© 2001 Simon Ellefsen

Smør

Opdateret 31 Jan 2005.


Generation 1.

1.0.
Jon Smør (i Rygge)
Død 1320-13501.
     Slekten Smør (leopardhode under sparre).

Børn af Jon Smør (i Rygge) og _____:

2.1.Torgaut Jonsson
3.1.Hallvard Jonsson

Generation 2.

2.1.
Torgaut Jonsson
     Nevnt 1350-1375.1

Gift _____1med

Gjertrud Guttormsdotter
     (Guttorm Bergsveinssons ætt).1

Børn af Torgaut Jonsson og _____:

4.2.Eiliv Torgautsson
5.2.Gudrun Torgautsdotter

Børn af Torgaut Jonsson og Gjertrud Guttormsdotter:

6.2.Ulvild Torgautsdotter
3.1.
Hallvard Jonsson
     (ukjent).1

Gift _____1med

_____
     Datter af Ølve(r).
     Søster av Svale Ølversson (skråbjelke).1

Børn af Hallvard Jonsson og _____:

7.3.Jon Hallvardsson Smør
8.3.Hallkjell Hallvardsson

Generation 3.

4.2.
Eiliv Torgautsson
     Eiliv Torgautsson på Evje, nevnt 1388-1422.1

Gift _____1med

Gunnild Sigurdsdotter (Bolt)

Børn af Eiliv Torgautsson og Gunnild Sigurdsdotter (Bolt):

9.4.Jon Eilivsson
10.4.Gjertrud Eilivsdotter
5.2.
Gudrun Torgautsdotter

Gift _____1med

Ravn Torsteinsson
     Ravn Torsteinsson på Evje.1
6.2.
Ulvild Torgautsdotter
     Nevnt 1400-1413.1

Gift _____1med

Benkt Nikulasson
     Nevnt 1378-1392.1
7.3.
Jon Hallvardsson Smør
     Nevnt 1375.1
     «Her Joenn Smør Haluardso» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som far til Svale Jonsson og Ulvild.

Børn af Jon Hallvardsson Smør og _____:

11.7.Svale Jonsson (Smør)
12.7.Ulvild Jonsdotter
8.3.
Hallkjell Hallvardsson
     Nevnt 1368-1374.1

Generation 4.

9.4.
Jon Eilivsson
     Jon Eilivsson på Evje, nevnt 1436-1471.1

Gift _____1med

Margareta Torgardsdotter
     Margareta Torgardsdotter (Fåle-ætten), nevnt 1478.1

Børn af Jon Eilivsson og Margareta Torgardsdotter:

13.9.Eiliv Jonsson
14.9.Amund Jonsson, d. 1501
10.4.
Gjertrud Eilivsdotter

Gift _____1med

Nils Mus
     Nils Mus, nevnt 1438-1460.1
11.7.
Svale Jonsson (Smør)
     Nevnt 1397-1442.1
     «Her Suale Jonsso» er Nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som sønn av Jon Hallvardsson.

Gift _____1med

Sigrid Gunnarsdotter (Kane)
     Datter af Gunnar Toraldesson Kane og Gyrid Eriksdotter (Galtung).
     «Sygrid Gunarsdotter» er Nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som hustru til Svale Jonsson, og datter av Gunnar Cane og Gyrid.

Børn af Svale Jonsson (Smør) og _____:

15.11.Inga Svalesdotter

Børn af Svale Jonsson (Smør) og Sigrid Gunnarsdotter (Kane):

16.11.Jon Smør (Svalesson), d. 1483
17.11.Boltild Svalesdotter
18.11.Inga Svalesdotter
12.7.
Ulvild Jonsdotter
     «Uluilde Jonsdotter» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som søster til Svale Jonsson og mor til Ingeborg.

Børn af Ulvild Jonsdotter og _____:

19.12.Ingeborg

Generation 5.

13.9.
Eiliv Jonsson
     Eiliv Jonsson, nevnt 1471-1512.1

Børn af Eiliv Jonsson og _____:

20.13.Jon Eilivsson
14.9.
Amund Jonsson
Død 15011.
     Amund Jonsson på Evje, død 1501.1

Gift _____1med

Anne Ottesdatter (Kane)
Død _____, Tønsberg.2.
     Datter af Otte.
     Anne Ottesdatter (Kane), nevnt 1514.1

Børn af Amund Jonsson og Anne Ottesdatter (Kane):

21.14._____
22.14._____
15.11.
Inga Svalesdotter
     «Inga Sualis frilledotter livsøre» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som Svale Jonssons frilledatter.

Børn af Inga Svalesdotter og _____:

23.15.Ingrid Siurdsdotter
24.15.Christin (Siurdsdotter)
16.11.
Jon Smør (Svalesson)
Død aug. 14833.
     «Her Joen Smør» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som sønn av Svale Jonsson - i tavlen synes året 1484 at være knyttet til Joen Smør.
     Den mægtige Hr. Jon Svalessøn Smør, Riksforstander, Ridder og Riksraad, døde uten at efterlate sig barn, - han druknet i august 1483 sammen med Hr. Einar Fluga ved Jarlsø ved Tønsberg.3
17.11.
Boltild Svalesdotter
     Nevnt 1476.1
     «Botilda, Her Peder Karsøns» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som datter av Svale Jonsson og mor til Anna gift med Oluf Bagge.

Gift _____1med

Per Karlsson
     Nevnt 1471-85.1

Børn af Boltild Svalesdotter og Per Karlsson:

25.17.Anna Persdotter
18.11.
Inga Svalesdotter
     «Inga» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som datter av Svale Jonsson.
     Inga Svalesdatter Smør, hvis efterslket forøvrig er uteladt paa stamtavlen da den var utdød da arvetvisterne begyndte, var gift med Hr. Guttorm Eyvindssøn.3

Gift _____3med

Guttorm Eyvindssøn
     Hr. Guttorm Eyvindssøn til Hananger, Ridder og Riksraad (nævnt mellem 1420 og 1450).3

Børn af Inga Svalesdotter og Guttorm Eyvindssøn:

26.18.Olav Guttormssøn
19.12.
Ingeborg
     Ingeborg, hvis Moder var Ulvilde Jonsdatter Smør.4
     «Ingebor» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som datter av Ulvild og mor til Berguit.

Gift _____med

Torleiv Ellingsson (Erlingsson)
     Torleiv Ellingsson (Erlingsson) opptrer første gang i Bergen 5 september 1420, da han deltar i klagebrevet fra Helgeland og Finnmark over russere og hedninger. I likhet med de andre mer eller mindre fremtredende brevutstederne, som kalles «gode mæn», representerte han disse landsdelene. Den 6. juli 1426 sitter han i en kommisjon i Bergen og dømmer om eierforholdet til Giskegodset, der han sikkert representerer den lokale kjennskapen til den nordligste delen av jordegodset. I dette brevet var han ikke blitt væpner. Det ble han innen 1432, da han, tydeligvis som sysselmann på Helgeland, tituleres «wapnær». I et brev fra Alstahaug 6. juli dette året kunngjør han at erkebiskop Aslak Bolt var blitt enige med almuen i Alstahaug prestedømme om terminvise fiskeleveranser til Nidaros domkapittel.5

Børn af Ingeborg og Torleiv Ellingsson (Erlingsson):

27.19.Peder Torleivsson (Oksehode i rosenkrans)
28.19.Sigrid Torleivsdotter
29.19.Bergit (Birgitte) Torleivsdotter

Generation 6.

20.13.
Jon Eilivsson
     Jon Eilivsson (Eiliv Jonssons frillesønn), nevnt 1514-1520.1

Gift _____1med

Sigrid Endridsdotter

Børn af Jon Eilivsson og Sigrid Endridsdotter:

30.20.Margrete Jonsdotter
21.14.
___________
     Sønn, død før 1514.1
22.14.
___________
     Sønn, død før 1514.1
23.15.
Ingrid Siurdsdotter
     «Ingerid Siursdotter» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som datter av Inga, Svale Jonssons frilledatter.
24.15.
Christin (Siurdsdotter)
     «Christin» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som datter av Inga, Svale Jonssons frilledatter.

Børn af Christin (Siurdsdotter) og _____:

31.24.Christin Andersdotter
25.17.
Anna Persdotter
     Anna Persdotter på Hatteberg, nevnt 1530-1540.1
     «hustro Anna hiun Oluff Bagge» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som datter av Boltilda og her Peder Karlssøn.
     Hustru Anna Pedersdatter til Hatteberg og Hananger, levet endnu 1518.3

Gift _____1med

Olav Bagge (Gunnarsson)
     Olav Nielssøn Bagge, Riksraad og lagmand paa Steig (død 1525); hans mor var Margreta Fartegnsdatter av Losna'ætten (se NST I, s. 19).3

Børn af Anna Persdotter og Olav Bagge (Gunnarsson):

32.25.Magdalena Olufsdatter (Bagge)
26.18.
Olav Guttormssøn
     Hr. Olav Guttormssøn til Hananger, Ridder og Riksraad, døde 1485 uten at efterlate sig barn. Skifte efter ham holdtes 12. september s. a. (D.N. I 945), nærmeste arving var hans moster, fru Botilda Svalesdatter. Botilda fik Hananger paa Lister og flere gaarder (det senere «Hananger gods»), men lot Olav's enke fru Ingegerd faa beholde godset til sin død (hun ble anden gang gift med Ridder og Riksraad Hr. Arald Kane, som ble dræpt 1496); efter hendes [Ingegerds] død faldt det imidlertid tilbake til fru Botildas arvinger.3

Gift _____3med

Ingegerd Erlendsdatter
     Ingegerd Erlendsdatter til Losna.3

[Gift 1° med Olav Guttormssøn; Gift 2° med Arald Kane (d. 1496)].
27.19.
Peder Torleivsson (Oksehode i rosenkrans)
     Ridder herr Peder Torleivsson, kjent 1468-1465(?). Tittelen ridder (ryddere) er tatt inn i brev fra Bergen 10 august 1465. Han tillegges våpnet (oksehode i rosenkrans, også i litteraturen kalt Kælingmule) i flere norske våpenbøker fra slutten av 1600-tallet og 1700-tallet.6
     Herr Per førte dette [våpnet] effter sine foreldre. Han må ha vært bror til hustru Sigrid og hustru Bergit.7

Børn af Peder Torleivsson (Oksehode i rosenkrans) og _____:

33.27.(ukjendt)
28.19.
Sigrid Torleivsdotter
     Hustru Sigrids bosted er ukjent. Hennes hovedlott lå i Råde i Østfold. Dette godset solgte hun på sine eldre dager, kanskje fordi hun hadde økonomiske problemer. I en dom fra Oslo lagting 28 januar 1576 mellom fru Adelus Benkestokk av Hananger, datter av Trond Benkestokk til Meløy, og Oluf Kår og hans medarvinger, i den langvarige tretten de hadde hatt om Skråtorp og Husebygårdene i Råde, opplyses det at hustru Sigrid Torleivsdotter (hustru Sigridt Tollesdatter) hadde solgt gården nedregården Skråtorp. Fru Adelus ble - som arving etter hustru Sigrid - tildømt gården. Hustru Adelus tapte derimot saken om øvre Skråtorp fordi Oluf Kårs skiftebrev var eldre enn hustru Adelus sitt (dvs skiftebrev etter hustru Sigrid). Hun [Adelus] krevde dessuten nordre, østre og vestregården i Huseby, men det er litt uklart hva som var utfallet, blant annet fordi det var tvil om hvilke Husebygårder hustru Adelus' skiftebrev omhandlet.8
     Hun [Sigrid] kan ha blitt meget gammel, og kan meget vel ha overlevd sin søstersønn, Torleiv Benkestokk.6
29.19.
Bergit (Birgitte) Torleivsdotter
     I en gammel slektstavle [se NST 36 (1997), s. 93] fra midten på 1500-tallet ses det at Trond Benkestokks [død 1558] far var Torleiv Benkestokk. Trond har sikkert selv vært slektstavlas informant. Torleivs mor tillegges navnet Bergiut. Navnet er sannsynligvis en uttalevariant av fornavnet Birgitte, og vi kan kanskje stave navnet Bergit. Bergit må ha inngått ekteskap med Trond Benkestokk senest ved begynnelsen av 1450-tallet, da [sønnen] Tord må ha vært født. Hun var ifølge tavla, som jeg [Tore H. Vigerust] fester stor lit til, datter av Ingeborg, en datter av Ulvilde Jonsdotter (Smør), ridderen herr Jon Smørs farsøster.9
     Torleiv Benkestokks mor, Bergit, førte våpnet oksehode i rosenkrans [fru Kirstin Trondsdotter Benkestokks anevåpen 1572]. Samme våpen ble ført av ridderen herr Peder Torleivsson, kjent 1468-1465(?).6

Gift _____4med

Trond Tordssøn Benkestok
     Søn af Tord (Trondsson? Jonsson?).
     I 1444 var han blitt medlem av Norges rikesråd. Den 4 desember deltok han i et riksrådsmøte i København og bekreftet kong Christoffers retterbot om de hanseatiske kjøpmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert rådsforsamling til stede, kun 12 personer, 5 geistlige og 7 verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer 6 og tituleres væpner. Rådet har ivaretatt den geografiske spredningen, kun det indre Østlandet, Nordlandene og Island mangler. Det er ikke så godt i bedømme Tronds funksjonsområde ut ifra sammenhengen, men det ser ut som han har representert høvedsmannen på Båhus, som mangler og ellers ville ha vært selvskreven.10
     Her stopper, i første omgang, hans politiske karriére. Det ville egentlig være merkelig hvis han var i live omkring 1456-58, da riksrådet ble omorganisert etter innbyrdeskrigen (som ble innledet ved juletider 1448) var avsluttet, uten å sitte i riksrådet. Vi vet at en del adelspersoner døde under kampene, og mange forsvant fra kildene. Men ingen av dem vi kjenner som støttet kong Karl Knutsson Bonde, ble utstøtt hvis de overlevde. Væpneren Trond Benkestokk, som nevnes i Bergen 1472-73, men som ikke var riksråd, burde derfor ha vært en helt annen person. Men ingen regel uten unntak. Trond hørte sannsynligvis til embedsmennene i Båhuslen som fulgte med herr Erik Sæmundsson inn i kong Karls parti, og var senere å regne som avsatt fra riksrådet. Om denne sammenhengen er riktig, har han sannsynligvis flyttet til Bergen etter at forliket kom i stand 1456.11
     I et skifte i bygården Ytre Galgen i Bergen 2 juni 1473, ble det inngått forlik mellom Trondr Benckestok, som også kalles Trond Tordsson, med sin sønn, Tord Trondsson, på den ene side, og tyskerne Hans Druckelmann og Wessel Busk på den andre side. De delte opp tomt og hus i Galgen seg i mellom. Interessant nok opplyses det at bygården Ytre Galgen, som sikkert var Trond og sønnen Tords bosted, tidligere ble kalt Tord Jonssons gård. De tyske kjøpmennene opptrådte her som kirkeverger på vegne av Vår Frue kirke, tyskernes sognekirke, som var de Benkestokkers egentlige motpart.12
     Tronds sønn, Tord Trondsson, var forøvrig myndig i 1473 og må være født senest 1453.13
     Hr. Trond Tordssøn Benkestok til Talgø (Finnø Prestegjeld i Ryfylke), Norges Riges Raad, nævnes 1444 i en Granskning om Udlændingers Handel i Bergen; var endnu 1472 Væbner og sad da i Trondhjem som Meddommer i en Arvesag.4
     To Sønner kjendes - Anders og Tord.4

Børn af Bergit (Birgitte) Torleivsdotter og Trond Tordssøn Benkestok:

34.29.Torleiv Benkestokk
35.29.Anders Benkestokk
36.29.Tord Trondsson Benkestokk

Generation 7.

30.20.
Margrete Jonsdotter
     Margrete Jonsdotter, nevnt 1548.1

Gift 1° _____1med

Peder

Gift 2° _____1med

Pål Hellesson
31.24.
Christin Andersdotter
     «Christin Andersdotter hiun Tosten» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som datter av Christin (Siurdsdatter).

Gift _____med

Tosten
     Nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], gift med Christin, og far til Christin Tostensdatter, Erik Ormssøns.

Børn af Christin Andersdotter og Tosten:

37.31.Christin Tostensdatter
32.25.
Magdalena Olufsdatter (Bagge)
     «Jomfru Magdalena» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som datter av Oluf Bagge og hustru Anna datter av Boltilda Svalesdotter.
     Jomfru Magdalena Olavsdatter arvet saa Hatteberg, Hananger og en mængde andet gods, blandt andet ogsaa arvegods fra Losna-ætten; hun var en av de største jorddrotter i sin tid. Da hun døde i 1547 efter lang tids sykelighet uten nære slektninger blev der proces mellem de forskjellige fjernere slektninger, som mente sig arveberettiget. Stamtavlen i A.M. (Arnamagnæanske samling) 333 fol. (se tavlen i NST 36 (1997), s. 93) knytter sig utvilsomt til denne strid.14
     I et brev av 20. september 1540 (D.N. I 1096, aaret 1540 nævnes i et citat i Den Norske Adels Joredbøker 1665 i RA) skjænker jomfru Magdalena sin kjære frænke Adelus Trondsdatter Benkestok Hananger og Hanangergodset, som hun hadde arvet efter sin mor. Trond Benkestok, hendes frænde og jomfru Adelus' far, samtykker i gaven.15
     Allerede tidligere hadde jomfru Magdalena disponert over sin hovedgaard Hatteberg, idet hun i et brev datert lørdag næst efter Kyndelsmesse 1535 [? 6. febr. 1535 ?] skænket denne til en anden fjern slektning, jomfru Anne Vincentsdatter Lunge, hvis morfar Hr. Nils Henrikssøn (Gyldenløve) var søn av Eline Nilsdatter Kane og saaledes tremenning av jomfru Magdalenas mor, hustru Anna Pedersdatter.15
33.27.
(ukjendt)

Børn af (ukjendt) og _____:

38.33.Peder
34.29.
Torleiv Benkestokk
     Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres Thorleif Benkestok som velbåren mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embede (i Sogn) og dessuten ha adelsrangen fra fødselen av.16
     Når Torleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavla [etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93].16
     Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk? Svaret på dette spørgsmålet er like vanskelig som for herr Anders. Vi vet ikke sikkert hvem hans far var; han kunne være en etterkommer etter Jon Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje sønnesønn. Han kunne også være sønn av Tord Trondsson, nevnt 1473. Det som taler imot dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tords eventuelle sønner ikke kan ha vært. Jeg [Tore H. Vigerust] vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders Benkestokk. Denne Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders passer derfor inn som en eldre [halv]bror av Torleiv Benkestokk. Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders' familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningen, at herr Anders og Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen.17

Gift _____med

Adelus Eriksdotter
     Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter.
     I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.18
     I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.19

Børn af Torleiv Benkestokk og Adelus Eriksdotter:

39.34.Trond Benkestokk, f. omkr. 1490, d. 1558
40.34.Anders Benkestok
35.29.
Anders Benkestokk
     Herr Anders Benkestokk. Første gang nevnt i 1480 da han ble innskrevet som student ved universitetet i Rostock. Etter hjemkomsten fra utenlandsstudiene fikk han en stilling som prest. Den 19 februar 1499 innvilget pave Alexander 6. en søknad fra herr Anders Benkestokk, som nå var prest i Bjørnør i Nidaros bispedømme, om at han skulle få lov til at slå sammen flere kirkelige embeder. Herr Anders hadde tidligere fått pavelige tillatelser til å være prest til tross for mangler ved sin fødsel. Den siste merknaden må bety at han var født utenfor ekteskap. Den latinske teksten kaller ham «Andrea Beniscok presbitero rectore parrochia ecclesie Biorne Nidrosiensis diocesis». Presten i Bjørnør var ofte samtidig kannik ved Nidaros domkirke. Om herr Anders var kannik før 1499 er slett ikke sikkert, men han må utvilsomt ha vært det senere. I 1549 oppgir vitner for Nidaros domkirkes kannikekollegium at herr Anders Benkestokk (Anders Benckestock) hadde vært kirkeverge ved domkirken og over stiftsgodset i Gauldal len i tiden etter herr Jens Jacobsson. Herr Jens Jacobssons funksjonstid var under erkebiskop Gaute, og også herr Anders innehadde kirkevergeembedet før erkebiskop Erik Walkendorf tiltrådte i 1510.13
     Hvor skal herr Anders plasseres genealogisk? Han har sikkert, som skikken var, studert ved en av landets katedralskoler før han starter studiene i Rostock. I 1480 bør han ha vært minst 18 år gammel. Vi kan ikke med sikkerhet si hvem hans far var, det kan ha vært Trond Tordsson Benkestokk, men også andre er mulige, for eksempel Jon Tordsson Benkestokk i Bergen.13
     Ingen Anders Benkestok er nevnt i kannikelistene for Trondheim Domkapitel år 1539 (Daae, Ludvig: Trondhjems Stifts geistlige historie. Trondheim 1863, s. 218f.) eller år 1540 (DN XII, s. 742).20
     Anders Trondssøn Benkestok, Student 1480 ved Rostocks Universitet, senere Kannik og Øconomus capituli i Trondhjem.4
     En yngre Anders Benkestokk er nevnt år 1572 i en fortegnelse over kannikegården [i Trondheim] og deres besittere (Daae, Ludvig 1863, s. 219f.): «Proviantgården som Hr Anders Benkestok har, som er oconomicus».21
36.29.
Tord Trondsson Benkestokk
     Tord (Trondssøn) Benkestok til Haraldseid (Skjolds Prestegjeld i Ryfylke).4
     Formentlig 2 Sønner - Trond og Anders. [Nej, Trond er sønn av Torleiv].4

Generation 8.

37.31.
Christin Tostensdatter
     Kristine Tostensdatter Vatne af Slægten Smør.22
     «Christin Tostensdotter hiun Erich Ormsøn» er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som Christin Tostensdotter, Erik Ormssøns.

Gift _____med

Erik Ormsen
Død 7 mai 156423.
     Søn af Orm Eriksen og Astrid Ormsdatter.
     Væpner Erik Ormsson (Orm), død 7. mai 1564.23

Børn af Christin Tostensdatter og Erik Ormsen:

41.37.Anna Eriksdatter (Orm)
42.37.Elin Eriksdatter (Orm)
43.37.Erik Eriksson (Orm)
38.33.
Peder

Børn af Peder og _____:

44.38.Elling Pedersson (Oxe), d. 1580
39.34.
Trond Benkestokk
Født omkring 14904.
Død 14 feb. 15584, begravet _____, Domkirken i Bergen.4.
     Slektens best kjente medlem er Trond Benkestokk (Torleivsson). Trond nevnes fra 1525 til sin død 14. februar 1558. Fornavnet ble normalt skrevet Trondh, Trond eller Trund. Tituleres av våpen 1534, væpner 1532-1547, kanskje ennå i 1550-årene, ærlig og fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, gode mann 1541, fattig riddersmandsmand av Nordland 1541, riddermandsmand 1547 (ikke lenger fattig), av herr Claus Bille omtalt som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls» 1541. At adelstitlene ikke er blitt tildelt ham, men arvet, går frem av titulaturene velbyrdig mann 1541, ærlig og velbyrdig mann 1557 og velboren mann (welgeboeren man) 1543. Titlene som oppgir byrd, dvs rang og stand vunnet ved fødsel, var mer eksklusive enn væpnertittelen.24
     I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher Huitfeldts fravær.25
     Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø (Rødø Prestegjeld, Nordland), Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hananger i Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523 med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Søndmøre Len. 1555 Foged paa Bergenhus.4
     Skiftet efter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570 [Se skiftet i Wilhelmine Brandts bok].4

Gift _____4med

Anna Jonsdatter (Haar)
Død 27 nov. 15694, begravet _____, Domkirken i Bergen.4.
     Datter af Jon Olufssøn (Haard).
     Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.).4
     «Sal. Trond Benkestoks Efterleverske, Anna (Jonsdatter), døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 30te Novbr. vart hun hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede.» (N. Mag. I, 363).26

Børn af Trond Benkestokk og Anna Jonsdatter (Haar):

45.39.Jon Trondsøn Benkestok
46.39.Berete Trondsdatter Benkestok
47.39.Adelus Trondsdatter Benkestok, f. omkr. 1530, d. 1604
48.39.Kirstine Tronsdatter Benkestok, d. 1572, Helgeland.
49.39.Brynhilda Trondsdatter Benkestok, d. 1567, Nordmør.
50.39.Tord Trondssøn Benkestok, d. 1587
40.34.
Anders Benkestok
     Anders Benkestok antages at være en Broder af Trond (Tordssøn) Benkestok og hvis Datter siges at være Adelus Andersdatter Benkestok.27
     Han er vel identisk med den Anders Benkestokk som er nevnt år 1572 i en fortegnelse over kannikegården [Trondheim domkapitel] og deres besittere (Daae, Ludvig: Trondhjems Stifts geistlige historie. Trondheim 1863, s. 219f.): «Proviantgården som Hr Anders Benkestok har, som er oconomicus».21

Børn af Anders Benkestok og _____:

51.40.Adelus Andersdatter Benkestok
52.40._____

Generation 9.

41.37.
Anna Eriksdatter (Orm)
     Nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som datter av Erik Ormssøn og Christin Tostensdatter, samt gift med her Jon Guttormsson fordum biskop.

Gift _____med

Jon Guttormsson
     Bisp af Stavanger.22
42.37.
Elin Eriksdatter (Orm)
     Nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som datter av Erik Ormssøn og Christin Tostensdatter.

Gift _____med

John Gautesen Smør

Børn af Elin Eriksdatter (Orm) og John Gautesen Smør:

53.42.Gro Jonsdatter (Dahl), d. eft. 1624
43.37.
Erik Eriksson (Orm)
     Nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som sønn av Erik Ormssøn og Christin Tostensdotter.

Gift _____med

Magdalena Kristoffersdatter
     Datter af Kristoffer Trondsen og Karen Knutsdatter (Skanke).

Børn af Erik Eriksson (Orm) og Magdalena Kristoffersdatter:

54.43.Anna Eriksdatter Orm
44.38.
Elling Pedersson (Oxe)
Død 17 mai 158028.
     Elling Pedersen (Oxe) nevnes som sogneprest her [Rødø] i 1540 i en kannike liste [DN XII, s. 597]. Også nevnt her i 1566 da kongen tilla ham inntektene av Rødø kirke [NRR I, s. 531]. Bang sier at han tok avskjed i 1576.28
     I et tillegg i Gunnerus prestelister heter det at tre av de første prestene i Helgeland skal ha vært adelige, dette gjaldt Hr Oluff Andersen i Brønø, Hr Nils Jensen på Alstadhaug og Hr Elling Oxe. Det er trolig fra denne kilden at familien tillegges navnet Oxe. Et annet moment er at hans segl, som kannik i 1535, viser et oksehode med bokstavene EP (DN XI. 628).28

Gift 1° _____29med

Berete Trondsdatter Benkestok
     Datter af Trond Benkestokk og Anna Jonsdatter (Haar).
     Berete Trondsdatter Benkestok, død uden Børn, før Skiftet efter hendes Forældre afholdtes i 1570, eftersom hun ikke nævnes der.30
     Hun siges at have været gift med Elling Oxe, der i gamle Optegnelser anføres som Sogneprest "til Bodø", hvilket sidste visseligen er feilagtigt, idet der, saavidt vides, aldrig har været nogen Prest af dette Navn til Bodø, men derimod til Rødø, og her foreligger saaledes vistnok en letforstaaelig Forvexling eller Skrivefeil med Hensyn til Stedsnavnene Bodø og Rødø.29

Gift 2° _____med

Karen (Karine) Torstensdatter
Død 159528.
     «Anno 1595 døde s(alig) Hustrue Karene Torstensdatter, s. M. Elling Pedersøns Hustru.»29

Børn af Elling Pedersson (Oxe) og Karen (Karine) Torstensdatter:

55.44.Peder Ellingsen, d. 1612
45.39.
Jon Trondsøn Benkestok
     Jon Trondsøn Benkestok til Melø; nævnes ved sin Søster Brynhildas Bryllup [1565]; mødte 1570 paa Skiftet efter Forældrene, men var død 1593. Skifte efter ham 1599 [Se skiftet i Wilhelmine Brandts Bok om Benkestok].4

Gift _____31med

Birgitte Nielsdatter
     «En ufri (uadelig) Kvinde», der 1599 levede i Ægteskab med Hr. Jens Christensen "Læsemester" i Bergen.31

[Gift 1° med Jon Trondsøn Benkestok; Gift 2° med Jens Christensen].

Børn af Jon Trondsøn Benkestok og Birgitte Nielsdatter:

56.45.Torlof (Tollef) Benkestok, d. 1622
57.45.Anders Benkestok
58.45.Trond Benkestok, d. 1626
59.45.Johan Benkestok
60.45.Anna Benkestok
61.45.Tord Benkestok
62.45.Christopher Benkestok, f. eft. 1579
63.45.Niels Benkestok
64.45.Margrethe Benkestok, f. omkr. 1588, Meløy.
46.39.
Berete Trondsdatter Benkestok
     Berete Trondsdatter Benkestok, død uden Børn, før Skiftet efter hendes Forældre afholdtes i 1570, eftersom hun ikke nævnes der.30
     Hun siges at have været gift med Elling Oxe, der i gamle Optegnelser anføres som Sogneprest "til Bodø", hvilket sidste visseligen er feilagtigt, idet der, saavidt vides, aldrig har været nogen Prest af dette Navn til Bodø, men derimod til Rødø, og her foreligger saaledes vistnok en letforstaaelig Forvexling eller Skrivefeil med Hensyn til Stedsnavnene Bodø og Rødø.29

Gift _____29med

Elling Pedersson (Oxe)
Død 17 mai 158028.
     Søn af Peder.
     Elling Pedersen (Oxe) nevnes som sogneprest her [Rødø] i 1540 i en kannike liste [DN XII, s. 597]. Også nevnt her i 1566 da kongen tilla ham inntektene av Rødø kirke [NRR I, s. 531]. Bang sier at han tok avskjed i 1576.28
     I et tillegg i Gunnerus prestelister heter det at tre av de første prestene i Helgeland skal ha vært adelige, dette gjaldt Hr Oluff Andersen i Brønø, Hr Nils Jensen på Alstadhaug og Hr Elling Oxe. Det er trolig fra denne kilden at familien tillegges navnet Oxe. Et annet moment er at hans segl, som kannik i 1535, viser et oksehode med bokstavene EP (DN XI. 628).28

[Gift 1° med Berete Trondsdatter Benkestok; Gift 2° med Karen (Karine) Torstensdatter (d. 1595)].
47.39.
Adelus Trondsdatter Benkestok
Født omkring 153029.
Død 1604-160729.
     Adelus Trondsdatter Benkestok til Hananger og Lunde (se Slægten Bernhoft), f. omkr. 1530, levede 1604; men var død 1607.29
     Ved Skiftet efter Forældrene 1570 arvede hun flere Gaarde i Bergen "med Grunde og Kaalgaardgrunder" foruden en hel Del Jordegods.29
     Ifølge Gavebrev af 26. mai 1540 "undte og gav Jomfrue Magdalene Olufsdatter Bagge til Hatteberg sin kjære Frænke Adelus Trondsdatter Benkestok hele Hananger og Hananger Gods i Lister Lehn, saameget som havde fulgt hendes Moder og hende, sig til Hjælp og Ophold og sin Dannemand, hvem hende forføyer, hende og hendes Arvinger til evindelig Odel og Eiendom".29

Gift omkring 155032 med

Christopher Erikssøn (Bernhoft)
Død 156332, begravet 27 mai 1563, Domkirken i Bergen.32.
     (Søn af Erik Hanssøn og Maren Eriksdatter Rostvig.)32
     Christoffer Eriksson (Bjørnehode) til Hananger.33
     Slotshøvidsmand Christopher Erikssøn (Bernhoft), f. paa Fyen ca. 1520, død paa Jæderen 1563, begr. i Bergens Domkirke 27. mai s. A. i Benkestokkernes Begravelse.32
     Han var forlenet med Bakke Kloster (ved T.hjem) og boede der indtil 1556, da han forlenedes med Stenvigsholm Slot, som han havde indtil 1560, da hans Svoger Axel Gyntersberg overdroges samme Forlening.32
     I 1561 kaldes han Christopher Erikssøn til Hananger. Hans Slægtning Lagmand Peder Hansen Schønnebøl i Stegen m. fl. førte en vidløftig Proces med ham om hans Hustrus Adkomstret til endel Jordegods, hvorom haves et Domsbrev, dateret 17. aug. 1557, af Kansler P. Huitfeldt, Ch. Walkendorff paa Bergenhus, samt "Lagmændene Sønden- og Nordenfjelds, tilforordnede af Kongen at sidde i Rette i Bergen". Her heder det: "Kom da for dem paa Raadstuen ærlig og velbyrdig Mand Christopher Eriksøn og fremlagde Sal. Jomfru Magdalena Olufsdotters Gavebref fra 1540 til Jomfru Adelus Tronsdatter, hvem bemeldte Christopher Erikssøn har til sin Ægtehustru, og berettede, at efterdi hans kjære Hustrues Fader, Trund Benkestok og Erik Ormssøn ere komne overens om Smør-Gods, og dem er gjort Brev imellem, af hvem han Hananger Gods skal æske, hvilket han mener at være af Smørs-Gods; thi kjendes for Ret, at forne Christopher skal efter Trund Benkestok frelseligen annamme forskrevne Hananger og Hananger Gods, og ej Erik Ormsøn eller hans Arvinger" o.s.v. (Saml. til d. N. F. Sp. og Hist. IV. 596.)32
     Christopher Eriksøn og Hustru havde en Søn, der døde ganske ung 4. mai 1562, begr. i Bergens Domkirke 6. mai.32
48.39.
Kirstine Tronsdatter Benkestok
Død 21 feb. 1572, Torget, Helgeland.32, begravet _____, Brønø Kirke.32.
     Hendes, Mandens og Børnenes Billeder var tidligere at se paa en stor Tavle i Brønø Hovedkirke. Hun var iført en lang, sort Kjole med spettede Ærmer, Krave om Halsen og en Guldkjæde firedobbelt nedover Brystet, samt to Smykker. Paa Hovedet en liden rund, rød og hvid spettet Hue.32

Gift _____32med

Axel Henrichssøn Gyntersberg
Død 1588, Torget, Helgeland.32.
     Axel Henrichssøn Gyntersberg (eller Gyntelberg), af pomersk adelig Slægt, død 1588 paa Torget paa Helgeland, hvormed han var forlenet siden 1574. Tidligere havde han havt Stenvigsholm til Forlening [fra 1560, efter hans Svoger Christopher Erikssøn]. Han omtales ved Svigerinden Brynhilda Benkestoks Bryllup [år 1565] samt paa Skiftet efter Svigerforældrene [år 1570].32
     10 Børn.32
49.39.
Brynhilda Trondsdatter Benkestok
Død 12 sep. 1567, Nordmør.32.
     Brynhilda Trondsdatter Benkestok, død paa Nordmør 12. sept. 1567 - uden at efterlade sig Børn ilive, som det vil sees af Moderens Skifte.32

Gift 26 aug. 1565, Bergen.32 med

Erik Hanssøn Schønnebøl
Født omkring 1530, Fyen.32.
Død omkring 159532.
     Foged i Nordmør og Vesteraalen.32
     Af Hist. Tidsskr. II. IV. B. Side 189 og flg., fremgaard, at han 1561 i Middelfart lod optage Thingsvidne om sit Adelskab, foretog derefter Reiser til England, Frankrig og Spanien, til Middelhavet, Malaga og Sicilien, tog derefter til Norge, hvor han 156.-1575 var Foged paa Nordmøre, 20. dec. 1575 - 15. juni 1579 i Vesterålen og Lofoten (da Fogderiet henlagdes under Bergen).34
     Ligeledes meddeles paa ovennævnte Sted [Hist. Tidsskr.], at han var Forfatter af "en Beskrivelse over Lofoten og Vesteraalen" fra 1591, ligesom der gjengives et Brev fra ham til Statholder Axel Gyldenstierne, skrevet i Vesteraalen 1591, Juledag. Sidstnævnte skal selv have tilføiet paa Foden af Brevet: "Thenne Erick Hanssøn er Peder Hanssøns broder, som er laugmandt udij Finmarcken och en godt throfast mandt."35
     I Norske Rigsregistranter II. B. kaldes han feilagtig "Erik Hansen Bernhoft", rimeligvis fordi hans Moder skal have tilhørt en Slægt af dette Navn. I 1581 19. mai nævnes han som Kautionist for Svogeren Jon Benkestok til Melø og kaldes da "Erik Hanssøn til Vig". Foruden den Formue, han fik ved sit Giftermaal i 1565, tilfaldt ham ogsaa ved Svigermoderens Død adskilligt Jordegods i Bergens Stift, der opregnes i Skiftet af 6. sept. 1570 [Se Wilhelmine Brandt bok om Slægten Benkestok].35
50.39.
Tord Trondssøn Benkestok
Død 13 sep. 158727.
     Tord Trondssøn Benkestok til Jordanger. Han var 1570 nærværende paa Skiftet efter Forældrene, blev 1578-79 forlenet med Salten Len og 1583 Lagmand i Stegen.27
     Hans Børn antages at være Trond, Brynhilda og Anna.27

Gift _____27med

Jensdatter (Skjolderbaand)
     En Datter af Jens Pedersen til Bro (nuværende Svanø i Søndfjord).27

Børn af Tord Trondssøn Benkestok og Jensdatter (Skjolderbaand):

65.50.Trond Benkestok
66.50.Brynhilda Benkestok
67.50.Anna Benkestok
68.50.Maren Tordsdatter
51.40.
Adelus Andersdatter Benkestok
     Adelus Andersdatter Benkestok, som var gift med Lagmand i Trondhjem Henrik Jørgensen Staur, død 1609.27

Gift _____med

Henrik Jørgensen Staur
Død 1609, Trondhjem.36,37.
     Søn af Jørgen Pedersen Staur og Margrethe Kristoffersdatter.
     Død maj/juni 1609 i Trondhjem. Efter i flere aar at have været foged i Romsdalen fik han af befalingsmanden paa Trondhjem gaard, Christen Friis til Borreby, expentanse paa Trondhjems lagmandsembede, paa hvilket han 27. juli 1589 ogsaa modtog kgl. confirmation. Fra 6. dec. 1597 var han tillige lagmand i Jemteland.37

Børn af Adelus Andersdatter Benkestok og Henrik Jørgensen Staur:

69.51.Karen Henriksdatter Staur, d. 1612, Renskloster ved Trondhjem.
52.40.
___________

Børn af _____ og _____:

70.52.Jon Benkestok
71.52.Thørne (Thørres, Tørres, Tørris, Tore?) Knudsen, d. omkr. 1620

Kilder og Noter
1Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 26
2D.N. XI.409
3Henning Sollied (1907-45): Ænes'ætten og Galtung'erne., s. 161. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930): 153-167
4Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok (Chria. 1904; Oslo 1997), s. 4
5Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 28-29
6Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 30
7Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 30-31
8Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 29-30
9Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 22
10Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 13
11Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 13-14
12Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 16
13Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 17
14Henning Sollied (1907-45): Ænes'ætten og Galtung'erne., s. 161-162. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930): 153-167
15Henning Sollied (1907-45): Ænes'ætten og Galtung'erne., s. 163. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930): 153-167
16Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 18
17Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 19
18Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 18-19
19Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 20
20Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 10
21Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 12
22Mandrup D. Hjeltnæs: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev [Hardanger, 1885], s. 105
23Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVII (1959), s. 157
24Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 33-34
25Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 33
26Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok (Chria. 1904; Oslo 1997), s. 301
27Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok (Chria. 1904; Oslo 1997), s. 10
28Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 284
29Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok (Chria. 1904; Oslo 1997), s. 7
30Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok (Chria. 1904; Oslo 1997), s. 6
31Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok (Chria. 1904; Oslo 1997), s. 5
32Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok (Chria. 1904; Oslo 1997), s. 8
33Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s. 37
34Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok (Chria. 1904; Oslo 1997), s. 8-9
35Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok (Chria. 1904; Oslo 1997), s. 9
36død maj/juni 1609.
37S.H. Finne-Grønn: Abel : den store Mathematikers Slegt (Kria. 1899)., s. 10