alt administrasjonspersonale over heile lenet, ikkje berre Ludvig Munk, men òg futane i lenet: Hans Lauridzen i Orkdal-Gauldal, Jørgen Hansen i Sparbu, Bernt Schrøder i Romsdalen og Søren Sørensen i Jämtland.
     På den største Klokke i Kirkens [Ørkedals Hovedkirke] Taarn staar: »Qverite Dominum Dum Invenivi Protest. Esa.: 55. Anno 1585. Christen Friis oc Fru Mette Hardenberg. Hans Laures Søn X F X.« ? KAN DETTE TÆNKES AT VÆRE HANS LAURITSSØN ?³⁶⁷
     En dom emellom Jngeborg paa Langland och Hans Lauritzen om fire kiør: »G. a. w., att aar 1597 thend 16 junj paa kongsgaarden her vdj Trundhiem for osz war skickett Jngeborg paa Langland och thilltalde Hans Lauritzszen, fogett paa Gulldall, for fire kiør, hand haffde thagett ...«³⁹²
     I en herredagsdom fra Trondhjem 6. juni 1597, omtales han som: »Hans Lauritzen, kong. may.tz fogidt offuer Guldall, Opdall och Herdals lehn, ...«³⁹²
     Hans Lauritzens kamerala verksamhet i Härjedalen har jag funnit belagd åren 1585-1613 i olika typer av räkenskapsmaterial. Första gången han klart nämns som kongelig majestets fogde i Härjedalen är år 1591.³⁹³
     I en start försvenskad och bristfällig avskrift underskriver »Hans Laurits Floch fougte« år 1604 ett intyg om tingsläsning på Lillhärdals vinterting i Härjedalen. Det faktum att avskriften gjorts på den svenska tiden, är starkt försvenskad och i övrigt av bristande kvalitet, gör uppgiften »Floch« dubiös. Det kan röra sig om en felläsning.³⁹³
     Etter at han var avsatt som fogd i Orkdal-Gauldal, drev han med sagbruksvirksomhet, kanskje har han også drevet med dette mens han var fogd. Han bodde på Øy i Melhus 1580-1608 etter løytnant von Rosborg 1575-79.

[Gift _____ med Anne Ludvigsdatter (d. 6 jan. 1601)].

6919.3459.

Anne Ludvigsdatter
Død 6 jan. 1601, Hellige Trekonger 1601.³⁶⁴.
I en herredagsdom dat. Throndhjem 31. mai 1597 står der bl.a.: »Wor och tilstede Anders Jensen paa Hans Lauritzens hustruis broders vegne och j rette lagde it breff, ...«, samt »Sammeledis j rette lagde it breff, taterit [15]92 31 octob, huor vdj Jens Jempt for Hans Laursen, fougid offuer Gulddall vdj Adrian borgemesters och Hans von Aufflen och Hans Casparsenns, raadmendz, offueruelsze haffuer benechted, aldrig att haffue beschyldett forne Anne Jffuersdotter eller viide nogit werligt med hende i nogen maade, satte forne Anders Jensen fordj vdj alle rette, ...«

[Gift _____ med Hans Lauritssøn].

6924.3462.

Rasmus Nielsen Bredal
Død 20 aug. 1602³³⁴.
Når han er födt vites ikke. Han var först prest i Tyregod, Veile amt, kom siden til Veile og var hörer i sin fars tid og ble så sogneprest i Vinding. Samtidig var han skolemester i Veile. I 1573 omtales han som skolemester og det samme i 1591. Men i 1580-1583 og 1594 var hans tittel sogneprest, i de dokumenter som handler om hans avlönning. Han döde den 20. august 1602.³³⁴

6936.3468.

Christopher Sigurdssøn
Død omkring 1588³⁹⁴.
     Immatrikulert ved Rostocks universitet 1561, kannik i Trondhjem og sogneprest til Skogn efter broren 1578, levet endnu 1586, men døde kort efter, ca. 1588.³⁹⁴
     Da Hr. Mikkel døydde, vart bror hans, Hr. Christopher, prest i Skogn. Også han hadde studert i Rostock, der han vart innskriven ved universitetet i 1561. Da han kom heim att, var han prest i Beitstad i 10 år; vi kjenner til ein sokneprest der med namnet Christopher Sigvardi i åra 1565-1575. Deretter var han visst på Frosta i tre år. Samstundes hadde han underhald frå ei præbende, men denne måtte han gje frå seg i september 1578, etter at han ved kongebrev av 8. august same året hadde fått St. Olavs præbende, som den avlidne bror hans hadde hatt. Hr. Christopher døydde visstnok i 1585.
     Raphael Lund skriv såleis om han i presterekka si: «Anno 1585. Hr. Christopher Sigvardi. Om minnet hans fortel den store klokka i Alstahaug-kyrkja.» Denne klokka har ei innskrift som lyder slik: «Mortem præsento. Plebem voco. Congrego clerum campana. Memor esto tui morituri viator. D: Christophorus Sigvardi 1581.» Omsett: «Eg kunngjer døden. Eg kallar på folket. Eg klokka, samlar presteskapet. Vandringsmann, hugs at du skal døy. Hr. Christopher Sigvardi 1581.» Etter dette har da Hr. Christopher kjøpt inn den store klokka i 1581. Den minste klokka er mykje eldre enn som så. Ho har ei innskrift som er kryptisk (laga med løynde teikn) og kan godt vera like gamal som sjølve steinkyrkja. Hr. Christopher har også sytt for andre eigneluter til kyrkja. I 1580 hadde reformasjonsverket komi så langt at det vart slutt på dei store kyrkjefestane i domkyrkja i Trondheim. Heretter skulle også denne kyrkja vera som ei vanleg soknekyrkje. Så tok dei til å selje alle dei dyrverdige presteklæda som fanst der. Det vart ført rekneskap over salet, og to notisar lyder slik: «Anno 1580 vart det selt ein messehakel til Hr. Christopher i Skogn. Den var av grøn silke med ein raud kross, men litt sundsliten. Like eins ein messehakel av grovt gyllenstykke med ein svart kross, alt for 5 dalar.» «Anno 1581 kjøpte Hr. Christopher i Skogn ein gamal og sundsliten messehakel av grøn silke. Like eins ein blå ein med svart kross. Den siste var sundriven.»³⁹⁵

[Gift _____ med Synnøve Anfinnsdatter Soop (d. før 1617)].

6937.3468.

Synnøve Anfinnsdatter Soop
Død før 1617^396,397.
     Hvad hustru Tyris søster Synnøve Anfinnsdatter angaar gir lensregnskapene ingen nærmere oplysninger om hende. Hvem hun var gift med sies ikke; men hun var altså død før 1617, efterlatende sig barn, for hvis gods mosteren (Tyri) skattet. Hvem disse barn var, nævnes heller aldrig. Dette lar sig imidlertid fastslaa indirekte.³⁹⁷
     I 1617 skattet Tyri Anfinnsdatter, hindis søsters salige Sønneves gods som er: Flom i Aurland 1 løp smør 8 meler korn, Ramsem i Nærø ½ løp smør 1 bukkeskind, Weedemb ½ l. s., Belde 2 meler korn, Fritte i Leikanger 18 merker smør, Stegemark i Aurland 1 løp smør 2 meler korn 1 gjetskind.³⁹⁷
     I 1621 eier Tyri Anfinnsdatter søsters barn: Flom 2 løp smør, Ramsem ½ løp smør 3 meler korn, Veedem ½ løp smør 2 meler korn, Stegemark ½ løp smør 2 meler korn, Frette 2 meler korn.³⁹⁷

[Gift _____ med Christopher Sigurdssøn (d. omkr. 1588)].

6940.3470.

Søffren Jensen »Jude«
Søffren Jensen Jude bodde på slutten av 1500-tallet på gården Hunstad i Kvæfjord, og var (iflg. Alfred Tangen) da Kvæfjords eneste jekteskipper. Han er trolig den »Søffren Jude« som 1592 fikk (fornyet?) borgerskap i Bergen.
Som et kuriosum kan nevnes at år 1567 bliver «Søffren Judes hustru Lange Marine» brændt som heks i Malmö (Kirseberg)

[Gift _____ med Kirsten el. Kristin].

6941.3470.

Kirsten el. Kristin
I 1617 brukte (iflg. Alfred Tangen) »Søffren Jensens efterleverske«, enka Kirsten (iflg. arkivar A.W. Rasch i RA het hun ikke Kirsten men Christin), jorda på Hunstad. Kirsten/Christin kan ha kommet med Søffren Jude fra Danmark.

[Gift _____ med Søffren Jensen »Jude«].

6956.3478.

Kristen Larssen
Født 1575¹⁰.
Død 1643, Kilbotn, Trondenes.¹⁰.

6958.3479.

John Edissen
Født 1575¹⁰.
Død 1635, Kilbotn, Trondenes.¹⁰.

6992.3496.

Peder Winther
Død omkring 1590³⁹⁸.
Af Winther slægten i Slet herred.

[Gift _____ med Kirsten Jensdatter].

6993.3496.

Kirsten Jensdatter
Hendes skifte er indført «efter en genpart» i Fleskum herred tingbog for 1641.

[Gift 1° _____ med Peder Winther (d. omkr. 1590); Gift 2° _____ med Peder Munk (d. omkr. 1629)].

7574.3787.

Christopher Iversen Schøller
Født 1534, (Kiel, Tyskland)³⁹⁹.
Død 1594, Ribe, Danmark.
Anno 1534 er min Farfader Christoffer Schøller fød til Verden. Anno 1547 satte hans Fader Iver Schøller hannem til en Borgemester udi Kiil ved Navn Christianus Griip, hannem tiente han trei Aar, saa reyste bem^te^ Borgemester med en Tyrcken Stat til Celle udi Landt Lüneberg, huor han var med hannem og vaar der udi Selskab 10 riidende og 4 stattelige Heste for vognen, som denne Stat fremførde, huor samme Borgemester han døde, ellers skulde samme penger bleven førte til Halberstat, der annammede Hertzogen af Lüneburgs Cantzler Baltzer Clemner bem^te^ penger af dennem og førte dennem til Halberstat; den Tid den fromme Mand fornam intet liv at forvente, da skickede han Bud til Hr. Cantzler Balthasar Klemner og Hr. Evert Møller, som siden blef Borgemester udi Hamburg, hos hannem bestilte han hannem udi tjeneste til hans Fader Hr. Evert Møller Høvidsmand paa Ritzen Byttel udi Landt Holstein, der var han et Aar, siiden blef han forskreven til sin Føde Bye Kiil og blef der strax Slotsskriverens Tjenere ved Nafn Johannes Skomager, huor han tiente tuende Aar, siiden kom han til Gram til Erlig og Velb. Mand Detleff von Bockwalt, huor han hans Velbhd tiente udi 11 Aars Tiid. Han overgik en uløckelig ildebrand i Ribe, huor han mistede 16 gaarde foruden mange andre midler, hans børn blefe derover adsprete og til Throndhiem kom trende af hans Sønner. Anno 1567 d. 13de Søndag efter Trinitatis vaar min Farfaders Bryllup med min Farmoder Karen sal. Hans Andersøns fordum Raadmand udi Ribe hans Datter, huis Siæl Gud være naadig, som hafde en christelig Afskeed fra Verden og lefede tilsammen udi 25 Aar og 3 Uger, huilcke aflede tilsammen 5 Sønner og 4 Døttre. [Eiler Schøller (1628-1705)].⁴⁰⁰
Terpager siger (Ripæ cimbr. S. 640), at han var Slotsskriver paa Riberhus, dog har afd. Overlærer Kinch i sine Undersøgelser af Ribe Historie aldrig funden ham nævnt saaledes; naar Lengnick kalder ham Amtsskriver er dette galt, da denne Stilling først forekommer efter 1660.⁴⁰¹

[Gift 1567^402,403 med Karen Hansdatter (omkr. 1540 - 1592)].

7575.3787.

Karen Hansdatter
Født omkring 1540.
Død 1592.
Anno 1567 d. 13de Søndag efter Trinitatis vaar min Farfaders Bryllup med min Farmoder Karen sal. Hans Andersøns fordum Raadmand udi Ribe hans Datter, huis Siæl Gud være naadig, som hafde en christelig Afskeed fra Verden og lefede tilsammen udi 25 Aar og 3 Uger, huilcke aflede tilsammen 5 Sønner og 4 Døttre.⁴⁰³

[Gift 1567^402,403 med Christopher Iversen Schøller (1534 - 1594)].

7580.3790.

Rasmus Nielsen Bredal
Død 20 aug. 1602³³⁴.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 6924.

7588.3794.

Niels (Gram?)
Schøning skriver at faren til brødrene Jørgen Gram og Hans Berg var sogneprest i Gram, Danmark. Kronologisk set kan denne sogneprest i Gram ikke være Niels Simonsen (1495-1561), men kanskje et barn eller barnebarn af denne.

7590.3795.

Laurits Mogensson Blix
Født omkring 1530⁴⁰⁴.
Død efter 1612⁴⁰⁵.
Han var 1558 kapellan hos faren, omtales 1566 som sogneprest i Undersåker og hadde altsaa da overtat kaldet. Siden nævnes han ved mange anledninger og var en av de mest fremtrædende av lenets geistlighet. Han var blandt utstederne av fuldmagterne til hyldningene 1591 og 1610 og underskriver sig i det siste aar »Laurits Maans. Blix«. Under krigen med Sverige 1611 maatte han som mange andre flygte fra Jemtland og begav sig da til sin søn i Opdal. Det opgives at han skal være død der, men endnu 1612 var han i live og vistnok ogsaa i virksomhet.⁴⁰⁶

[Gift _____ med Kirsten Eriksdatter (d. eft. 1624)].

7591.3795.

Kirsten Eriksdatter
Død efter 1624.
«Kirsten, Hr. Larses Hustrue, har og været i den Kongl: Fruerstue i Stokholm»³⁰⁰
«Hustru Kirsten» bodde som enke endnu 1624 paa Svenstad i Undersåker.⁴⁰⁷

[Gift _____ med Laurits Mogensson Blix (omkr. 1530 - eft. 1612)].

8168.4084.

Nils Johnsen
Født 1565, Dale, Trondenes.¹⁰.
Død 1632, Dale, Trondenes.¹⁰.

12964.6482.

Johan Trygge
Johan Trygge en Adelsmand af Senjen, havde til ægte en Datter af Ridder Halvar, som var Erkebisp Ole Ingebrictzsøns Broder, med hvilken han avlede Hans Johansson /: skiönt andre mener, at dene var hans Dotter-Sön :/ som var Præst först i Stördalen, og siden paa Ytteröen.²⁷¹

[Gift _____ med Halvardsdatter].

12965.6482.

Halvardsdatter

[Gift _____ med Johan Trygge].

12966.6483.

Hans Helsing
Muligvis farfar til tingmand i Thjem Hans Joensen Helsing (død 1677-80), gift med Svensk-Annichen.

13824.6912.

Peder Jenssøn
Født omkring 1480, (Joh. Reppe skriver i sin håndskrevne stamtavle, at Peder Jensen »opgis å være födt 1454, död 1564«, altså ble han 110 år gl. ;-))⁴⁰⁸.
Død omkring 29 sep. 1563³⁵⁴.
Biskop Skielderups Fader Peder Jensen er den første i Slægten, hvis Navn kjendes. Man ved forøvrigt intet andet om ham, end at han var Bonde og blev født ca. 1480. Nogle mener, at han levede i Skjellerup eller Skiellerup Sogn i Svendborg Amt paa Fyen. Andre tror, at han hørte hjemme i Jylland, hvor der i Viborgegnen er Landsby af samme Navn. Denne sidste Antagelse er vistnok den rigtige. Den bestyrkes ialfald ved en Bemerkning af Absalon Pederssøn, som i sin Dagbog kalder Biskop Skielderup for en jydsk Mand. Peder Jensen døde Høsten 1563.⁴⁰⁹
Den 23. jan. 1564 fik sønnen, biskop Jens Schellerup, af en jydsk mand, hidsendt fra hans moder og syskende, et brev der tilkendegav, at hans og deres fader var død, ved Sancte Michels tid.³⁵⁴

[Gift _____ med Maren Nielsdatter].

13825.6912.

Maren Nielsdatter

[Gift _____ med Peder Jenssøn (omkr. 1480 - omkr. 29 sep. 1563)].

13826.6913.

Leonhard (Lennert) (Mitens?)
Sies at være bror av Christopher Mitens fra Flandern, prest til St. Mortens kirke i Bergen.⁴¹⁰

[Gift _____ med _____].

13827.6913.

___________
Overlevede Peter Capeteyn med hvem hun havde været gift i 18 år.⁴¹¹

[Gift 1° _____ med Leonhard (Lennert) (Mitens?); Gift 2° 1539⁴¹¹ med Peter Capeteyn (1511 - 6 jan. 1557)].

13828.6914.

Laurits

13830.6915.

Laurits Olufssøn Holk
Død 4 sep. 1587, Tønsberg, Norge.⁴¹².
     Anno 1587 denn 4 septtember döde mijn salig moder fader Laurijs Holk fordum borgemester her ij byenn.⁴¹²
     Borgermester i Tønsberg ca. 1547-1555. Deltok den 14. nov. 1547 i avhørelsen av vidner i anledning av Hans Burmans forsøk på å drepe Bent Bille, nevnes 18. dec. 1551 og senere som første borgermester. Den 16. mai 1552 er han i selskap hos Bent Bille på Sem. Den 29. dec. 1554 og 8. mar. 1555 utsteder han utdrag og vidisse av Bjarne Audunssons gavebrev.
     Ifølge Munthe var han borgermester ennu i 1578.

[Gift _____ med Marthe Jonsdatter (omkr. 1510 - 25 okt. 1581)].

13831.6915.

Marthe Jonsdatter
Født omkring 1510⁴¹³.
Død 25 okt. 1581, Tønsberg, Norge.⁴¹².
Anno 1581 denn 25 ochttober döde mijn salig moder moder Marte Jonsdotter salig Jonn Pakes dotter och war handt lauman ij Wijgen.⁴¹²

[Gift _____ med Laurits Olufssøn Holk (d. 4 sep. 1587)].

13848.6924.

Niels Bredal
Død 1579³³⁴.
I landsbyen Bredal i Engum sogn i nærheten av Veile forekom omkring år 1500 en Palle Bredal som rådmann. Ved samme tid var Jens Bredal kapellan til Hellig Kors alter i Veile. Han döde 1522. I siste halvdel av 1500 årene var en Jens Bredal prest i Gaarslev herred. Om disses innbyrdes slektskapsforhold vites ikke noe, heller ikke om de var i slekt med nedennevnte Niels Bredal, men det antas av Holger Rørdam.
Niels Bredal. Når og hvor han er födt er ukjent. Men han tilbragte hele sitt liv i Veile og er visstnok födt i landsbyen Bredal. I en opptegnelse fra 1635 heter det om ham: «Niels Bredal som haver været her i Byen i Klosteret en Munkling, dog udi sine Grammaticalia ved fundereret, giftede sig, efter Brödrene vare borte. Ble siden satt til Skolemester, og var i den Bestilling over 50 Aar.» I 1526 ble han sogneprest i Vinding, men fortsatte som og var den förste rektor ved Veile latinskole. Det heter om ham i en noe senere skildring at «hederlig og vellærde mann, hr. Niels Bredal, fordum Skolemester var en fin lærd og skikkelig mann til ungdommens optugtelse.» Han har efterlatt sig flere litterære arbeider. Best kjent av disse er hans i 1568 utkomne "Börnespejl". Det er det förste pedagogiske skrift som vites avfattet på dansk. Det er av stor kulturhistorisk betydning og flittig sitert i Troels Lund (Daglig Liv i Norden). 1894 kom det en ny utgave av H.F. Rørdam med en kort historisk innledning. Begge utgaver er nu sjeldne. Hvem han var gift med er ikke på det rene. Heller ikke kjennes hans dödsår med sikkerhet. Men det må være inntrådt mellem 1578 og 1580. Den 27. juni 1578 fikk han nemlig forleningsbrev på avgiften av Kronens part av korntienden av Hoer sogn i Nörrejylland, kvitt og fritt. Det heter ved den anledning at han «i lang tid med flid har forestått skolemesterembedet i Veile, men for noen tid siden har måttet frasi sig det formedelst alderdom og skröpelighet.» Den 15. november 1578 utgår åpent brev at Niels Bredal, der på det nærmeste har tilbragt hele sin tid med at optugte ungdommen i skolen i Veile og nu av bispen i Ribe har fått löfte om at bli degn i Gafuerslund sogn ved Veile, straks må få dette degneembede når den gamle degn, som nu har det, dör og må beholde det sålenge han lever. Den 22. desember 1578 heter det i et åpent brev at Niels Bredals efterfölger som skolemester skal ha den tiende som Bredal er forlenet med efter hans død. Men den gang levet han. Den 29. januar 1580 sies at degnen Niels Bredal i Veile «nylig er död». Hans dödsår må derfor antagelig settes til 1579 med stor sikkerhet.³³⁴

13872.6936.

Sigurd Pederssøn
Død omkring 1571⁴¹⁴.
     Den siste katolske og den første lutherske presten i Skogn var Sigurd Pederssøn. Enda var det latin som var skiftmålet, så namnet hans vart jamt skrivi Siguardus Petri. I bygda har dei vel aldri kalla han for anna enn Hr. Sjurd. Han var av adeleg ætt og venteleg fødd på Myklebust i Davik i Nordfjord, hovudbølet åt ætta. Faren må ha døydd kring 1521, men det vart ikkje haldi noko skifte etter honom den gongen. Sjurd, som venteleg har studert i utlandet ei tid, fekk likevel utbetalt 60 lodd sølv frå buet. Resten fekk søstrene hans sitte med.⁴¹⁵
     Nævnes som sogneprest til Skogn 1535. (Se Bang's Geistlighed s. 320).³⁹⁴
     Hr. Sjurd er nemnt første gongen i 1536 da han forærte erkebiskopen ein okse. Så er han nemnt i ei liste over kannikane frå 1540. Like eins i 1555, 1556 og 1558.⁴¹⁶
     Hallan [Skogn historie, Verdal 1964] sier at han er nevnt siste gang i 1570 da han var tilkalt til en døende bonde som hadde hugget handen av seg etter et møte med et troll, han var selvsagt full da det møte skjedde.⁴¹⁷
     9. januar 1548 stemna han dei to søstrene sine til å møte på lagtinget i Trondheim. På reisa til byen har han venteleg natta over hos presten i Stjørdalen, for i lensrekneskapen frå 1548 heiter det at «Hr. Sjurd i Skogn har levert 1½ mark og 3 skill. i cathedraticum for Årdals kapell i Stjørdalen», - eit lite kapell på Ådalen i Forbygda. På lagtinget krevde han eit lovleg skifte med søstrene sine. I 27 år hadde dei seti med alt det godset som faren let etter seg, og presten hadde ikkje fått nokon annan arv etter foreldra sine enn 60 lodd sølv. No vart dei samde om ei deling. Hr. Sjurd fekk på sin part hovudbølet Myklebust i Nordfjord og dertil ein gard i Bjørnør.⁴¹⁶
     I skiftet 9. jan. 1548 (D.N. XI 674) fik han Myklebust i Eid 4 spand og Hosen i Bjørnør 2 spand 1 øre.⁴¹⁴
     Hr. Sjurd levde enda i jula i 1570, da han er nemnt siste gongen. Stort lenger har han vel snautt vori i tenesta.⁴¹⁶
     Han levde ennå i jula 1570, da han meddelte en bonde sakramentet, som etter å ha drukket seg til vanvidd, hugg av seg hånden. Kort etter må han ha avgått ved døden.
     Hr. Sjurd ville forære Alstahaug kirke en alterkalk av sølv, og hadde vel lagt penge til side for det. Men så døde han, og det var sønnen Hr. Mikkel som måtte "syte" for kalken. Dette er uttrykt i innskriften som lyder slik: «Fulgida concernens præsentia vasa viator / Sigvardus templo nuncupat apte suo / Mentem sic memorem recti qvo munere promit, / Discedens vivus dogmata viva dedit. / At fabricare fecit succedens rite Michael / Qvæ sibi servandi cura parentis erat.» Oversatt: «Ferdesmannen Sigurd vel seg ut desse heilage kara som høveleg for kjerka si. Med denne gaven syner han eit huglag som søkjer det rette. I livet gjekk han over til den nye trua og forkynte dei levande sanningane, men hans rettelege etterfølgjar Mikkel sytte for å få kalken fullført, ei teneste han såg seg pliktig å gjere far sin.» Kalken bærer endvidere merket :C:S:H. - Det er antydet at dette kanskje står for gullsmeden, men er nok initialene til en annen sønn, Christopher Sigurdssøn Holck, som også var prest i Skogn. Til kalken hører der også en skål (patella) som har denne innskripsjon: «Pane salutari redivivo ac sangvine Christi participes regni fac Deus alme tui.», som oversatt lyder: «Gud, gjev oss del i ditt rikes næring ved det frelsande, livgjevande brødet og ved Kristi blod.»

13874.6937.

Anfinn (Anderssøn) Soop
Den første mand av slegten som kjendes er en Anfinn Soop, som i 1522 bodde i Aurland sogn og var en av de største skatydere i Sogn, idet han betalte 34 lod sølv. Soop'ernes ættegaard var den store gaard Underdal i Aurland, og her bodde vel ogsaa Anfinn. At denne trods sin adelige herkomst ikke har skilt sig synderlig fra egnens øvrige storbønder, fremgaar av at fogden indfører ham i mandtallet som «Andfind paa Soop», skjønt der aldrig har eksistert nogen gaard av dette navn i Sogn.⁴¹⁸
Anfinn Soop og Anfinn paa Underdal, som nævnes i N.R.J. III, synes at være én og samme mand, ikke far og søn som i NST I s. 202 antat.⁴¹⁹

13984.6992.

Niels Nielsen Winther
Født omkring 1509-1512, Næsborg ved Løgstør i Aalborg amt, Jylland..

15148.7574.

Iver Schøller
Stamfaren Iver Schøller levde på 1500-tallet og var sannsynligvis fra Mähren i Czechlovakia. Han flyttet siden til Kiel og Ribe.

15150.7575.

Hans Anderssøn
Raadmand udi Ribe 1544-56. Se om ham Kinch, Ribe til Reformationen s. 464, 466, 473.⁴²⁰

15160.7580.

Niels Bredal
Død 1579³³⁴.

Anesammenfald - tidligere beskrevet som ane nr. 13848.

15176.7588.

Niels Simonsen (Gram)
Født 1495⁴²¹.
Død 1561⁴²¹.
Sogneprest til Gram sogn i nærheten av Ribe i Danmark.⁴²¹

15180.7590.

Mogens Karlsson
     Hr. Mogens Karlsson er født i Kloxåsen omkring 1500 og blev antagelig i 1532 sogneprest til Undersåker i Jemtland. Han nevnes i mange brev mellem 1537 og 1556 og skal være død 1570, men senest 1566 maa han, i tilfælde, ha avstaat kaldet til sin søn (se forøvrig Bygdén IV s. 269 f.). Hans hustru het, ifølge en likpræken over en av hans sønner, Ingrid Hansdatter og var født i Norrala sogn i Hälsingland.⁴²²
     «Hr. Mogens i Undersager».³⁰⁰
     «Carl, med Tilnavn Blix, en Adelsmand, boende i Bryndflod Sogn i Næs Annex, i hvis Vaaben stoede to Sverd i Krytz, med en Rose oven under, som var sat i Undersager Kirke».³⁰⁰

[Gift _____ med Ingrid Hansdatter].

15181.7590.

Ingrid Hansdatter

[Gift _____ med Mogens Karlsson].

15182.7591.

Erik Andersson
Død 1563, Jemtland.
Prost i Oviken, Jemtland (»Jemtlands reformator«)⁴²³

16336.8168.

Jon (Joen, John)
? GÆT - Nils og Kristen Johnsen på Dale i Trondenes er brødre ?

27660.13830.

Oluf Holk
Nevnt som rådmann i Tønsberg 1525.
! GÆT - Da sønnesønnens søn Borgermester Laurits Nilssøn i Tønsberg, omtaler ham som fordum borgermester i Tønsberg, kan han tænkes være identisk med Oluf Bentssøn, borgermester i Tønsberg ca. 1533-1539. !

[Gift _____ med Kirsten Ingvarsdatter].

27661.13830.

Kirsten Ingvarsdatter

[Gift _____ med Oluf Holk].

27662.13831.

Jon Jonsson Packe
Død 8 jun. 1534, Tønsberg, Norge.⁴²⁴.
     Lagmand i Tønsberg fra omkr. 1502-1507 til ca. 1533.
     Blandt hans efterkommer nevnes borgermester i Tønsberg Anders Thurmann (død ca. 1647) som en mulighed.⁴²⁵
     I optegnelser af Tønsbergske Lagmand har lagmand Peder Andersøn, skrevet følgende tilføjelse i Kalendariet: VI. Idus Jun. Obitus Johannis Packe legiferii anno domini 1534.⁴²⁴
     Mulige brødre eller nært beslægtede til Jon Jonsson, kan være: Tormod Packe, der nævnes som rådmand i Tønsberg 1494 (DN V 967); Thorljot Packe, der nævnes [15]10 (DN X 302); Svein Packe "de Norwegia" ved Rostocks Universitet 1504 (Norske Saml. Bd. 1, s. 81).
     Diplo. Norveg. II, 1039 (22. mai 1511 i Tønsberg): Knut Knutssön til Morland pantsætter forskjellige Gaarde i Bergs Sogn paa Brunlanes til Jon Jonssön (Pakke), Lagmand i Tönsberg, for et Laan af 150 Mark i danske Penge.
     Diplo. Norveg. II, 1052 (3. aug. 1515 i Tønsberg): Hr. Knut Knutssön til Morland pantsætter til Jon Pakke, Lagmand i Tönsberg, for 150 Mark danske 3 Gaarde i Borgesyssel, som skulle beholdes som Brugspant, indtil Gjælden betales.
     Diplo. Norveg. II, 1066 (3. juni 1520 i Oslo): Hans Mule, Hövedsmand paa Akershus, kundgjör, at da nogle Gaarde ikke ere mere værd end de ifölge fremlagte Pantebreve (uden Tvivl No. 1039 og 1052) ere pantsatte for til Jon Pakke, skal denne efter kongelig Befaling beholde Gaardene til evig Eie, hvorfor han betalte et forgyldt Sölvbæger af 100 Marks Værd.
     Den 5. aug. 1533 i Tønsberg bedvidner han et brev af Ottilia Ottesdatter og kalles da «lagman i forne Tonsberg».⁴²⁶
     På "Kongehyldningen" af 3. april 1508 (DN. III, 1043) har lagmand «Jon Packæ» vedhængt sit segl, men dette dokument er desværre bortkommen i Det danske Rigsarkiv. Ligeledes har han på et brev dat. 1527 (DN. V, 1054) vedhængt et segl, men dette brev er der ikke henvisninger til i registrene hvorfor det ikke er fundet på Det danske Rigsarkiv. Men på et brev dat. 2. marts 1507 (DN. IV, 1047), der endnu idag opbevares på Bergens museum, har lagmand Jon Jonssøn, vedhængt et segl, men det er desværre så utydeligt, at det kan være svært at afgøre om det et våben eller blot et bomærke.
     Kunngjør 2. mars 1507 sammen med byfogeden og en rådmann salget av Nordre Gautegård og kalles da lagmann. Den 3. april 1508 utsteder han sammen han sammen med rikets kansler Jon Paulsson og 17 andre geistlige og legmenn, deriblandt lagmennene i Oslo, Borgesyssel og Viken, efter opfordring av den utvalgte kong Christiern (2.), vidisse av riksrådets skrivelse til almuen i Skienssyssel av 3. juli 1449 angående Christiern 1.s arverett til Norge. Han kalles her Jon Packe, ellers oftest Jonsson. Den 22. mai 1511 pantsatte Knut Knutsson (Båt) til Moland, 4 gårder i Bergs sogn på Brunlanes, til ham for et lån på 150 mark i danske penger. Den 3. aug. 1515 har den samme Knut Knutsson atter lånt 150 mark danske penger av lagmannen og pantsatte herfor 3 gårder i Borgesyssel. Disse gårder fikk lagmannen senere (3. juni 1520) overdratt av kongen til «evig eiendom» mot å gi et forgylt sølvbeger og 100 marks verd i vederlag. Om Jon Jonssons virksomhet som lagmann har vi også en rekke diplomer. Han forretter lagmannstjeneste ennu i 1533, men er da en gammel mann og melder i brev til erkebiskop Olav Engebriktsson av 25. juli 1533 at han på grunn av alder og sykdom ikke kan komme til herredagen i Bud i Romsdalen. Knapt et år efter, den 8. juni 1534 døde han. Han er visstnok identisk med den Jon Jonsson, som i 1480- og 1490-årene nevnes som rådmann i Tønsberg, og regnedes visstnok til lavadelen.

[Gift _____ med Thale (f. 1480)].

27663.13831.

Thale
Født 1480-årene⁴¹³.
     Hustru Thale er IKKE identisk med den Thale Paalsdatter, der nevnes i DN. XII, 598. «Det hele bygger på en misforståelse med et ødelagt diplom. De som har lest diplomet har tolket feil.» (uofficielt fra Tore Vigerust ved adelsprojektet).
     Er muligvis datter af hustru Karins ekteskap med lagrettesmann Mattis Nielsson på Tufte i Gjerpen.⁴²⁷
     Nevnes som Jon Jonsson Packes enke i 1539, men har før 1543, ektet Søfren Jenssøn Ros som dengang kalles «Seffren scriffuer» og var borger i Skien.⁴²⁸
     Diplo. Norveg. II, 1130 (20. sept. 1539 i Oslo): Hustru Thalle, Lagmand Jon Pakkes Enke, i Tönsberg. skjöder til Hr. Truid Ulfstand for 400 Mark danske det Jordegods i Borgesyssel og paa Vestfold, som hun og Mand havde havt i brugeligt Pant af Hr. Knut Knutssön til Morland og siden kjöbt af Kronen. Hun afslutter dette sit »obnne breff« med at nevne de erlige og velbyrdige mænd, der har vidnet og vedhænt deres segl nederst på brevet, da hun »ickæ sielffue haffuer indsegll«.
     I et brev av 7. mars 1543 [DN IV, 1120] kunngjør lagmannen i Skien et forlik hvorved en Engelbrekt på Bjørntved (i Eidanger) på vegne av sin værmor og sin hustru samt sine barn og stebarn - disses navn oplyses dessverre ikke - overfor Søfren Jenssøn (Ros) stadfester en eldre kontrakt «som giort var i hosfru Tales stuffue i Tonsbiergh», hvorved han hadde opgitt sine fordringer mot «Oluff skeruen oc hans metarffinge» angående halvparten av Holm i Gjerpen og godkjent et i sin tid av «hostru Helge po Holm» utstedt tiendegavebrev på denne gård. Engelbrekt erkjente også å ha avstått sin - d.v.s. hustruens - odelsrett til 6 øresbol i Kolberg i Østfold (Onsø) til hustru Tale og Søfren og endelig å ha frafalt sine krav i anledning av en arv som Mattis på Tuft hadde oppebåret efter en Live Pedersdatter. Til gjengjeld skulde Engelbrekt ha 1 markebol i Søndre Bjørntvet foruten 14 lod sølv og 5 dyner. Forliket blev, heter det, inngått «met venners rad oc tesligeste at slecthen poo bode siidher schulle her effther som tiilforn var huer annen tiill velæ oc kerlighed och tiisyddermere oc beyre forligess oc haffue hielp oc trøst aff hin anden som begges theres forelder tiilforn i theres tiidt tilsammen haffde».

[Gift 1° _____ med Jon Jonsson Packe (d. 8 jun. 1534); Gift 2° _____ med Søfren Jenssøn Ros].

27744.13872.

Peder til Myklebust
Holck (Holk) slegtens første kjendte mand er en Peder som maa være død ca. 1521, han eiet meget gods i Nordfjord og Bjørnør; hovedgaarden var Myklebust i Eid.⁴²⁹
Kan tænkes at være identisk med en Peder Ogmundson/Omundsen/Amundsen, godseier på Myklebust i Nordfjord. En bror til Peder kan isåfald være Anders Ogmundsen, adelsmand på Løføya i Åfjord. Peder og Anders kan være søn af Ogmund Anderssøn, adelsmand på Løføen i Åfjord.

27748.13874.

Anders Anfinnssøn Soop
Død før 1510.
     Soop-slekten hadde som våpen tre blomster i en vase.
     Nevnt 1480, hvor han omtales i forbindelse med en arv etter broren Torstein [hvilken kilde stammer denne oplysning fra ?]
     I et Diplom (brev) på Ål prestegård 26. nov. 1510 nevnes han som værende død en tid før.
     I et brev av 22. februar 1511 (D.N. VI 654) kundgjør Jon Paalssøn, provst i Oslo og Norges Rikes Kansler, at Gudrun Bjørnsdatter er kommet overens med «Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendis j Sogn» om en gaard Gudbrandsgaard i Aal.⁴¹⁹
     Den overenskomst, som det her hentydes til, findes i et brev av 26. november 1510 (D.N. VI 653), hvori 6 mænd kundgjør at Gudrun Bjørnsdatter lot læse sine brev paa Gudbrandsgaard og at Eyvind Guttormssøn overdrog hende gaarden paa vegne av Synnøve Torgilsdatter, som hadde sittet med den siden Anders Anfinnssøns død.⁴¹⁹
     Anders Anfinnssøn Soop, som altsaa døde en tid før 1510, og hustru Synnøve Torgilsdatter, som levet endnu i 1511, maa uten tvil være forældre til Anfinn (Anderssøn) Soop paa Underdal 1522 og dennes barn igjen er saa Anders Anfinnssøn Soop paa Underdal 1563 og hans søskende.⁴¹⁹

[Gift _____ med Synnøve Thorgilsdatter].

27749.13874.

Synnøve Thorgilsdatter
Om henne vet man intet, men hennes navn kunne tyde på en mulig forbindelse med ætten "Rustung", hvor navnene Synnøve og Torgil er brukt.

[Gift _____ med Anders Anfinnssøn Soop (d. før 1510)].

27968.13984.

Niels Winther
Født omkring 1482, Næsborg ved Løgstør i Aalborg amt, Jylland..
Død omkring 1555.
Gårdeier i Næsborg ved Løgstør i Aalborg amt, Jylland.

55320.27660.

Bent Ambesson
Nevnt 28. januar 1513 [DN II, 1043]. Bent og Anbjørg eiet jordegods i Sande og var sannsynligvis også bosatt der.⁴³⁰

[Gift _____ med Anbjørg Torlaksdatter].

55321.27660.

Anbjørg Torlaksdatter

[Gift _____ med Bent Ambesson].

55322.27661.

Ingvar Olsson
Nevnt 1507-25. Byfoged, rådmand i Tønsberg. Diplo. Norveg.: II 1039, 1049; IV 1047; XI 288, 290, 409, 543.

55324.27662.

Jon Packe

55327.27663.

Karin
I et brev av 28. juni 1533 [DN XI, 593] kunngjør Jon Jonsson, lagmann i Tønsberg, og Olav Olavsson, lagrettesmann i Lardal, at de efter anmodning av sin værmor, «hustru Karin Mattes Nielssons efftherleuerske hues siel gud haffue», hadde gjort jordebytte med en Rolleiv Torsteinsson hvorved denne fikk halve søndre Lindem i Neshered av skyld 3½ markebol mot 10 øresbol i Komnes, 1 markebol i Reine, begge i Komnes sogn og 6 øresbol i søndre Hvam i Efteløt samt annet jevngodt gods av 1 huds skyld.⁴³¹
Da hun fører hustru-titel, er det mulig at Mattis Nielsson efter 1516 har fått adelsbrev eller er blitt utnevnt til rådmann, i tilfelle vel i Skien. Det siste alternativ blir dog kanskje mindre sannsynlig derved at han efter sin død, i et brev av 1543, omtales som «Mattis paa Tuffte». Det kan imidlertid også være at hustru Karin har erhvervet sin titel gjennem et tidligere ekteskap.⁴³²

[Gift _____ med Mattis Nielsson].

55496.27748.

Anfinn (Eilivsen?)
Er Anfinn identisk med Anfinn Eilivsen der nævnes som brodersøn av Torkild Anfinnssøn, eller er Anfinn Torkilds far, hvilket vil gøre Tosten og Anders Anfinnsønner brødre til Torkild og Eiliv ?

55936.27968.

Niels Winther
Anders og Niels Winther, som levede ca. 1485-1565/70, var 3. generation i Næsborg.⁴³³
Deres far må være den Niels Winther, som gamle mænd i sognet omtaler i et tingsvidne fra 1526, men som ellers ikke er kendt.⁴³³

110992.55496.

Eilif Anfinnssøn

111872.55936.

Anders Plogmand
Død efter 1465, Næsborg, Aalborg, Jylland..
     Anders var godsejer til Næsborg i Slet herred i Aalborg amt i Jylland.
     Bondeslægten Winther i Næsborg havde en forfader, som hed Anders Plogmand. Det fremlagde de flere gange bevis for på Slet herredsting, og i 1577 også på Viborg Landsting. Deres trumf var et tingsvidne af Slet herredsting 1556, hvor 24 mand bevidner at have set, at Anders Winther fremlagde »en gammel kirkebog«, hvorfra Næsborg kirkes jordebog anno 1465 citeres. Ifølge denne havde Anders Plogmand skænket 2 af de 4 ejendomme, kirken besad i sognet. Den ene, »et stub jord, kaldet Kirketorp«, gav anledning til strid, for der stod om den: »och schall hand och hans sande Arffuinger raade for huoe der schall haffue samme jord«, og heri lagde Anders Plogmands »sande arvinger«, at de skulle have indfæstningen ved fæsterskifte, mens kirkeværgen mente, den skulle tilfalde kirken. Vi skal ikke her blande os i det spørgsmål, blot sende en venlig tanke til kirkens folk for deres ihærdighed, for det er den, vi kan takke for oplysningen om, at Anders Winthers »forfæderne« var Anders Plogmand, om hvem vi samtidig, implicit, erfarer, at han var en bonde af et vist format, siden han kunne give sådanne gaver. Hvornår han levede, røbes ikke direkte, men i kirkens jordebog anno 1465 figurerede hans to donationer, og da den slags vel oftest hører en mere fremskreden alder til, kan vi nok med rimelighed ansætte hans levetid til første halvdel af 1400-tallet.⁴³³
     Væbneren Anders Plogmand levede i Næsborg i begyndelsen af 1400-tallet, hele vejen knyttet til det samme betydelige selveje, som må være identisk med det, som Jens Nielsen Munk skrev sig til i 1404. Anders Vinters selveje på 9 gårde er ganske simpelt det eneste i Næsborg, der matcher et væbnergods. Det må via en datter (måske en sønnedatter) af Jens Nielsen være kommet til væbneren Anders Plogmand (som førte sin mors slægtsnavn, og hvis far var en Vinter fra Mors), som i løbet af 1400-tallet må have mistet sin »frihed«, antagelig fordi den gik i glemmebogen ved at væbnertjenesten fra stedet ophørte.⁴³⁴
     Anders Plogmand overtog, formentlig før 1418, gods i Næsborg som må have været identisk med det, Jens Nielsen (Munk) skrev sig til i 1404.⁴³³
     Godsets omfang må vi slutte os til ud fra det gods, som Anders Plogmands sønnesønner havde skøde på i det efterfølgende århundrede, og det var i alt 9 gårde.⁴³³

[Gift _____ med _____].

111873.55936.

___________
Antagelig en datter (eller sønnedatter) af Jens Nielsen (Munk) af Visborg og Næsborg.

[Gift _____ med Anders Plogmand (d. eft. 1465)].

221984.110992.

Anfinn

223744.111872.

Peder (Per) Assersen Vinter
Født omkring 1377, Vodstrup ved Nykøbing Mors, Jylland..
Død efter 1460, Nandrup i/på Mors, Jylland..
Peder var væbner/godseier til Nandrup i/på Mors.

[Gift _____ med Isaksdatter Plogmand (f. omkr. 1380)].

223745.111872.

Isaksdatter Plogmand
Født omkring 1380.

[Gift _____ med Peder (Per) Assersen Vinter (omkr. 1377 - eft. 1460)].

223746.111873.

Niels Jensen
I et indlæg i Kallundborgske Registratur er oplyst, hvem der omkring 1400 havde de forskellige gårde under hovedgården Brøndumgård (i Skarp Salling sogn, nabosogn til Næsborg) i pant, bl.a. er nævnt en »N. Jenssön«, altså Niels Jensen, som havde 1 gård i Næsborg og 6 gårde (hvoraf 4 øde) i Tolstrup (også i Næsborg sogn) i pant. Pantet i Tolstrup-gårdene havde han for 6 mark sølv, og gården i Næsborg havde han i pant »pro uno equo brunei coloris«, hvad der må betyde, at han holdt en (strids)hest for ejeren af Brøndumgård, som altså på denne måde havde udliciteret den rostjeneste, han ydede til kronen. Det ligger nær at antage, at denne Niels Jensen var en (ikke i adelsårbogen nævnt) søn af Jens Nielsen i Næsborg (man må vel i øvrigt forvente, at en søn af denne opkaldtes efter sin bedstefar, kongens justitiar).⁴³⁵
En datter af Niels Jensen (ham med den brune hest) vil have været et passende parti for væbnersønnen Anders Plogmand fra Mors.⁴³⁵

447488.223744.

Asser Vintersen (Vinter)
Født omkring 1345-1350.
Død efter 1420.
Asser var eier av Vodstrup i Mors, Jylland.

[Gift _____ med Mikkelsdatter Spend (1355 - eft. 1423)].

447489.223744.

Mikkelsdatter Spend
Født 1355-1358, Tødsø, Danmark..
Død efter 1423, Vodstrup, Mors, Jylland..

[Gift _____ med Asser Vintersen (Vinter) (omkr. 1345 - eft. 1420)].

447490.223745.

Isak Jonsen Plogmand
Født omkring 1470.
Død omkring 1560.
Rådmand i Nykøbing Mors og lavadelsmand.

[Gift _____ med Anne Mikkelsdatter].

447491.223745.

Anne Mikkelsdatter

[Gift _____ med Isak Jonsen Plogmand (omkr. 1470 - omkr. 1560)].

447492.223746.

Jens Nielsen (Munk)
Tilhørte slægten Vinranke-Munk. Se Danmarks Adels Aarbog.
Han skrev sig fra 1401 af Visborg (Hindsted herred) og i 1404 af Næsborg (Slet herred), han havde altså gods i begge landsbyer. Der er ingen efterretninger om, at han havde arvet gods på disse to steder af sin far. Der er stærke tegn på, at han giftede sig til det. Således varetager han i 1406 enken, fru Inge Ferkes interesser, da hun afhænder alt sit gods i Hellum og Hindsted herreder til dronning Margrethe. Hun var enke efter væbneren Johannes Ferke. Jens Nielsens rolle er sådan, at det er rimeligt at antage, at han var gift med en datter af Johannes Ferke og fru Inge. Kendt er han som stamfar til den adelige Munk-slægt på Visborggård, hvor især hans sønnesøn, Jens Madsen, blev en veletableret og anset herremand og ridder (død 1501). I landsbyen Visborg blev altså formodentlig en væbnergård til en hovedgård i løbet af et par generationer.⁴³⁶

894984.447492.

Niels Jensen (Munk)
     Tilhørte slægten Vinranke-Munk. Se Danmarks Adels Aarbog.
     Fra Dalum kloster lyder der 1340 lovord om Niels Jensen Munk. Han og 2 andre adelsmænd har gjort sig »højtfortjente af jomfruerne« i klosteret. Hvad det er for opgaver, han har været med til at løse, fremgår ikke. Få år senere, i 1343, giver Øm kloster ham livsbrev på gods i Hjemslev herred i Midtjylland (bl.a. Nygård i Dover sogn), så han må siges at stå med gode skudsmål fra den gejstlige magts side, hvilket uden tvivl var godt for en lavadelsmand, der ville frem og op ad den sociale stige, via embeder i den offentlige sektor (hvis vigtigste områder var kirken og kronen).⁴³⁷
     Da Valdemar Atterdag efter sin kroning i 1340 tog fat på den store opgave at genetablere kongemagten, havde han brug for loyale embedsmænd. Niels Jensen havde de kvalifikationer, kongen lagde vægt på: velanbefalet og uden andel i de magtfulde godsbesiddende slægter, af hvilke især nogle af de fynske og jyske viste farlige tendenser til at modarbejde ham ved at slutte sig sammen med holstenerne.⁴³⁸
     Han havde tre sønner, Jens, Peder og Christiern, som begyndte med at skrive sig til arvegodset i Låstrup omkring 1380.⁴³⁹

[Gift _____ med Helene (Saltensee)].

894985.447492.

Helene (Saltensee)

[Gift _____ med Niels Jensen (Munk)].

**Kilder og Noter**
1	Dåbsattest
2	Tore Meyer: Astafjord Bygdebok 1992-
3	Digitalarkivet: Folketellingen 1865.
4	Digitalarkivet: Folketellingen 1875.
5	Ibestad kirkebok.
6	Digitalarkivet: Folketellingen 1900.
7	78 år gl. i folketellingen år 1865 og født i «Hemnæs Præstegjld.»
8	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992)
9	Arthur Elvenes: Slekta vår 2001:3 (medlemsblad for Slektshistorisk forening i Harstad), s. 6
10	Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997)
11	Ugifte
12	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 577
13	Margareth Jensen og Bergljot Bjørkenes: Døpte i Trondenes sogn, år 1744 til 1800
14	Skifte 10. juli 1818, tinglyst 31. juli 1819.
15	15 år gl. ved FT 1801.
16	»Slektninge i 3die ledd«
17	9 år gl. ved FT 1801.
18	Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997), s. 4
19	tvilling.
20	Astafjord bygdebok av Tore Meyer skriver 1804.
21	Hans og Mikol er kusiner.
22	Angives ved morens skifte at være 7 år gl., 1 år yngre end broren Elias; 10 år gl. ved farens skifte 1736, formynder Gabriel Eliasen, Busteraaen.
23	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 587
24	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 586
25	Eidis Jensen, 65 år gl. ved FT 1801.
26	72 år gl. ved FT 1801.
27	Digitalarkivet: Skifteregister Troms 1690-1805.
28	52 år gl. ved FT 1801.
29	56 år gl. ved FT 1801.
30	Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997), s. 274
31	17 år gl. ved forældrenes skifte 12. juni 1743, men mon ikke det er forældrenes vielsesår der er at finde på en sølvpokal dateret 1727 ?.
32	38 år gl.
33	Skifte sluttet 26. juni 1763.
34	Slekta vår 1996:2 (medlemsblad for Slektshistorisk forening i Harstad)
35	48 år gl. ved FT 1801.
36	Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997), s. 3
37	Ugifte.
38	10. S. e. Trin. 1771
39	Håndskrift (ca. 23 sider - fotokopi) på Frederiksberg Bibliotek [99.9 Sc 35.9] Genealogisk Samling. Forfatter ukendt.: Biskop i Bergen Jens Pedersen Schjelderup : efterslægt.
40	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 749-750
41	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 750
42	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 529
43	Otto Jørgensen - otto.jorgensen@sn.no
44	Trygve Lysaker: Trondenes Bygdebok
45	42 år gl. ved MT 1701.
46	71 år gl. => f. o. 1665
47	Svein Edvardsen, skriver at skiftet blev foretaget år 1712, men dette er vel forkert, eller ?.
48	Svein Edvardsen: Skifter fra Hemnes-Moe 1686/1780. (Trondheim 2000)
49	15. s. e. Trin. 1709
50	45 år gl. => f. o. 1688.
51	20 år 1701
52	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 563
53	5 år gl. ved tellingen i 1701
54	22 år gl. ved skiftet efter moren 1709.
55	Ole M. Kinnapel: Hr. Ole Jonsen, residerende kapellan til Medfjord sogn i Senjen fra 1645 til 1669 og hans etterslekt., s. 37. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXVIII (1981): 34-64
56	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 11
57	14 år gl. ved MT 1701.
58	4 år gl. ved manntallet 1701.
59	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 61
60	Skifte sluttet 28. dec. 1787.
61	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 356
62	1 år gl. ved manntallet år 1701.
63	Manntallet 1701 av Börje Jonsson -- http://www.trekilen.com.
64	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 9, 11
65	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 646
66	Uden for ekteskap
67	Faderen dør ifølge samme Tore Meyer 1725.
68	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:730
69	Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres røtter (1981), s. 103
70	60 år gl.
71	Død 60 år gl.
72	Tore Hermundsson Vigerust (red), Per Reidar Bjørnerud Christiansen, Torkel Rønold Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730. Utvalgte kilder. (Oslo 2000), s. 65, 77
73	Tore Hermundsson Vigerust (red), Per Reidar Bjørnerud Christiansen, Torkel Rønold Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730. Utvalgte kilder. (Oslo 2000), s. 69
74	Bergljot Bjørkenes: Slekta vår 1996:1 (medlemsblad for Slektshistorisk forening i Harstad), s. 5
75	Skifte 12. juni 1743
76	Ingrid Skråmm, Oslo
77	I skiftet efter datteren Berthe findes en sølvpokal med innskriften: HLB ACD 1727 (ACD skal vel være AOD), der sandsynligvis henviser til deres ekteskap.
78	55 år gl.
79	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 864
80	Digitalarkivet: Fogd Tønders skattenotater ca. 1739-1743 av Åse Kvitle Kristiansen.
81	"Folk og Slekt i Trondenes" - 1707; "Astafjord Bygdebok" - 1710.
82	Astafjord bygdebok sætter fødselsåret til 1717.
83	Margareth Jensen og Bergljot Bjørkenes: Døpte i Trondenes sogn, år 1744 til 1800, s. 32, 45
84	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:741-742
85	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:742
86	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 528
87	Hans Rafnung (avskrift av Mona Grimstad, Oslo, 1. aug. 1997): Artikler i Ofoten Folkeblad 29. marts til 18. okt. 1933, s. 1933-08-19
88	Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997), s. 12
89	Oddbjørn Knutsen: Gårds- og slektshistorie for Dyrøy (3 bind) (1990), s. II:21
90	I Astafjord bygdebok, sættes fødselsåret til 1730.
91	Slekta vår 1997:4 (medlemsblad for Slektshistorisk forening i Harstad), s. 3
92	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 792
93	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 912
94	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 833
95	Svein Edvardsen: Skifter fra Hemnes-Moe 1780/1810. (Trondheim 2001)
96	2 år i 1666, 45 år i 1701.
97	32 år gl. ved manntallet 1666; 75 år gl. ved tellingen 1701
98	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 605
99	Svein Edvardsen: Skifter fra Hemnes-Moe 1686/1780. (Trondheim 2000), s. 102
100	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 575
101	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 136
102	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 138
103	40 år gl. ved FT 1701.
104	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 632
105	22 år gl. ved FT 1701.
106	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 871
107	41 år gl. ved manntallet år 1701.
108	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:75
109	Ole M. Kinnapel: Hr. Ole Jonsen, residerende kapellan til Medfjord sogn i Senjen fra 1645 til 1669 og hans etterslekt., s. 35. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXVIII (1981): 34-64
110	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:333
111	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:77
112	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 246
113	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 245
114	55 år gl. ved manntallet år 1701.
115	62 år gl. i M 1701.
116	Manntallet 1701 av Börje Jonsson -- http://www.trekilen.com., s. Astafjord 1701.
117	Manntallet 1665/1666 av Börje Jonsson., s. Astafjord 1666.
118	6 år gl. i manntallet år 1666; 44 år gl. i manntallet år 1701.
119	28 år gl. ved manntallet år 1701.
120	Hilmar Eriksen skriver i bd. 2, s. 172 at Ole Jacobsen døde i 1753, 80 år gl.
121	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981)
122	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:326
123	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:171
124	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:331
125	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 645
126	Slekta vår 1998:1 (medlemsblad for Slektshistorisk forening i Harstad), s. 5
127	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:682
128	5 år gl. ved manntallet i 1701.
129	Matricul over Senniens Fogderie 1723 av Börje Jonsson.
130	15 år gl. ved manntallet år 1666; 56 år gl. ved manntallet år 1701.
131	5 år gl. ved manntallet år 1666.
132	Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997), s. 163
133	14 år gl. ved M 1666.; 54 år gl. ved M 1701.
134	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 863
135	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 864-865
136	Svein Edvardsen: Skifter fra Hemnes-Moe 1686/1780. (Trondheim 2000), s. Hemnes:1754
137	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 862
138	Jeg kan ikke se at de er blevet gift i Bergen, men det skyldes sikkert lakuner i vielsesbogen for Nykirken.
139	Peder Hansen Flindts datter Ingeborg er døbt 21. juli 1672 i Nykirken.
140	17 år gl. ved MT 1701.
141	20 år gl. ved manntallet år 1701.
142	1683 virker mere troværdigt.
143	Oddbjørn Knutsen: Gårds- og slektshistorie for Dyrøy (3 bind) (1990), s. III:306
144	Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94)
145	På hvilken baggrund er man kommet frem til dette årstal?
146	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:681
147	Henholdsvis 37 og 41 år gl. ved børnenes fødsler, hvis altså født 1709.
148	? født på Gottesjord, Sørreisa ?
149	VRI - http://www.familysearch.org
150	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 869
151	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 842
152	Avdød ved broren Lars Iversens skifte år 1777.
153	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 610
154	Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997), s. 19
155	Digitalarkivet: Skifteregister Troms 1690-1805. Tinglag, Salten & Torsken sorenskriveri, protokollnr. 141. fol. 209
156	Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997), s. I:301
157	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 276
158	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 632, 839
159	63 år gl. ved M1701.
160	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 861
161	30 år gl. ved M 1666.
162	70 år gl. ved M 1701.
163	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 870
164	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 924
165	Svein Edvardsen: Skifter fra Hemnes-Moe 1686/1780. (Trondheim 2000), s. 104 (no. 4088).
166	Arthur Brox: Berg og Torsken bygdebok (Tromsø 1959), s. II:150
167	Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 353
168	77 år gl. ved manntallet år 1701.
169	50 år gl. ved MT 1666.
170	55 år gl. i manntallet år 1666.
171	24 år gl. ved manntallet år 1666.
172	62 år gl. ved manntallet år 1701.
173	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:410
174	Trygve Krokmyrdal: Navnet Brochs i Troms i det 18. århundre. Noen bemerkninger til Aage H. Irgens' artikkel., s. 378-379. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XV (1956): 376-379
175	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:170
176	Brit H. Fjellberg, hvis referance er "Håløygminne 1974-77", Bondelensmenn i Astafjord tinglag, av Trygve Krokmyrdal, side 368.
177	I "Folk og Slekt i Trondenes" sættes dødsåret til 1763.
178	Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978)
179	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:60
180	Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s. 22
181	Oddbjørn Knutsen: Gårds- og slektshistorie for Dyrøy (3 bind) (1990), s. III:341
182	9 år gl. ved MT 1666; 38 år gl. 1701.
183	46 år gl. ved manntallet 1701.
184	Digitalarkivet - http://digitalarkivet.no
185	Jens Falch
186	50 år gl. ved manntallet år 1701. Astafjord Bygdebok ved Tore Meyer skriver han er født år 1661.
187	27 år gl. ved manntallet år 1665.
188	41 år gl. ved manntallet år 1666.
189	50 år gl. ved manntallet år 1665; 51 år gl. i MT 1666.
190	70 år gl. ved manntallet år 1665; 71 år gl. ved mt. 1666.
191	Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. II:314
192	Manntallet 1665/1666 av Börje Jonsson.
193	66 år gl. ved MT 1666.
194	41 år gl. ved M 1666.
195	60 år gl. ved manntallet år 1701.
196	28 år gl. ved manntallet år 1666; 76 år gl. ved manntallet år 1701.
197	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:155
198	Er i live ved broren Størchers skifte år 1707, men avdød ved skifte år 1711 etter Størchers enke Anne Christophersdatter, Finnfjord.
199	Digitalarkivet: Skifteregister for Lenvik 1706-1753.
200	Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. I:223
201	9 barn, men kun 6 kjennes.
202	Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. 223
203	6 år gl. ved manntall 1666.
204	69 år gl. 1701.
205	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 681
206	54 år gl. ved manntallet år 1701.
207	16 år gl. i 1701.
208	Stian Herlofsen Finne-Grønn (1869-1953): Spørsmaal og Svar (nr. 48), s. 214. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930): 213-215
209	29 år gl. ved manntallet år 1701.
210	Arthur Brox: Berg og Torsken bygdebok (Tromsø 1959), s. I:517-518
211	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:241
212	8 år gl. ved foreldrenes skifte 24. jan. 1679.
213	Kjeld Bugge: Utdrag av Trondhjems eldste skifteprotokoller., s. 290. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958): 289-328
214	Epost dat. 10. okt. 2000 af Asle Brækken.
215	Arthur Brox: Berg og Torsken bygdebok (Tromsø 1959), s. I:517
216	Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. II:228
217	30 år gl. ved MT 1701.
218	Gudrun Johnson: Slekten Warberg., s. 239. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XIV (1954): 237-248
219	Vivian Fjordholm: Gårds- og slektshistorie for Lødingen I-II. (Lødingen 1987), s. 1002
220	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:776
221	I "Folk og Slekt i Trondenes" sættes fødselsåret til 1675.
222	Gudrun Johnson: Slekten Warberg., s. 238. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XIV (1954): 237-248
223	Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997), s. 288
224	Johan Hveding: Nordlandsætta Hveding frå 1580 [Oslo 1944], s. 106
225	Håvard Sylten: Bindal - Gård og slekt I-II (1999-2001)., s. I:126
226	Tore Hermundsson Vigerust (red), Per Reidar Bjørnerud Christiansen, Torkel Rønold Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730. Utvalgte kilder. (Oslo 2000), s. 71
227	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:334
228	Brit H. Fjellberg, hvis referance er "utskriftene fra Astafjordtingene (noen biblioteker i Troms har i alle fall disse utskriftene i hefteform). Fra hefte 1723-1731, tilrettelagt av Tore Meyer
229	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:335
230	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:336
231	Brit H. Fjellberg, hvis referance er "utskriftene fra Astafjordtingene (noen biblioteker i Troms har i alle fall disse utskriftene i hefteform). Fra hefte 1732-1742, tilrettelagt av Tore Meyer
232	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:337
233	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:338
234	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:341
235	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:229
236	Brit H. Fjellberg, hvis referance er "utskriftene fra Astafjordtingene (noen biblioteker i Troms har i alle fall disse utskriftene i hefteform). Fra hefte 1758-, tilrettelagt av Tore Meyer
237	http://digitalarkivet.uib.no: Digitalarkivet - Webdebatt, s. 27908
238	60 år gl. ved M 1701, død 97 år gl.
239	97 år gammel.
240	20 år gl. ved M 1701.
241	5 år gl. ved M 1666.
242	28 år gl. i 1701.
243	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:282, 331
244	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:437
245	56 år gl. ved manntallet år 1701.
246	I Trondenes bygdebok sættes fødselsåret til 1716.
247	Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s. 14
248	Tore Hermundsson Vigerust (red), Per Reidar Bjørnerud Christiansen, Torkel Rønold Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730. Utvalgte kilder. (Oslo 2000), s. 16
249	Skifte sluttet 9. mai 1711.
250	Siges ved morens skifte 7. mai 1679 at være død for 8 år siden.
251	I "Folk og Slekt i Trondenes" sættes dødsåret til 1672.
252	Kjeld Bugge: Utdrag av Trondhjems eldste skifteprotokoller., s. 291. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958): 289-328
253	Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem., s. 151. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957-58): 112-152
254	60 år gl. ved MT 1666.
255	42 år gl. ved MT 1666; 82 år gl. ved MT 1701.
256	Trond Kristensen, Bergen (2003-06-30)
257	Trond Kristensen, Bergen (2003-07-01 og 2003-07-04)
258	Trond Kristensen, Bergen (2003-07-01)
259	Trond Kristensen, Bergen (2003-07-04)
260	Trond Kristensen, Bergen (2003-05-20)
261	Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane - www.sffarkiv.no
262	54 år gl. ved MT 1666.
263	67 år gl. ved manntallet år 1665.
264	Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. II:313
265	Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. II:313-314
266	Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 363-364
267	May Teistevoll, der henviser til en artikel "Nordnorsk diplommateriale" av Audun Dybdahl, samt Håløygminne 1977, hefte 1, s. 478 og hefte 1983, s. 265 f.f.
268	Død før 1678.
269	Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. II:160
270	Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. II:315
271	Gerhard Schøning (1722-1780). Det kgl. Bibliotek i København. Håndskriftssamling. Excerpter: Gl. kgl. Saml. 2824 qv., læg no. 11: De Johanssoners Slegte-Register
272	Vivian Fjordholm: Gårds- og slektshistorie for Lødingen I-II. (Lødingen 1987), s. 951
273	Vivian Fjordholm: Gårds- og slektshistorie for Lødingen I-II. (Lødingen 1987)
274	Er i prestens manntall 1665/1666 født ca. 1637.
275	67 år gl. i Manntallet år 1701.
276	Sverre Mo Skrede: Noen annalistiske optegnelser om familiene Schjelderup og Bredal., s. 224. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X (1946): 224-229
277	Sverre Mo Skrede: Noen annalistiske optegnelser om familiene Schjelderup og Bredal., s. 226. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift X (1946): 224-229
278	66 år gl. ved manntallet år 1701.
279	Stian Herlofsen Finne-Grønn (1869-1953): Spørsmaal og Svar (nr. 48), s. 213-214. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930): 213-215
280	Fallitskifte 4. aug. 1710.
281	Hans Rafnung nævner i Ofoten Folkeblad (1933) datoen 7. juni 1706.
282	Epost dat. 11. okt. 2000 av Bjørn Hassel Nyheim.
283	Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700 (Trondheim 1999), s. 78 note 29
284	Steinar Olsen: Byman-slekten, s. 8. Trykt i Slekta vår 2001:2 (medlemsblad for Slektshistorisk forening i Harstad)
285	Vivian Fjordholm: Gårds- og slektshistorie for Lødingen I-II. (Lødingen 1987), s. 952
286	48 år gl. ved manntallet år 1701.
287	Poul Verner Christiansen: "En østhimmerlandsk Winther-slægt i det 17. århundrede" i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 1989., s. 70
288	Ole M. Kinnapel: Hr. Ole Jonsen, residerende kapellan til Medfjord sogn i Senjen fra 1645 til 1669 og hans etterslekt., s. 36. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXVIII (1981): 34-64
289	? død i Nordstraum, Sørreisa ?
290	Arthur Brox: Berg og Torsken bygdebok (Tromsø 1959), s. I:427
291	Arthur Brox: Berg og Torsken bygdebok (Tromsø 1959), s. I:310
292	63 år gl. ved manntallet år 1701.
293	32 år gl. ved MT 1665; 33 år gl. ved MT 1666; 70 år gl. ved MT 1701.
294	Vivian Fjordholm: Gårds- og slektshistorie for Lødingen I-II. (Lødingen 1987), s. 485, 1000
295	I NST 26, s. 163 skrives der, død ca. 1700.
296	Tore Hermundsson Vigerust, redaktør.: Vigerust Nett - http://www.vigerust.net
297	Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXVI (19??), s. 163
298	Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 348
299	Iflg. manntallet 1701 på internettet 35 år gl., iflg. Bindal bygdebok f. o. 1646, altså 55 år gl. år 1701.
300	Schøning (1722-80), "De Blixers Slegte-Register".
301	Håvard Sylten: Bindal - Gård og slekt I-II (1999-2001)., s. 107
302	Håvard Sylten: Bindal - Gård og slekt I-II (1999-2001)., s. 107-108
303	Håvard Sylten: Bindal - Gård og slekt I-II (1999-2001)., s. 108
304	http://www.bindal.kommune.no - Vigde Solstad og Vassås 1678-1914.
305	63 år gl.
306	http://www.bindal.kommune.no - Begravd Solstad og Vassås 1678-1914.
307	35 år gl. ved M 1666.
308	Erling Nordli: Gård og Slekt i Hemnes I-II (1992), s. 839
309	7 år gl. ved M 1666. Andet sted skriver Hemnes bygdebok at han er født o. 1650.
310	80 år gl.
311	Er ikke nevnt i manntallet 1665/1666.
312	Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 436
313	30 år gl. ved manntallet år 1665.
314	56 år gl. ved manntallet 1701.
315	20 år gl. ved manntallet 1701.
316	82 år gl.
317	Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s. 8
318	Trygve Krokmyrdal: Navnet Brochs i Troms i det 18. århundre. Noen bemerkninger til Aage H. Irgens' artikkel., s. 379. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XV (1956): 376-379
319	Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem., s. 117. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957-58): 112-152
320	Kjeld Bugge: Utdrag av Trondhjems eldste skifteprotokoller., s. 291 (note 10). Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958): 289-328
321	Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. II:225
322	Lars Kåre Hunnes i Nord Trøndelag Historie Lag Årbok 1979.: Hr. Roald Andersens annalistiske opptegnelser i kalendariet i et eksemplar av «Missale Nidarosiense» fra Ytterøy 1577-1617
323	Strinda Bygdebok II (1939?), s. 94
324	Erlandsen: Geistligheden i Trondhjems Stift (Chria. 1844-55), s. 351
325	Erlandsen: Geistligheden i Trondhjems Stift (Chria. 1844-55)
326	Skifte 8. sept. 1657. Strinda Bygdebok skriver 8. juli
327	Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem., s. 128. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957-58): 112-152
328	Yngvar Kjelstrup: Anders Nielsen Riber og Mille Oudensdatter., s. 219. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XIX (1964): 214-223
329	Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen: Folk og slekt i Trondenes (1997), s. 142
330	Niels er vel opkaldt efter sin morfar Niels Lauritssøn.
331	Arthur Skjelderup: Slægtshistoriske Meddelelser om familierne Skjelderup og Clauson (Chria. 1915), s. 5
332	Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem., s. 125. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957-58): 112-152
333	PHT 2 rk. 6 bd. (1891), s. 6
334	Knut Esmarch: Familien Bredal
335	Kjeld Bugge: Slekten Røg i Hemne., s. 221. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XX (1966): 221-231
336	Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVII (1959), s. 5
337	PHT 12 rk. 3 bd. (1948), s. 85-86
338	Stian Herlofsen Finne-Grønn (1869-1953): Spørsmaal og Svar (nr. 48), s. 213. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930): 213-215
339	Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 351
340	Poul Verner Christiansen: "En østhimmerlandsk Winther-slægt i det 17. århundrede" i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 1989., s. 68
341	Ved manntallet 1664-66 er hans alder oppgitt til å være 66 år, men det er sandsynligvis sat alt for højt (med ca. 10 år ?).
342	Ole M. Rosenberg Kinnapel: Slekta vår 1999:1 (medlemsblad for Slektshistorisk forening i Harstad)
343	Berg (1951)
344	Gerd Fjellstad "Fra Adel til Bumenn - Nordlandsslekter" (1996), s. 108
345	Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (Trondheim 1999), s. 68
346	Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (Trondheim 1999), s. 69
347	48 år gl. ved MT 1665.
348	Tor Qvale Mathisen: Sømna - Gård og slekt II (1998), s. II:82
349	84 år gl. ved M 1666.
350	Var ved tellingen 1666 52 år gl.
351	40 år gl. i manntallet år 1666.
352	Gerhard Schøning (1722-1780). Det kgl. Bibliotek i København. Håndskriftssamling.: De Bullers og Balgers Slegte-Register
353	Erlandsen: Geistligheden i Trondhjems Stift (Chria. 1844-55), s. 351, 358.
354	Absalon Pedersøns Kapitelsbog, trykt i Norske Magasin, bind I.
355	PHT bind 1 (1880?), s. 153
356	Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem., s. 119. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957-58): 112-152
357	Odd Sørensen Schjelderup i Haslum.
358	Johan Fredrik Lampe, udgivet af D. Thrap (2 Bind): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter reformationen (Kria. 1895-96)
359	PHT 2 rk. 6 bd. (1891), s. 1
360	9? OCT 1662
361	Arnstein Rønning i et brev dat. 29. mai 1989.
362	PHT 2 rk. 6 bd. (1891), s. 11
363	Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem., s. 145. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957-58): 112-152
364	PHT 2 rk. 6 bd. (1891), s. 3
365	PHT 2 rk. 6 bd. (1891), s. 2
366	Kjeld Bugge: Utdrag av Trondhjems eldste skifteprotokoller., s. 292. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958): 289-328
367	Gerh. Schøning: Reise som giennem en deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775.
368	Chr. Kiilsgaard: Rudkøbing - Topografi og bystyre, 2. del (1955)
369	Kjeld Bugge: Slekten Røg i Hemne., s. 224. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XX (1966): 221-231
370	Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVII (1959), s. 23
371	Henning Sollied (1907-45): Gamle ætter i Sogn. Soop - Holk., s. 208. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I (1928): 201-216
372	PHT 12 rk. 3 bd. (1948), s. 86
373	78 år gl. ved manntallet år 1666.
374	Alfred Tangen: »Rasch'ene på Vebbestad« i Harstad Tidende 18. jan. 1950.
375	Trygve Lysaker: Trondenes Bygdebok, s. II:58
376	Trygve Lysaker: Trondenes Bygdebok, s. II:327
377	Poul Verner Christiansen: "En østhimmerlandsk Winther-slægt i det 17. århundrede" i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 1989., s. 67
378	Fleskum tingbok.
379	Henry Berg: Trondheim før Cicignon (1951), s. 288f (grd. nr. 240)
380	E-post fra Arnstein Rønning dat. 2004-09-14
381	Henning Sollied (1907-1945): Blix'erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt., s. 79. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III (1931): 61-103
382	Henry Berg: Trondheim før Cicignon (1951), s. 117 (grd. nr. 24)
383	Erlandsen: Geistligheden i Trondhjems Stift (Chria. 1844-55), s. 358
384	Flere ældre kilder opgiver hans fødelsesår til 1499, men dette kan næppe være korrekt, set i lyset af bl.a. børnenes fødelsesår, og hans virke. Det virker ikke troværdigt at han skulle tage afgangseksamen i filosofi som 45 årig, og være far til sin yngste søn Peder, som 72 årig.
385	Københavns Universitet 1479-1979, Bind VII "Det lægevidenskabelige Fakultet", udgivet af København Universitet ved 500 års jubilæet.
386	PHT bind 1 (1880?), s. 148
387	Schøning, "De Skelderupers Slegte-Register".
388	PHT bind 1 (1880?), s. 151
389	NHD utg. av E.A.Thomle
390	Dansk Biografisk Leksikon (198?): Jensen Hellekande, Rasmus.
391	Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (Trondheim 1999), s. 126
392	Norske Herredagsdombøger, udgivet af E. A. Thomle.
393	Christer Kalin, S-831 30 Östersund
394	Henning Sollied (1907-45): Gamle ætter i Sogn. Soop - Holk.. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I (1928): 201-216
395	Nils Hallan: Skogns Historie IV.a, s. 393
396	I 1617 skattet Tyri Anfinnsdatter, sin salige søster Sønneves gods.
397	Henning Sollied (1907-45): Gamle ætter i Sogn. Soop - Holk., s. 203, 205. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I (1928): 201-216
398	Poul Verner Christiansen: "En østhimmerlandsk Winther-slægt i det 17. århundrede" i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 1989., s. 63
399	Overhofretsassessor Eiler Schøller (1628-1705) til Kirkesætter.: Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller trykt i PHT 2 rk. 5 bd. (1890), s. 217
400	Overhofretsassessor Eiler Schøller (1628-1705) til Kirkesætter.: Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller trykt i PHT 2 rk. 5 bd. (1890), s. 217-219
401	PHT 2 rk. 5 bd. (1890), s. 217
402	Anno 1567 d. 13de Søndag efter Trinitatis.
403	Overhofretsassessor Eiler Schøller (1628-1705) til Kirkesætter.: Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller trykt i PHT 2 rk. 5 bd. (1890), s. 219
404	Henning Sollied (1907-1945): Blix'erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt., s. 73. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III (1931): 61-103
405	Henning Sollied (1907-1945): Blix'erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt.. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III (1931): 61-103
406	Henning Sollied (1907-1945): Blix'erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt., s. 73-74. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III (1931): 61-103
407	Henning Sollied (1907-1945): Blix'erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt., s. 75. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III (1931): 61-103
408	Arthur Skjelderup: Slægtshistoriske Meddelelser om familierne Skjelderup og Clauson (Chria. 1915)
409	Arthur Skjelderup: Slægtshistoriske Meddelelser om familierne Skjelderup og Clauson (Chria. 1915), s. 1-2
410	Michael Moum 2000-06-12.
411	Rørdam I, s. 614-619
412	PHT bind 1 (1880?), s. 152
413	Henning Sollied (1907-45): Nogen oplysninger om Schierven-slekten fra Lardal og dens forfedre., s. 115. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1943): 111-131
414	Henning Sollied (1907-45): Gamle ætter i Sogn. Soop - Holk., s. 207. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I (1928): 201-216
415	Nils Hallan: Skogns Historie IV.a, s. 387
416	Nils Hallan: Skogns Historie IV.a, s. 388
417	Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 91
418	Henning Sollied (1907-45): Gamle ætter i Sogn. Soop - Holk., s. 202. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I (1928): 201-216
419	Henning Sollied (1907-45): Gamle ætter i Sogn. Et supplement. Soop., s. 167. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930): 167
420	PHT 2 rk. 5 bd. (1890), s. 219 note 1
421	H.T. Gram: Trønderslekten Gram (Oslo 1982), s. 128
422	Henning Sollied (1907-1945): Blix'erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt., s. 71. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III (1931): 61-103
423	Strinda Bygdebok II (1939?), s. 93
424	PHT bind 1 (1880?), s. 149
425	Henning Sollied (1907-45): Nogen oplysninger om Schierven-slekten fra Lardal og dens forfedre., s. 128. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1943): 111-131
426	Diplo. Norveg. I, 1082.
427	Henning Sollied (1907-45): Nogen oplysninger om Schierven-slekten fra Lardal og dens forfedre., s. 116. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1943): 111-131
428	Henning Sollied (1907-45): Nogen oplysninger om Schierven-slekten fra Lardal og dens forfedre., s. 114. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1943): 111-131
429	Henning Sollied (1907-45): Gamle ætter i Sogn. Soop - Holk., s. 206. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I (1928): 201-216
430	Henning Sollied (1907-45): Nogen oplysninger om Schierven-slekten fra Lardal og dens forfedre., s. 125. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1943): 111-131
431	Henning Sollied (1907-45): Nogen oplysninger om Schierven-slekten fra Lardal og dens forfedre., s. 113. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1943): 111-131
432	Henning Sollied (1907-45): Nogen oplysninger om Schierven-slekten fra Lardal og dens forfedre., s. 113-114. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1943): 111-131
433	Poul Verner Christiansen: PHT 2000, s. 32
434	Poul Verner Christiansen: "Hvad var det egentlig, de skrev sig til? De Vinranke-Munk'ers ældre linje og deres steder" i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 1999., s. 175
435	Poul Verner Christiansen: PHT 2000, s. 31
436	Poul Verner Christiansen: "Hvad var det egentlig, de skrev sig til? De Vinranke-Munk'ers ældre linje og deres steder" i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 1999., s. 174
437	Poul Verner Christiansen: "Hvad var det egentlig, de skrev sig til? De Vinranke-Munk'ers ældre linje og deres steder" i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 1999., s. 168-170
438	Poul Verner Christiansen: "Hvad var det egentlig, de skrev sig til? De Vinranke-Munk'ers ældre linje og deres steder" i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 1999., s. 170
439	Poul Verner Christiansen: "Hvad var det egentlig, de skrev sig til? De Vinranke-Munk'ers ældre linje og deres steder" i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 1999., s. 173

Free HostingFree HostingWeb HostingVPS Hosting